Ketil
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.318
- Antall liker
- 891
Det kan virke som om mange hifi-produsenter har rørlyd som et ideale for utviklingen av sine produkter. F.eks. da PS Audio utviklet sine BHK forsterkere var dette i utgangspunktet tenkt som rene transistorforsterkere. Men da sjefsdesigner Paul McGovan satte seg ned og sammenlignet sine foreløpige kreasjoner med hifi-guru Bascom King sine rørforsterkere ble konklusjonen at transistor ikke nådde opp i sammenligning med rør. Responsen til den godeste Paul fra Bascom var "why don't you put some tubes in there". Og som sagt så gjort så ble det som var tenkt som transe-forsterkere til delvis rør-hybrider med Bascom King sine initialer.
Jeg hadde BHK-forsterkerne i noen år før jeg nå byttet dem inn i en Boulder 866 integrert forsterker. Sistnevnte har hverken rør innebygget eller reklamerer med noen form for rørlyd. Etter noen ukers lytting er inntrykket mitt en forsterker med lite egenlyd som låter veldig stille. Dette relaterer jeg til lav forvrengning og høy oppløsning. I sammenligning vil jeg si at BHK-settet var mer orientert mot kropp, fylde og tekstur. Og kanskje også et lydbilde med større rom og mer tredimensjonalitet. Hva man foretrekker blir litt smak og behag.
Likevel slår det meg at mange Hifi-produsenter profilerer seg på en slags house-sound. Et slags type lyd som man ønsker skal forbindes med ens egne produkter. Og som gjerne skal forsterkes gjennom den visuelle utformingen av produktene. Slik som f.eks. McIntosh sounden forsterkes gjennom sin særegne design.
Det jeg lurer på er om rørlyd i denne sammenheng blir et uttrykk for det mytiske ved Hifi. Tanken om det forgangne der alt var mye bedre, og alt var mer musikalsk. Og at mange Hifi-produsenter spiller på denne myten og bevisst designer produktene sine i samsvar med denne myten, heller enn å fokusere på den rent tekniske ytelse. Eller som Paul McGovan også sier; vi designer apparatene våre på samme måte som en kokk designer sine matretter; ved å tilsette forskjellige ingredienser til retten har en smakfull blanding.
Spørsmålet blir om fokuset på å designe produkter opp mot en spesiell type sound der rørlyd er det mytiske ideal, hindrer en teknologisk utvikling mot rent teknisk bedre produkter. Det var ihvertfall dette som slo meg etter å ha lyttet en stund på Boulder forsterkeren, da denne fremsto som et rent teknisk fremskritt i forhold til andre forsterkere jeg har hatt i forhold til egenskaper som lav forvrengning og høy oppløsning. Spørsmålet mitt ble da hvorfor man skal designe Hifi med en spesiell sound, hvis det kan gjøres bedre ved å fokusere kreftene mot å designe noe som er teknisk bedre? Eller hva tenker andre?
Jeg hadde BHK-forsterkerne i noen år før jeg nå byttet dem inn i en Boulder 866 integrert forsterker. Sistnevnte har hverken rør innebygget eller reklamerer med noen form for rørlyd. Etter noen ukers lytting er inntrykket mitt en forsterker med lite egenlyd som låter veldig stille. Dette relaterer jeg til lav forvrengning og høy oppløsning. I sammenligning vil jeg si at BHK-settet var mer orientert mot kropp, fylde og tekstur. Og kanskje også et lydbilde med større rom og mer tredimensjonalitet. Hva man foretrekker blir litt smak og behag.
Likevel slår det meg at mange Hifi-produsenter profilerer seg på en slags house-sound. Et slags type lyd som man ønsker skal forbindes med ens egne produkter. Og som gjerne skal forsterkes gjennom den visuelle utformingen av produktene. Slik som f.eks. McIntosh sounden forsterkes gjennom sin særegne design.
Det jeg lurer på er om rørlyd i denne sammenheng blir et uttrykk for det mytiske ved Hifi. Tanken om det forgangne der alt var mye bedre, og alt var mer musikalsk. Og at mange Hifi-produsenter spiller på denne myten og bevisst designer produktene sine i samsvar med denne myten, heller enn å fokusere på den rent tekniske ytelse. Eller som Paul McGovan også sier; vi designer apparatene våre på samme måte som en kokk designer sine matretter; ved å tilsette forskjellige ingredienser til retten har en smakfull blanding.
Spørsmålet blir om fokuset på å designe produkter opp mot en spesiell type sound der rørlyd er det mytiske ideal, hindrer en teknologisk utvikling mot rent teknisk bedre produkter. Det var ihvertfall dette som slo meg etter å ha lyttet en stund på Boulder forsterkeren, da denne fremsto som et rent teknisk fremskritt i forhold til andre forsterkere jeg har hatt i forhold til egenskaper som lav forvrengning og høy oppløsning. Spørsmålet mitt ble da hvorfor man skal designe Hifi med en spesiell sound, hvis det kan gjøres bedre ved å fokusere kreftene mot å designe noe som er teknisk bedre? Eller hva tenker andre?