- Ble medlem
- 15.06.2007
- Innlegg
- 1.177
- Antall liker
- 571
Nå har jeg lest om HiFi igjen, og som vanlig brukes ord som nøytralitet og at alt låter så naturlig etc...
Nå må vi HiFi folk en gang for alle slutte å lyve for oss selv, det er intet naturlig og nøytralt med lyden vi etterstreber, som regel er det slik at dess lenger vi strekker det jo mer unaturlig låter det gjerne. I alle fall blir jo en sammenligning hvor naturlige stemmer og lyden fra virkelige instrumenter blir referansen totalt villedende.
Samtlige av oss hører naturlige lyder hver eneste dag, om ikke lyden av et instrument eller noen som synger så i alle fall i form av folk som snakker, fugler som kvitrer, glass som knuses etc. Vi omringes av lyder som ikke kan bli mer naturlig, altså perfekte lyder dersom det naturlige skal være referansen.
Og man skulle tro det var referansen til dem som beskriver den naturlige lyden, og som benytter uttrykk som "det var som om Kari Bremnes stod foran meg" (for å beskrive hvor bra det låt).
Ville de samme personene vært fra seg av beundring over lyden over stemmen min, dersom jeg stod og snakket med dem? Neppe!! Men en stemme som snakker, introen til en låt, da kan de plutselig være over seg av begeistring over stemmegjengivelsen, fordi det visstnok skal låte så naturlig... Altså, det helt naturlige imponerer dem ikke lydmessig, illusjonen derimot gjør...
Samme ville det være med Sissel Kyrkjebø syngende foran enn i levende live, stemmepakten ville nok mange latt seg imponere av, men lyden derimot... Alt blir så mye "larger than life" på et stereoanlegg, og det er jo det vi etterstreber, lar oss begeistre av og vil ha... Men være så snill folkens, ikke bruk det naturlige og nøytrale som sammenligning, det vil være å lyve for oss selv...
---
Jeg skal innrømme det, er ikke en gang flau over det, jeg liker og vil ha det unaturlige. Det naturlige låter kjedelig og kjipt til sammenligning, langt fra like spennende da det mangler så mye av alt som jeg ønsker fra et stereoanlegg. Ja takk, til å kunne høre drøvelen vibrere og masse annet som ikke er der når man hører naturlige stemmer, eller instrumenter for den saks skyld. Stereoanlegg kan få frem detaljer man ikke får med seg fra en vanlig gitar eller et piano, og jo mer det blir dess løsere sitter gjerne superlativene blant HiFi-interesserte som vil ha illusjonen (det som er vesentlig større enn virkeligheten).
Vi vil ha det i stereo også, størrelsen på Sissel Kyrkjebø stående foran oss blir liten og veldig retningsbestemt sammenlignet med at man skal føle seg som en liten flue fremfor munnen hennes... Ja, jeg har hørt Sissel Kyrkjebø på over to meter høye høyttalere stående på hver side i et demo-rom, med gudene vet hvor mange elementer det var fra gulv til nesten taket (og stemmen hennes kom jo fra to kanter)... For å si det forsiktig, hun ble diger og jeg som veier godt for mye ble veldig liten... Og selvfølgelig var lyden larger then largest, altså langt fra det naturlige.
Så hvorfor lyver vi for oss selv, og snakker om det naturlige som referanse? Kan vi ikke bare slutte med det først som sist, og snakke om at vi liker lyden fordi den ikke er naturlig og fordi den nettopp er fjern fra virkeligheten. La oss bli ærlige med oss selv, og ikke gjenta løgnaktige fraser som rett og slett blir latterlige om man tenker litt over dem.
Det er lov å like det unaturlige, og takk og lov for at mitt stereoanlegg låter godt forskjellig fra det naturlige. Er nemlig det jeg vil ha, og jeg er tilfreds med hvordan det låter her og synes det er helt suverent. Være stolt av å søke mot det unaturlige dere også, intet å skjemmes over det, slutt heller å late som om det er det naturlige som er malen når det jo ikke er tilfellet.
Nå må vi HiFi folk en gang for alle slutte å lyve for oss selv, det er intet naturlig og nøytralt med lyden vi etterstreber, som regel er det slik at dess lenger vi strekker det jo mer unaturlig låter det gjerne. I alle fall blir jo en sammenligning hvor naturlige stemmer og lyden fra virkelige instrumenter blir referansen totalt villedende.
Samtlige av oss hører naturlige lyder hver eneste dag, om ikke lyden av et instrument eller noen som synger så i alle fall i form av folk som snakker, fugler som kvitrer, glass som knuses etc. Vi omringes av lyder som ikke kan bli mer naturlig, altså perfekte lyder dersom det naturlige skal være referansen.
Og man skulle tro det var referansen til dem som beskriver den naturlige lyden, og som benytter uttrykk som "det var som om Kari Bremnes stod foran meg" (for å beskrive hvor bra det låt).
Ville de samme personene vært fra seg av beundring over lyden over stemmen min, dersom jeg stod og snakket med dem? Neppe!! Men en stemme som snakker, introen til en låt, da kan de plutselig være over seg av begeistring over stemmegjengivelsen, fordi det visstnok skal låte så naturlig... Altså, det helt naturlige imponerer dem ikke lydmessig, illusjonen derimot gjør...
Samme ville det være med Sissel Kyrkjebø syngende foran enn i levende live, stemmepakten ville nok mange latt seg imponere av, men lyden derimot... Alt blir så mye "larger than life" på et stereoanlegg, og det er jo det vi etterstreber, lar oss begeistre av og vil ha... Men være så snill folkens, ikke bruk det naturlige og nøytrale som sammenligning, det vil være å lyve for oss selv...
---
Jeg skal innrømme det, er ikke en gang flau over det, jeg liker og vil ha det unaturlige. Det naturlige låter kjedelig og kjipt til sammenligning, langt fra like spennende da det mangler så mye av alt som jeg ønsker fra et stereoanlegg. Ja takk, til å kunne høre drøvelen vibrere og masse annet som ikke er der når man hører naturlige stemmer, eller instrumenter for den saks skyld. Stereoanlegg kan få frem detaljer man ikke får med seg fra en vanlig gitar eller et piano, og jo mer det blir dess løsere sitter gjerne superlativene blant HiFi-interesserte som vil ha illusjonen (det som er vesentlig større enn virkeligheten).
Vi vil ha det i stereo også, størrelsen på Sissel Kyrkjebø stående foran oss blir liten og veldig retningsbestemt sammenlignet med at man skal føle seg som en liten flue fremfor munnen hennes... Ja, jeg har hørt Sissel Kyrkjebø på over to meter høye høyttalere stående på hver side i et demo-rom, med gudene vet hvor mange elementer det var fra gulv til nesten taket (og stemmen hennes kom jo fra to kanter)... For å si det forsiktig, hun ble diger og jeg som veier godt for mye ble veldig liten... Og selvfølgelig var lyden larger then largest, altså langt fra det naturlige.
Så hvorfor lyver vi for oss selv, og snakker om det naturlige som referanse? Kan vi ikke bare slutte med det først som sist, og snakke om at vi liker lyden fordi den ikke er naturlig og fordi den nettopp er fjern fra virkeligheten. La oss bli ærlige med oss selv, og ikke gjenta løgnaktige fraser som rett og slett blir latterlige om man tenker litt over dem.
Det er lov å like det unaturlige, og takk og lov for at mitt stereoanlegg låter godt forskjellig fra det naturlige. Er nemlig det jeg vil ha, og jeg er tilfreds med hvordan det låter her og synes det er helt suverent. Være stolt av å søke mot det unaturlige dere også, intet å skjemmes over det, slutt heller å late som om det er det naturlige som er malen når det jo ikke er tilfellet.
