Diverse Er fokuset på rørlyd til hinder for teknologisk utvikling innen hifi?

[Ketil]

Ja du har sikkert hørt forskjeller men den har altså neppe noe med «statisk «målt forvregning og frekvensgang å gjøre . Og høyttaleren har alltid større feil enn en forsterker som ikke klipper. Jeg syns også jeg liker en forsterker bedre enn en annen , men uten nivåmatchet A/B testing kan jeg ikke være sikker på at det er reelt. Men en mulig forklaring forskjellen man hører er jo hvordan forsterkeren takler dynamiske transienter En klasse A forsterker vi da oppføre seg anderledes enn en A/B , siden A trekker samme strøm fra strømforsyningen uansett signal og last, mens A/B sitt strømtrekk vil variere med signalet og kunne synke mer ved at heftig bass pådrag og virke mykere. Videre betyr energireserven lagret i strømforsyningen mye , jeg har feks nettop gått opp 50% i watt kapasitet mens energien i strømforsyningen er doblet . Selv om forvregning og frekvensgang er den samme har jeg inntrykk av at den større spiller bedre og med mere punch og fylde. Men det er altså ikke sinus målbar forvregning og frekvensgang som er er forskjellen . Og forvregning i høyttaleren er fortsatt 100ganger større og helt dominerende.

Jeg kjøper ikke din forenklede modell av THD her BalleClorin. Som Asbjørn skrev tidligere, "13 ordens overharmonisk er hørbart ved svært lave nivåer".
Prøv selv her:

THD - The Extended Set (125Hz)

Testing Total Harmonic Distortion below the 1000Hz standard.

www.audiocheck.net

Jeg hører lett 0,1% forvrengning

Jeg gikk for en tid tilbake fra en forsterker på 75W til en på 300W og forskjellen i opplevd headroom som forsterkerne spilte med var påtagelig. Så akkurat der er vi nok enige. Når det gjelder forvrengning så er jeg vel mer på linje med Armand. Ser jo at Boulder har lavere tall der enn det forrige BHK settet mitt fra PS Audio: BHK pre, BHK power, Boulder 866

 

[Bjørn ("Orso")]

@ coolio
Legg merke til en annen ting. Og det er at nivået i 100-400 Hz området ofte med mange av disse høyttalerne er delvis senket sammenlignet med nivået ovenfor. Med andre ord følger ikke grafen verken estimert respons eller en nøytral Bruele & Kjær respons som skal være gradvis fallende.

Selv om ikke nivåforskjellen av gjennomsnitt i grafen under med bl.a. Revel Salon ikke ligger mer enn ca. 1,5 db under, så blir det allikevel mye totalt sett når den egentlig skal ligge over og det er i bredt frekvensområdet. Jeg tipper en feit rørforsterker låter best hos Amir

 

[MakkinTosken]

Hos meg tar det slutt ved 12k så da slipper jeg å høre 17k pipingen fra TVskjermen, men hører fortsatt gresshopper .

Den pipingen har blitt borte fra de fleste hjem, da det var linjeavbøyingen i en CRT på 15625Hz du hørte.

 

[Balle Clorin]

He he. Da hørte jeg såpass som 50 åring da
Hva er galt med en Philips Blackline S? LCD Flatskjermene klarer forsatt ikke vise en jevn bevegelse og jevn fargetone slik som den gamle Philipsen eller en 10 år gammle Plasma, Men grelle farger og hårstrå det får de til bedre....

 

[Balle Clorin]

Jeg syns oppstilling på langveggen låter best(øverste kurve). håpløst innredningmessig desverre. Legg merke til hvor stor spredingen i prefaëranser kan være i den nederste kurven fra boken til Toole. Utrenede lyttere liker maks bass og heftig diskant, de mest trenede og profesjonelle liker minstbass og mest diskant fall

 

[MakkinTosken]

He he. Da hørte jeg såpass som 50 åring da
Hva er galt med en Philips Blackline S? LCD Flatskjermene klarer forsatt ikke vise en jevn bevegelse og jevn fargetone slik som den gamle Philipsen eller en 10 år gammle Plasma, Men grelle farger og hårstrå det får de til bedre....

Der ser du, rørtilhenger du også... Om røret gjorde dette for bildeopplevelsen din, tenk hva den gjør med lyden!

 

[Audiophile-Arve]

Er selvsagt størst avvik under Schrøder frekvensen, men det er ganske vanlig at disse høyttalerne som scorer topp hos ASR også får avvik over Schrøder på 5 dB (eller mer) i flere frekvenser. Det er mye slik jeg ser det. Hovedårsaken er gjerne at de måler for dårlig vertikalt nå de plasseres i et vanlig rom. Gjerne kombinert med at de ikke holder horisontal spredning langt nok ned i frekvens.

En virkelig god høyttaler bør slik jeg ser det også minimere problemer i 150-400 Hz området, selv om det i mange rom kan delvis ligge under Schrøder.

Kan ikkje mykje av eigenkarakteren til ein høgtalar seiast å ligge i dette området? Eller er det høyrselen min som er i ferd med å bli "vintage" slik at eg ikkje får med meg toppen lenger? (høyrde 14 k i august, no berre 13 kHz)

 

[svart-hvitt]

Jeg syns oppstilling på langveggen låter best(øverste kurve). håpløst innredningmessig desverre. Legg merke til hvor stor spredingen i prefaëranser kan være i den nederste kurven fra boken til Toole. Utrenede lyttere liker maks bass og heftig diskant, de mest trenede og profesjonelle liker minstbass og mest diskant fall
Vis vedlegget 709376

Den ofte viste figuren fra Toole er basert på 11 lyttere; 4 utrente og 7 trente. Man trenger ikke være statistiker for å se at kurven ikke er utsagnskraftig pga. det lave antallet testpersoner.

Dette er bare ett eksempel på at en del lydforskning basert på spørreundersøkelser bør tas med en klype salt, spesielt hvis det er snakk om å høre små nyanser.

 

[Asbjørn]

Akkurat der har Olive jobbet mye mer med forskjellene i preferanse mellom trente og utrente lyttere. Det var 256 utrente vs 12 trente lyttere:

https://pearl-hifi.com/06_Lit_Archive/15_Mfrs_Publications/Harman_Int%27l/AES-Other_Publications/Trained_vs_Untrained_Listeners.pdf

All of these arguments have been largely untested or supported with scientific data. With this in mind, a study was designed to answer the following hypothetical ques- tion. To what extent do the loudspeaker preferences of a group of untrained listeners, measured under identical lis- tening conditions, agree with those of an expert panel of trained listeners? To answer this question we measured the loudspeaker preferences of 256 listeners with little of no formal training or experience in judging sound quality under controlled listening conditions. The untrained lis- teners included audio marketing and sales people, retail- ers, audio reviewers, and college students. The measured variations in loudspeaker preference and performance between the groups were compared to those of a panel of trained listeners. This study addresses directly some of the untested arguments against using trained listeners, which are essentially that their preferences are too biased and unrepresentative of a naive, untrained listener.

The conclusions from this study are summarized in the following.
1) The loudspeaker preferences of trained listeners were generally the same as those measured using a group of nominally untrained listeners composed of audio retailers, marketing and sales people, audio reviewers, and college students.
2) Different groups of listeners use different parts of the preference scale. Trained listeners use the lowest part of the preference scale, indicating they may be more critical and harder to please.
3) Significant differences in performance were meas- ured among the four different occupations. The average FL values of the trained listeners were 3 – 27 times higher than those measured by the other groups. The second most dis- criminating and reliable group of listeners were the audio retailers, followed by the audio reviewers who were about equal to the marketing and sales people. The students had the worst performance, most likely due to their lack of audio experience compared to the other groups.
4) There were clear correlations between listeners’ loudspeaker preferences and a set of acoustic anechoic measurements. The most preferred loudspeakers had the smoothest, flattest, and most extended frequency responses maintained uniformly off axis.
5) The rank order of the loudspeaker preferences did not change between the four-way and the three-way tests. However, eliminating loudspeaker I in the three-way test reduced the differences in mean ratings between loud- speakers P, B, and M. The most likely cause is a scaling or context effect related to the number and relative sound quality of the loudspeakers compared in the test.
6) The individual loudspeaker F statistics were on aver- age seven times higher in the three-way test, indicating that rating these three loudspeakers may have been an eas- ier task for the listeners.

Resultatene ble litt kontroversielle blant hifi-anmeldere.

 

[MakkinTosken]

Dette er bare ett eksempel på at en del lydforskning basert på spørreundersøkelser bør tas med en klype salt, spesielt hvis det er snakk om å høre små nyanser.

Etter mitt syn er dette et eksempel på at mye bør tas med en klype salt, ikke for at det er direkte galt, men fordi det er mer en anbefaling enn lov. Etterhvert som man utvikler en viss teft selv, vil man se at mye stemmer godt om man legger inn toleranse.

Det var jo du som introduserte meg for ovennevnte kurver, da mine preferanser stemte overens med de uten at jeg hadde studert ham og var disippel som du var. Kanskje nettopp dette gjør Toole litt overflødig for oss sluttbrukere. For om flere av funnene hans stemmer er det de kommersielle som bør ha fokus på dette om de vil nå oss.

Dette er en tanke jeg også har i bakhodet, når "uskyldige" velmenende bransjeaktører skal overbevise oss om at deres kunnskap er viktig for oss for å gjøre de rette tingene hjemme. Det er etter mitt syn å snu det på hodet og en metode for å skape et behov.

 

[Bjørn ("Orso")]

Kan ikkje mykje av eigenkarakteren til ein høgtalar seiast å ligge i dette området? Eller er det høyrselen min som er i ferd med å bli "vintage" slik at eg ikkje får med meg toppen lenger? (høyrde 14 k i august, no berre 13 kHz)

Usikker på hvilke frekvensområdet du sikter til her.
Men hele frekvensgangen er vesentlig i forhold til tonaliteten. Oppover hører vi åpenbart dårligere med årene.

En rimelig nøytral respons målt i rommet skal ligne med på den blå strekene du ser under. En del foretrekker nok litt feitere respons en dette, noe som også vil være avhengig av kontroll på romresonanser, kvaliteten på høyttalerne og innspillingene.

Det er egentlig bare fra 2 KHz til 10 KHz Revel høyttalerne følger estimert og korrekt respons virkelig godt. Fra 40 Hz og nedover riktig nok også. I lavere frekvenser vil rommet åpenbart dominere mye.

 

[svart-hvitt]

Akkurat der har Olive jobbet mye mer med forskjellene i preferanse mellom trente og utrente lyttere. Det var 256 utrente vs 12 trente lyttere:

https://pearl-hifi.com/06_Lit_Archive/15_Mfrs_Publications/Harman_Int%27l/AES-Other_Publications/Trained_vs_Untrained_Listeners.pdf

Resultatene ble litt kontroversielle blant hifi-anmeldere.

Det som plager meg mest med figuren med 11 testpersoner, 4 utrente og 7 trente, er at den slipper gjennom «sensuren» hos forfatteren. Jeg tipper figuren stemmer overens med det man forventet og at man dermed presenterer figuren som et bevis. Men en skikkelig akademiker ville gjort et stort poeng av at man ikke kan si så mye om utrente lyttere etter å ha testet preferansene til bare fire av dem og at tallene bare er tentative. Å slå stort opp resultatene av en undersøkelse som er statistisk svært sårbar føles ikke helt riktig, gjør det?

 

[The Shy]

Det gjelder vel kanskje de du liker best.

Det var en gjeng hos Peter Qudrop for et par år siden, de likte det de hørte.
LMC sitt oppsett har vel de siste 20 årene vært "referanse"på god analog lyd.
Rognlien har hørt mye, og er vel fornøyd med det han har i stuen.
Geir Fredriksen sine kreasjoner skrytes opp i skyene.


Ligner disse anleggene på ditt/Emo sin oppsett?

Må nesten vurdere ut fra det jeg liker. Helt likt blir det aldri, men når mine viktigste kjepphester er der, nærmer det seg på et vis. Du kan jo på en måte si at jeg liker Audiolense signatur og en tilt på 7 til 10 db. Gjerne med en ekstra knekk mellom 100-200 Hz
Gidder ikke forklare mer på telefonen.

 

[Syncrolux]

En sånn fin flat tilt på 8-10 dB fra 20 til 20k gir en fin varm og "røraktig" lyd har jeg funnet ut....

 

[coolio]

@ coolio
Legg merke til en annen ting. Og det er at nivået i 100-400 Hz området ofte med mange av disse høyttalerne er delvis senket sammenlignet med nivået ovenfor. Med andre ord følger ikke grafen verken estimert respons eller en nøytral Bruele & Kjær respons som skal være gradvis fallende.

Selv om ikke nivåforskjellen av gjennomsnitt i grafen under med bl.a. Revel Salon ikke ligger mer enn ca. 1,5 db under, så blir det allikevel mye totalt sett når den egentlig skal ligge over og det er i bredt frekvensområdet. Jeg tipper en feit rørforsterker låter best hos Amir

Vis vedlegget 709373

Jeg ser hva du mener, men ser ut som det er et singel punkt måling og ikke et snittet over mange plasser som alle kurver og grafer i boken, også predicted in-room response, baserer seg på.
Da jevner det seg mer ut selv om man fortsatt typisk vil se for lite nivå i området.

Det er vel først over 500-600 hz at kurvene begynner å bli høyttaler-dominert, kanskje enda senere I mindre rom.

 

[awe]

Etter den nærmest obligatoriske åpningskommentaren om at noen har sagt noe uheldig, forklarer Snickers basics meget enkelt og presist. Jeg håper riktig mange legger merke til det, for det er et godt orienteringskart.

En god nok kompresjonsdriver (ohoi, her vil det være ulike meninger og ambisjonsnivåer, men den katalogen er ikke poenget her) riktig implementert i et egnet horn gir en del muligheter som er vrient å konkurrere med. Kombinér med de kompromissene du er bevisst på mht. basselement, kasse, rom osv., og det kan være snakk om et før og etter for livaktig lyd der hjemme.

Passivt eller aktivt filter, forsterkerløsninger og akustiske betingelser byr på svært mange løsninger, men la nå ikke det overskygge høyttaler-basics slik det blir satt i perspektiv i #1.960.

 

[marsboer]

Jeg ser hva du mener, men ser ut som det er et singel punkt måling og ikke et snittet over mange plasser som alle kurver og grafer i boken, også predicted in-room response, baserer seg på.

Dette er et essensielt poeng som mange nok ikke har fått med seg. Lyden blir helt pudding dersom man EQer inn en tilt basert på punktmåling. Tilten dukker vel opp som et resultat av kamfiltereffekt oppover når mange målinger averages.

Her hjemme har jeg f.eks ganske flat respons oppover ved en ettpunktsmåling, men en tilt helt etter boka om jeg averager en 50-60 målinger via RTA moving mic method.

 

[MakkinTosken]

Dette er et essensielt poeng som mange nok ikke har fått med seg. Lyden blir helt pudding dersom man EQer inn en tilt basert på punktmåling.

Det er rett og slett usant.

 

[marsboer]

Det er rett og slett usant.

Du får en helt annen tilt ved averaged målinger enn en ved punktmåling, så her må du utdype litt. Du kan selvsagt komme i mål uansett, men da blir det bare ved hjelp av prøving og feiling med ulike targetkurver. Min påstand var rettet mot de tilfellene hvor man sikter seg inn på en target kurve basert på den man ser i litteraturen, men benytter punktmåling som utgangspunkt.

 

[MakkinTosken]

Justerer manuelt, så problemet ligger nok et annet sted hos deg. Min tilt er basert på ett punkt men låter langt fra pudding.

 

[Bjørn ("Orso")]

Det gir mening å måle i lavere høyder for de aller laveste frekvensene siden man føler de med kroppen. Men har vanskelig for å se at det har noe for seg til noe annet når man lytter i en posisjon. Dessuten vil som regel kanselleringene i grunntoneområdet bli større i lavere høyder.

Her ble det i alle fall ikke bedre målinger av å måle i mange punkter.

 

[marsboer]

Justerer manuelt, så problemet ligger nok et annet sted hos deg. Min tilt er basert på ett punkt men låter langt fra pudding.

Vi er nok egentlig enige. Poenget mitt er at jeg har en fornuftig tilt uten noen form for EQ. Dersom jeg skulle tatt punktmålingen som utgangspunkt og sammenlignet med litteraturen ville jeg fort konkludert med at jeg trengte en ekstra tilt på minus 5-6 db oppover noe som i høyeste grad ville gjort lyden tung og "pudding".

 

[Asbjørn]

Det som plager meg mest med figuren med 11 testpersoner, 4 utrente og 7 trente, er at den slipper gjennom «sensuren» hos forfatteren. Jeg tipper figuren stemmer overens med det man forventet og at man dermed presenterer figuren som et bevis. Men en skikkelig akademiker ville gjort et stort poeng av at man ikke kan si så mye om utrente lyttere etter å ha testet preferansene til bare fire av dem og at tallene bare er tentative. Å slå stort opp resultatene av en undersøkelse som er statistisk svært sårbar føles ikke helt riktig, gjør det?

Ja, kanskje det, men om det ikke var publisert noe som helst om dette på forhånd tenker jeg at det likevel er innafor, så lenge man viser datagrunnlaget. Personlige observasjoner fra et utall leiebiler stemmer også ganske bra med resultatet.

Du kan muligens lese en mild kritikk fra Olive til sin læremester og mentor Toole når han skriver «All of these arguments have been largely untested or supported with scientific data.» i sin introduksjon. Men selv Olive’s artikkel er så gammel som 2003, og det har jo vært god tid til å evt motbevise resultatene om noen hadde bedre data å komme med siden det.

 

[MakkinTosken]

Vi er nok egentlig enige. Poenget mitt er at jeg har en fornuftig tilt uten noen form for EQ. Dersom jeg skulle tatt punktmålingen som utgangspunkt og sammenlignet med litteraturen ville jeg fort konkludert med at jeg trengte en ekstra tilt på minus 5-6 db oppover noe som i høyeste grad ville gjort lyden tung og "pudding".

Mine høyttalere er ikke innom eq, bruker kun eq på subbene.

 

[marsboer]

Mine høyttalere er ikke innom eq, bruker kun eq på subbene.

Jepp, dette er jo helt etter Toole. Jeg gjør akkurat det samme. DSP kun i bassen godt under Schroeder og så er det opp til høyttalerne å gjøre en god jobb på resten (noe jeg opplever at de gjør).

Personlig er jeg meget skeptisk til å EQ'e inn en tilt dersom høyttalerne er noenlunde velfungerende slik de er. Jeg tror man veldig fort kan ende opp verre enn man var lydmessig.

 

[marsboer]

Jeg kan legge inn punktmåling vs averaged når jeg kommer hjem fra jobb. Det er mulig det bare er slik at det er ekstra stor forskjell her hjemme kontra mange andre rom, eller at det blir ekstra stor forskjell fordi antallet målinger som averages er så høyt med MMM målinger.

 

[Balle Clorin]

Variasjon i 10-15 målinger rundt hodeposisjon

Jag har valgt å ikke kjøre romkorreksjon over 1000hz, syns det låter mest naturlig og kurvene underbygger også det ( snittet er jevnt over 1000)

 

[MusicBear]

Kan ikkje mykje av eigenkarakteren til ein høgtalar seiast å ligge i dette området? Eller er det høyrselen min som er i ferd med å bli "vintage" slik at eg ikkje får med meg toppen lenger? (høyrde 14 k i august, no berre 13 kHz)

Nikker meg enig, Audiophile-Arve.

Men, funderer også samtidig på om at vi oldinger som ikke hører disse 40.000 Hz en del høyttalerprodusenter reklamerer for, men om vi tvert i mot hører det som ikke er så målbart?

Man kan ikke måle smaksforskjellen på eppler og pærer. Alt innenfor lyd-verden kan heller ikke måles, hjelper meg ikke om produkt A eller B påstås å være sånn og sånn, hvis jeg på under fem sekunder hører at høyttaleren f... ikke en gang klarer å gjengi en menneskestemme naturlig...

 

[Audiophile-Arve]

Nikker meg enig, Audiophile-Arve.

Men, funderer også samtidig på om at vi oldinger som ikke hører disse 40.000 Hz en del høyttalerprodusenter reklamerer for, men om vi tvert i mot hører det som ikke er så målbart?

Man kan ikke måle smaksforskjellen på eppler og pærer. Alt innenfor lyd-verden kan heller ikke måles, hjelper meg ikke om produkt A eller B påstås å være sånn og sånn, hvis jeg på under fem sekunder hører at høyttaleren f... ikke en gang klarer å gjengi en menneskestemme naturlig...

Er vel ikkje nødvendigvis reklame å gje opp tekniske data, men det kan vere nyttig. Om avvik på mange dB, sparer du tid, og slepp å lytte til den aktuelle høgtalaren.

 

[rørsus]

@Audiofile Arve - nå er det snart din tur (1990 innlegg)

Spøk til side, føler jeg nå at debatten har tatt en mer konstruktiv form pr. innlegg. Ikke det at det manglet gode inlegg i de 1500 postene.... Jeg har brukt litt tid på å lese artikklene det blir linket og henvist til, men må inrømme at mangel på egen spesikk kompetanse og fagtermenologi gjør det vanskelig og tidkrevende. Stor glede av dere som bruker tid på å forklare og forenkle
Jeg har i allefall blitt nyskjerrig på å analysere eget oppsett, men mangler kompetanse og utstyr. Derfor er det jo perfekt at vi har fagfolk og bransjeaktører.

 

[jane]

Man kan ikke måle smaksforskjellen på eppler og pærer.

Si ikke det, jeg er rimelig sikker på at de sensometriske histogrammene for epler og pærer har unike karakteristika.

 

[Audiophile-Arve]

Det var fest på fruktfatet, og alle var glade. Men så:
Banana: Kvifor vart det så mørkt no?
Eplet: Å, det var berre pæra som gikk....

 

[WayAhead]

Bare å holde seg for nesen når man spiser de så smaker de - ingenting....

Da har man i grunnen satt staus for denne "tråden" i samme omgang....

Med mindre det er så pip åpen mellom øre og svelg at aromatene sniker seg inn bakveien.....

 

[Audiophile-Arve]

Ja, takk for ein fin tråd. Konklusjon får vi vel ordne kvar for oss.

 

[rørsus]

Bare å holde seg for nesen når man spiser de så smaker de - ingenting....

Da har man i grunnen satt staus for denne "tråden" i samme omgang....

Med mindre det er så pip åpen mellom øre og svelg at aromatene sniker seg inn bakveien.....

Sideveien mener du vel - bakveien har særdeles få smaksreseptorer i alle fall

 

[MakkinTosken]

Jepp, dette er jo helt etter Toole.

Aldri studert Toole, så dette er helt etter Tosken....

 

[Hedde]

Slow listening tar inn over seg at vi mennesker har meget lav båndbredde for hvor mye info vi kan ta inn over oss. Vi hører det vi forventer og det tar stor innsats å respondere på ting utenfor hva vi er vant med eller forventer.

En annen ide’ som man kan hente at av forskning på slow listening er hvordan støy langt under grensen for fysisk skade kan medføre lytterstress og påvirke vår hørsel.

Nontraumatic sounds, including those with "excessive high frequency energy, lack of 'quiet transients'" (which are removed in lossy encoding schemes) and "interaural strangeness or unnaturalness," can cause undesirable changes in the "auditory brain," even if they do not damage hair cells.

Nøytralitet eller nøyaktighet er ofte ett mål innen seriøs audio. Men finnes det rett og slett andre gode valide kriterier. Kanskje noen bare ønsker i minimere eller fjerne stress, om det er via andre-harmoniske, spesielle frekvenskurver, fasegang eller annet. Kanskje man bare vil at anlegget skal høres godt ut.

 

[Snickers-is]

Kan ikkje mykje av eigenkarakteren til ein høgtalar seiast å ligge i dette området? Eller er det høyrselen min som er i ferd med å bli "vintage" slik at eg ikkje får med meg toppen lenger? (høyrde 14 k i august, no berre 13 kHz)

Om du mister 1kHz i halvåret begynner det å haste med å lære seg tegnspråk

 

[marsboer]

Kom hjem nå og må korrigere meg selv når det gjelder tilt avvik mellom MMM og ettpunktsmåling. Hos meg snakker vi størrelsesorden ca 1.5 db mer tilt med MMM RTA kontra ettpunkt. Som vanlig så viser det seg at å ta ting på husken fungerer dårlig. Jeg må ha sauset det sammen med før/etter EQ i bassområdet.

Uansett så lovte jeg noen grafer som viser forskjellen på ettpunkt og RTA MMM her hjemme i min fullstendig ubehandlede stue (så ingen flate kurver i sikte). Kurvene er glattet psychoacoustically siden det er trendene som er poenget her:

Venstre høyttaler:

Høyre høyttaler:

Begge høyttalere samlet. Denne bruker jeg kun for å justere bassområdet. Det lengre opp er ikke relevant.

Dette er kurvene ferdig EQet og oppstilt sammen. Siden bassområdet i praksis er i mono på det meste av musikk er L+R kurven styrende for en del av vurderingene jeg tar med tanke på å dra ned resonanser i bassområdet. Jeg har bevisst unngått å dra ned peaken ved 100 Hz i høyre kanal fordi denne fyller inn i hullet i venstre kanal når disse spiller i stereo. Som vanlig er det snakk om en balansering av kompromiss hele veien. Endelig EQ rører ingen frekvenser over 58 Hz og består kun av to bånd per kanal. Her er det ikke perfeksjon som er målet, bare å fjerne irriterende grums.

 

[Ketil]

Yes