Med andre ord kan man fint få bra lyd med transparent elektronikk hvis man har løst problemene i høyttaler/akustikk enden. Hvis man derimot ikke greier å fikse problemene i høyttaler/akustikk enden, blir løsningen å krydre/justere elektronikken for å kompensere for problemer som oppstår senere i lydkjeden. Og da var man jo inne på disse rørene igjen.
Veldig mye ligger der. I tillegg har vi selvsagt også kvaliteten på innspillingene som vi ikke får gjort noe med. Men jeg opplever i alle fall for min del at jo mindre feil anlegget har, jo bedre takler det alle typer innspillinger i den grad at man kan lytte til de uten at det låter ubehagelig. Derimot låter fremdeles enkelte innspillinger bassfattige, har dårlig dynamikk eller kan låte litt kjedelige.
Som tidligere nevnt så er transparent elektronikk svært viktig verktøy for undertegnende i utvikling av høyttalere. Det blir som og sette flombelyset på hvor skavanker og avvik i konstruksjonen kommer mye tydeligere frem sammenlignet med elektronikk med hørbar forvrengning. Og dermed oppdager man det lettere og kan jobbe med å fjerne det.
Så i utvikling vil jeg påstå at det svært viktig hvis man skal bevege seg videre og kanskje det er det du stiller deg spørsmål om?
Det samme med miksing og mastering. At svakheter i f.eks mikrofonteknikk, en falsk tone eller opptaksrommets akustikk kommer tydeligere frem er bra og nødvendig. Det er slik det bør være for å forbedre sluttproduktet.
Nå det kommer til avspilling hos den audiofile, så tenker jeg at det blir noe annerledes og her vil your mileage vary. For det første har de fleste høyttalerkonstruksjoner som introduserer ganske betydelig med feil. Og for det andre har de rommet de har har og de færreste får gjort så mye med det. Så her får vi dermed variasjoner i hva som fungerer best.
For en som vil bruke mye tid på å perfeksjonere i både i forhold til høyttaleroppsett, bruk av DSP til
fornuftig bruk av EQ med tilpasning av frekvenskurve til avstand og har mulighet til å jobbe med lytterommet, så er det veldig sannsynlig at man kommer frem til at transparent elektronikk vil fungere svært bra og det er ikke bruk for noe annet. Det ser jo vi i grunnen hos mange DIYere meg egne lytterom. Men de færreste befinner jo seg her.
Tror derimot at når det kommer bedre kommersielle høyttalerkonstruksjoner, så vil vi se at flere og flere ender opp med transparent elektronikk og føler mindre behov for å legge til/trekke fra noe. Men rommene klarer vi aldri å frigjøre oss helt ifra og innspillinger varierer, så rørutstyr og annen elektronikk med hørbar forvrengning vil nok være populært blant flere i lang tid selv om man riktig nok kan emulere digitalt diverse typer forvrengning meget godt i dag. Men det er jo ikke det samme som og ha en forsterker med f.eks flotte glødende lamper og mulighet til å endre lyden ved og fysisk skifte på rør.
Uansett er det min mening bastante meninger i den eller annen retningen blir bom. Man må se hele bildet. Det vitner om bl.a mangel på fortåelse av rommets innvirkning og variasjon i innspillinger hvis man hevder at elektronikk skal være transparent. Og det vitner også om mangel på forståelse av helheten dersom man påstår hardnakket at en "SET låter best".