intet er som norsk byråkrati og politiske vurderinger.
bare noen smakebiter:
Hvordan sprer viruset seg i Norge? Hvilke smittetiltak fungerer best?
For å svare på disse sentrale spørsmålene i pandemien trenger vi gode data om de smittede.
[…]
Prognoser. Forsinkelser i data får også følger når viktige scenarioer og prognoser skal lages.
Et eksempel er innføringen av skjenkestopp i hele landet, og at regjeringen ba hele folket ha maks to gjester.
Regjeringen tok beslutningen på grunnlag av en anbefaling fra Helsedirektoratet og FHI. Dokumentet datert tirsdag 23. mars viser blant annet:
Flere av smittegrafene var ni dager gamle, basert på tall fra FHIs ukesrapport for uke 10.
Politikerne fikk også seks dager gamle prognoser. De fanget ikke opp at den kraftige veksten i smitte og nye pasienter heldigvis hadde bremset opp.
I dag vet vi at smittetrykket, R-tallet, egentlig var fallende og lå på 0,86 siden 15. mars.
[…]
– Det er ikke godt nok, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da Aftenposten omtalte problemene i november.
Smittejegere var for lengst lei av krav om å ta papirkopier i flere eksemplarer.
Siden er det blitt verre, særlig da den tredje bølgen ble utløst av ny importsmitte.
Data om smittested og smitteland mangler for 60 prosent av de 52.000 smittede siden nyttår, viser FHIs ukesrapporter.
[…]
Rapporten «Gode helseregistre – bedre helse» i 2010 dokumenterte at «de norske helseregistrene hadde vesentlige mangler» og betydelige svakheter ved en krise.
De medisinske registrene manglet beredskapsfunksjoner. Det var ikke mulig å få ut dagsaktuelle data. Datastrømmer var ikke automatisert.
I utvalget den gang satt blant andre daværende FHI-sjef Geir Stene-Larsen og helsedirektør Bjørn Inge Larsen. Begge har spilt en sentral rolle i håndteringen av pandemien.
Men listen over advarsler om at Norge trengte bedre IKT-systemer for en pandemi, er mye lenger.
FHI har sendt en lang liste til Koronakommisjonen:
bare noen smakebiter:
Hvordan sprer viruset seg i Norge? Hvilke smittetiltak fungerer best?
For å svare på disse sentrale spørsmålene i pandemien trenger vi gode data om de smittede.
[…]
Prognoser. Forsinkelser i data får også følger når viktige scenarioer og prognoser skal lages.
Et eksempel er innføringen av skjenkestopp i hele landet, og at regjeringen ba hele folket ha maks to gjester.
Regjeringen tok beslutningen på grunnlag av en anbefaling fra Helsedirektoratet og FHI. Dokumentet datert tirsdag 23. mars viser blant annet:
Flere av smittegrafene var ni dager gamle, basert på tall fra FHIs ukesrapport for uke 10.
Politikerne fikk også seks dager gamle prognoser. De fanget ikke opp at den kraftige veksten i smitte og nye pasienter heldigvis hadde bremset opp.
I dag vet vi at smittetrykket, R-tallet, egentlig var fallende og lå på 0,86 siden 15. mars.
[…]
– Det er ikke godt nok, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da Aftenposten omtalte problemene i november.
Smittejegere var for lengst lei av krav om å ta papirkopier i flere eksemplarer.
Siden er det blitt verre, særlig da den tredje bølgen ble utløst av ny importsmitte.
Data om smittested og smitteland mangler for 60 prosent av de 52.000 smittede siden nyttår, viser FHIs ukesrapporter.
[…]
Rapporten «Gode helseregistre – bedre helse» i 2010 dokumenterte at «de norske helseregistrene hadde vesentlige mangler» og betydelige svakheter ved en krise.
De medisinske registrene manglet beredskapsfunksjoner. Det var ikke mulig å få ut dagsaktuelle data. Datastrømmer var ikke automatisert.
I utvalget den gang satt blant andre daværende FHI-sjef Geir Stene-Larsen og helsedirektør Bjørn Inge Larsen. Begge har spilt en sentral rolle i håndteringen av pandemien.
Men listen over advarsler om at Norge trengte bedre IKT-systemer for en pandemi, er mye lenger.
FHI har sendt en lang liste til Koronakommisjonen:
- FHI rapporterte i 2013 at de ulike smittevernregistrene ikke var samordnet. Bedre tekniske løsninger for innsamling og bruk av data kunne gitt «bedre overvåking, beredskap, bedret pasientsikkerhet».
- «Fragmentert organisering». «Mange aktører». «Manglende helhetlig tenkning». En ny FHI-rapport i 2016 etterlot heller ingen tvil om at man hadde et problem.
- Helsedatautvalget til helseminister Bent Høie advarte i 2016–2017 om helseberedskap, for eksempel smittevernberedskap, trengte «god og sikker tilgang til helsedata».
- Skulle Norge bli rammet av en epidemi, ville det bli vanskelig å få oversikt, både lokalt og nasjonalt, het det i rapporten om «En nasjonal laboratoriedatabase» i 2017.
- Helseanalyseplattformen (2018) etterlyste løsninger for å automatisere overvåkingen som ville gi bedre støtte for beslutninger i en krise.
Smittedata mangler om 40.300 smittede. Det svekker kampen mot pandemien.
Viktige data om hvor og hvordan folk ble smittet mangler for 40.300 smittede i Norge. Svake og gamle systemer går ut over innsatsen mot pandemien.
www.aftenposten.no