Sverre Fehn fikk meg til å tenke på Villa Busk. Huset har må ha vært et mareritt for eierne, etter 20 år så måtte tak og trekonstruksjoner repareres for kr. 600.000. Selvfølgelig betalt av Riksantikvaren.
Det ble vel ikke spart på noe, men enkelte konstruksjonsdetaljer fikk lide på skjønnhetens alter. Det er uansett ikke setningsskader på Villa Busk, hele huset er støpt rett på fjell.
Etter 20 år kreves vedlikehold, etter at noen av de byggetekniske løsningene ikke var helt vellykket.
Det har blitt gitt tilskudd med 400 000 kroner fra Riksantikvaren til reparasjoner, men Norsk kulturminnefond avslo en søknad fra familien Busk om 160 000 kroner for å utbedre flere tiltak som åpenbarte seg underveis med reparasjonen.
Mye fint kan sies om Fehn, men noen bygningsfysiker var han ikke. Det er ikke sikkert det ble tatt estetiske hensyn framfor bygningstekniske. Noen ganger var det bare dårlig, andre ganger overlatt til tømrer/tekker/blikkenslager på stedet. Da kan det bli bra, eller ikke.
Når det er sagt, en av hans nærmeste medarbeidere under Hamarperioden smilte til meg over bordet en gang og sa: «alle vakre hus lekker»
Vel og bra å hylle fortiden, men vi skal ikke glemme at nåtiden også engang blir fortid. Skal vi sette vårt preg på vår tid, eller skal vi etter beste evne kopiere vår fortid og bli kjent som kopiismen?
Man må huske at det flotte, gamle som fremdeles eksisterer er det fineste fra den tiden. Slik vil det også gå med nåtidens stil, kun det beste blir bevart.
Noen blir nok stående, de beste. Problemet, hvis man kan kalle det det, er at et bygg først og fremst skal fungere til formålet det er bygget for. Hvis ikke, bang ned og nytt opp.
Min første leilighet i Oslo lå i en av de mest malplasserte blokkene jeg vet om - på Kampen i Oslo. Den ble i sin tid (tidlig 60-tall) smelt opp for å huse flyktninger Tjekkoslovakia. Minst en av de bodde der fortsatt da jeg bodde der tidlig på 2000-tallet. Planen var å sanere mye av de fæle trehusene og sette opp flere slike 11-etasjersblokker. Smaken endrer seg. Det var forsåvidt bedre å bo i den enn å måtte se på den.
Som et lite kuriosa kan det nevnes at Torbjørn Egner bodde blokka over gata til venstre i bildet. Et lokalt rykte var at det var fra å se på denne høyblokka at ideen om Tobias i Tårnet oppstod. Dette kan imidlertid ikke medføre riktighet da "Folk og røvere i Kardemomme by" kom ut i 1955, 4 år før denne blokka i det hele var planlagt.
Eiendomsmeglere har strukket begrepet "Nedre Kampen" (altså Galgeberg) hvor dette er ganske langt, men selv ikke de har tenkt på å kalle Kampen "østre Manhattan".
Om det er noe som kan lokke meg til å bo tettitett så må det være atriumrekkehus. Vet ikke hvorfor jeg ikke har hørt om Borgenbråten før nå, men dette er sånt som får meg i vater.
Som et lite kuriosa kan det nevnes at Torbjørn Egner bodde blokka over gata til venstre i bildet. Et lokalt rykte var at det var fra å se på denne høyblokka at ideen om Tobias i Tårnet oppstod. Dette kan imidlertid ikke medføre riktighet da "Folk og røvere i Kardemomme by" kom ut i 1955, 4 år før denne blokka i det hele var planlagt.
Egner, som mange av sine samtidige søkte inspirasjon på reiser i nordafrika, der fant han adobearkitekturen som preger kardemommeby, kameler og selvsagt tårnet midt i byen med den gamle skjeggete mannen som roper ut til faste tider.
her må politiet inn; dette er jo rent kulturelt tjuveri, eller som de sier oppi snåsa, appropriasjon. egner – hans verk – bør svartelistes, brennes og tilintetgjøres.
(ok, det er utpå, men det er faktisk interessant at slike synspunkt er så tilstede på kunstinstitusjoner, som jo pr. def. lever av tjuveriet.)
Om det er noe som kan lokke meg til å bo tettitett så må det være atriumrekkehus. Vet ikke hvorfor jeg ikke har hørt om Borgenbråten før nå, men dette er sånt som får meg i vater.
Tusen takk! For noen deilige hus. Bor ikke du i noe liknende, @Sluket?
Fun fact: Stein Aasen er en bekjent av svigerfamilien. Han skisset huset svigerforeldrene mine bor i nå, samt ombyggingen av en fritidsbolig på nabotomten for min svoger og svigerinne.
Tusen takk! For noen deilige hus. Bor ikke du i noe liknende, @Sluket?
Fun fact: Stein Aasen er en bekjent av svigerfamilien. Han skisset huset svigerforeldrene mine bor i nå, samt ombyggingen av en fritidsbolig på nabotomten for min svoger og svigerinne.
Arkitekter jobber daglig med å tegne boliger for andre, men hvordan bor de selv? Charlotte Thiis-Evensen har besøkt seks norske arkitekter for å snakke med dem om hva som skaper et godt hjem. I dag: Arild Eriksen. Sesong 3 (6:6)
If you were a movie star in the market for a mansion in 1930s Los Angeles, there was a good chance you might call on Wallace Neff. Neff wasn’t just an architect — he was a starchitect. One of his most famous projects was the renovation of Pickfair, the estate owned by the iconic silent film actress
99percentinvisible.org
"The idea came to Neff one morning when he was shaving. He looked down and noticed a soap bubble that had formed on the sink. He reached out and touched it. The bubble held firm against his fingertip. That was the moment the idea struck him. He could build with air. He could make bubble.
And Neff wanted to build them by the thousands."
99% invisible har forøvrig hundrevis at totalt superbe podcaster. Men advarsel .. du kan lett bli avhengig. Enste andre PC jag har brukt like mye tid på er Freakonomics. Men den er litt perifer til tråden, men jeg ser mye overlapp.
Solvang er i nærheten av der jeg holder hus så jeg har det litt på radaren. Det ble solgt et par enheter der de siste tiden og jeg fikk helt vondt i vil-ha-genet. Begge var nok i klassen full oppussing, den ene mer enn den andre, men (u)heldigvis slo fornuften og selvinnsikten inn og jeg innså at det ikke er et prosjekt jeg bør påta meg. For et potensiale det er i slike gamle atriumhus!
Tusen takk! For noen deilige hus. Bor ikke du i noe liknende, @Sluket?
Fun fact: Stein Aasen er en bekjent av svigerfamilien. Han skisset huset svigerforeldrene mine bor i nå, samt ombyggingen av en fritidsbolig på nabotomten for min svoger og svigerinne.
Eiendomsmeglere har strukket begrepet "Nedre Kampen" (altså Galgeberg) hvor dette er ganske langt, men selv ikke de har tenkt på å kalle Kampen "østre Manhattan".
Vel - dette er faktisk Kampen. Men det er mange kreative beskrivelser re. beliggenhet, både fra meglere og andre. Folk på Lambertseter bor gjerne på Nordstrand, siste rekka på Holmlia blir fort "Søndre" Nordstrand etc. etc.
Her er det mye spennende å se. Noe er møbler som det går inflasjon i (er selv delvis skyldig), og noe nytt og spennende. Japansk keramikk er utrolig spennende. Håper det er tillatt å se om noe egenprodusert går gjennom "nåløyet" her. Den ene har damaskblad smidd av en av de aller dyktigste norske knivsmedene Håvard Bergland på bestilling. Bladet er ca 17 cm langt og skaftet er bjørnerot, ibenholt og 925S. Den andre har et japansk blad og skaft i myreik og 925S. Bladet er 13,5 cm. Den store er min, og den andre har en av landets beste kokker.
«Jeg mener ikke å tråkke på noen arkitekt-tær, men ur-bergenseren i meg skriker: Ta skissetegningene deres, krøll dem hardt sammen, og kast dem på bosshaugen. Hell på bensin og tenn et bål, for sikkerhets skyld.»
www.bt.no
Snart får Bergen en ny bydel på Dokken. Dette er århundrets mulighet til å lage noe ikonisk og bergensk. Noe som skaper internasjonal oppmerksomhet. Noe som dukker opp ved siden av Bryggen og Fløibanen om man googler byen vår.
Men da planene for Dokken nylig ble presentert, dukket de sannelig opp igjen: Byggene som ser ut som Tetris-brikker på rekke og rad. Masseproduserte blokker som man like gjerne kan finne i en trist forstad i Finland.
Jeg mener ikke å tråkke på noen arkitekt-tær, men urbergenseren i meg skriker: Ta skissetegningene deres, krøll dem hardt sammen, og kast dem på bosshaugen. Hell på bensin og tenn et bål, for sikkerhets skyld.
Begynn på nytt. Skap noe tidløst og vakkert i stedet!
Hent mer inspirasjon fra den arkitekturen vi allerede har. Se på Telegrafen, Bryggen, Finnegårdsstuene, Den Nationale Scene, Grieghallen, Permanenten, Byparken, gamle Bergen Bank. Fang opp sjarmen fra Nordnes og Sandviken, Fjellsiden og Nygårdshøyden.
Bruk litt mer tre og mur, og litt mindre betong og glass.
Lag en bydel som speiler byens historie og sjel.
Nei, jeg mener ikke at vi skal kopiere gamle dager som et slags Disneyland. Men vellykket arkitektur må bygge på tradisjoner og identitet.
Det må være gjenkjennelig for folk. Det må imponere oss, samle oss, gjøre oss stolte av byen vår – og ikke på død og liv provosere eller «tenke nytt».
«Nytenkende» arkitektur har en lei tendens til å ende opp som ADO Arena, Bygarasjen, de grå næringsbyggene på Marineholmen eller de knæsj-fargede studentboksene i Møllendal – for å nevne noen av de mange arkitektoniske mageplaskene i denne byen.
Om stygg arkitektur hadde vært straffbar, hadde de ansvarlige utbyggerne vært bak lås og slå for lengst. De har ødelagt byen nok. Bare ta en tur langs bybanetraseen og se på galskapen. Ettertiden vil dømme dem nord og ned.
Jeg har fått så ubeskrivelig nok av mastodontbygg med pastellfarger. Jeg er så lei av krampaktig «trendy» arkitektur med skjeve tak og rare vindusfasonger. Jeg orker ikke flere klosser som er klippet og limt fra Obos-katalogen.
Grønt gress på taket? Det imponerer meg ikke så lenge det er plassert på toppen av en kjønnsløs eske. Passivhusene kan være så karbonnøytrale de bare vil; så lenge arkitekturen er en aktiv destruksjon av byens identitet, kan de dra dit pepperen gror.
Noen vil kanskje si at skjønnhet kommer an på øyet som ser. Den britiske filosofen Roger Scruton viet et langt liv til å bevise det motsatte: Det finnes vakker arkitektur, og det finnes stygg arkitektur. Det vakre skaper tilhørighet og trivsel. Stygghet gjør oss likegyldige og ulykkelige.
Arkitektur påvirker oss alle. Når det bygges et grusomt fylkesbygg i Bergen sentrum, slipper ingen av oss unna. Ikke engang kommende generasjoner.
Derfor er arkitektur også politikk – på blodig alvor.
Kampen for bedre arkitektur har ingen quick fix, men den bør starte med følgende: Om ikke utbyggerne i denne byen klarer å lage noe vakkert lenger, bør bystyret sette foten ned i påvente av noen som faktisk klarer det. Jeg vet at det finnes arkitekter der ute som ser verdien av skjønnhet, historie, identitet, kvalitet og tradisjon. La dem slippe til.
PS: Ikke alle forslagene til ny bydel på Dokken er katastrofe. Noen av illustrasjonene har forslag som kan kle en gammel hansaby: Kanaler. Allmenninger. Store parker. Trehus med tak som ikke ser ut som helikopterlandingsplasser. Det er en fin begynnelse.