Atlerovik
Hi-Fi freak
Hyggelig at du likte den. Det gjorde vi ogsåSå bra "reiseskildring"!
HFS ble nesten som i "gamle dager".
Hyggelig at du likte den. Det gjorde vi ogsåSå bra "reiseskildring"!
HFS ble nesten som i "gamle dager".
Vi må jo bare ta hauger og lass av selvkritikk her, og sørge for dobbel ladning av Napoleonskake ved neste besøk!Her sviktet noe viktig i planleggingen av turen.
Man lever da ikke på kaffe, musikk og skravling alene!
Hvem hadde ansvaret for provianteringen, og medbragt fingermat/kake til verten?
Vi tøyser ikke med blodsukkeret, gjør vi vel
Jaggu glad jeg ikke var med på den turen
Takk for reiseskildringen gutter
Vet ikke Men kanskje @Olof Lilja kan beskrive?Hvordan er de modstande i forhold til umagnetiske tantaler?
Takk, så hyggelig!Super reportasje. Moro å være med på den turen
Bare si fra når hosten er over du, @HCS , kaffe og musikk er jeg mye bedre med enn Napoleonskake! Du er -lig velkommen.Såklart blir "hevnen" swift og brutal når tåka av hoste og selvmedlidenhet er over... . Da blir det besøk av inkvisisjonen for å gjenoppdage Audio Note. Napoleon trenges ikke, men kaffe og litt musikk vil det settes pris på. Og så fordrer et besøk et gjenbesøk, så sant skjøteledningen er så lang... Disse besøkene er en sann glede å lese om, hver gang.. ...Slik sett er den noe med stilen du og the Gentel legger opp til som er rett ut
Godt at det funket bra med forsendelsen!Hvordan går det med din pu? Sendte min Mandag fremme Tirsdag, UPS funket utmerket Skall sen videre til Japan.
Shit…Såklart blir "hevnen" swift og brutal når tåka av hoste og selvmedlidenhet er over... . Da blir det besøk av inkvisisjonen for å gjenoppdage Audio Note. Napoleon trenges ikke, men kaffe og litt musikk vil det settes pris på. Og så fordrer et besøk et gjenbesøk, så sant skjøteledningen er så lang... Disse besøkene er en sann glede å lese om, hver gang.. ...Slik sett er den noe med stilen du og the Gentel legger opp til som er rett ut trivelig..
Vis vedlegget 721377
Takk Håkon. Og i lige måde, får jeg si - selv om Nazareth ikke treffer meg like hardt som de jeg nevner her Men det understreker jo egentlig bare poenget ditt.Atle, sånne raringer som deg og meg, tror jo i fulleste alvor at enkelte anlegg presterer bedre på rå, hudløs emosjonsformidling, så derfor teller dine musikkvalg tungt i sammenhengen. Nå er vi jo alle forskjellige inni huet, så det er forskjell på hvilke musikere som av en eller annen ubegripelig årsak kommuniserer direkte med sjela vår, men det er uansett ekstremt viktig at det emosjonelle input formidles uforstyrret.
AN ruler på det punktet!
Her har jeg begynt å lytte til Blake Mills og alt var såre vel ........men så leser jeg om NazarethTakk Håkon. Og i lige måde, får jeg si - selv om Nazareth ikke treffer meg like hardt som de jeg nevner her Men det understreker jo egentlig bare poenget ditt.
Sanne ord. Og et innlegg det var godt å lese. Skal notere meg Foreman og de andre for en lytt senere...«Man skal ha et visst overskudd for å kunne slappe av»
Hehe. Bare fortsett med Blake Mills, du Hva synes du om ham så langt?Her har jeg begynt å lytte til Blake Mills og alt var såre vel ........men så leser jeg om Nazareth
Spent på hvordan Audioarkeologen vurderer disseSanne ord. Og et innlegg det var godt å lese. Skal notere meg Foreman og de andre for en lytt senere...
Foreløpig riktig så bra. Kommer nok til å gi ham flere runder.Hehe. Bare fortsett med Blake Mills, du Hva synes du om ham så langt?
Du liker Tom Waits tenker jeg. Hans teskter og melodier griper meg alltid. Kanskje ikke de mest sære låtene. Så er det jo mange andre selvfølgelig. Skjønner godt hva du mener. Bra innlegg. Og bra tips som jeg skal sjekke utTenkte å legge ut noen tips om plater som jeg har hørt mye på og liker godt. Men så ble jeg sittende og høre på en annen plate, og filosofere, her på formiddagen på selveste Kristi Himmelfarts dag. Jeg har hatt noen måneder med ekstremt stor arbeidsmengde og tilsvarende høyt stressnivå. Dagene har gått i ett, og på kveldene/helgene har jeg nesten vært for sliten til å kunne nyte musikk i særlig grad. Som en jeg kjenner pleier å si: «Man skal ha et visst overskudd for å kunne slappe av». Det er egentlig godt sagt, og jeg har definitivt ikke hatt det i det siste. All min energi har måttet gå til jobb.
Da var det ufattelig deilig å få 5 dager i strekk med fri, selv om jeg må litt innom jobb i morgen. Kjenner at forholdet mitt til musikken blir noe helt annet når jeg har overskudd i hodet. Selvsagt. Jeg er en følelsesdrevet person. Musikk for meg handler om følelser. Om musikken ikke genererer følelser hos meg, blir den veldig fort uinteressant Det er for eksempel derfor jeg har liten tålmodighet for det jeg opplever som hifi-musikk. Det kan, i noen tilfeller, være interessant for en stund, men treffer en helt annen del av meg enn musikken som setter i sving følelsene.
Men det kan være lett å glemme hva musikk opprinnelig er, når man blir oppslukt av denne hobbyen. Jeg har stor respekt for at musikk er kunst, og jeg har stor respekt for hvor viktig kunst faktisk er for mennesker, hvordan kunst kan tale til en del av mennesket som få andre ting i livet kan. Jeg liker den engelske (amerikanske) beskrivelsen «spirit» eller «spiritual» som beskrivelse på denne siden av kunsten. Det norske begrepet «åndelig» blir mer religiøst i betydningen. Musikk er sanseopplevelser, men det er også kunst som berører noe som er mer udefinerbart. Det er dette de største artistene og kunstnerne er i stand til.
Jeg vet at dette blir noe fluffy og lite konkret. Men det er jo akkurat dét det er. Ikke akkurat målbart, for å si det sånn. Og da er vi inne på bakgrunnen for valgene jeg tar når det gjelder hifi, også. Det må berøre meg, følelsesmessig. Aller helst må utstyret komme seg ut av veien og tilrettelegge for at artisten får formidle mest mulig direkte til meg. Det var det som skjedde i formiddag, da jeg hørte gjennom denne plata for første gang.
Jon Foreman - Departures
Vis vedlegget 721754
Dette er ikke en plate som låter spesielt oppløst og «hifi». Men, det er en artist som jeg opplever har stor kunstnerisk integritet, som skriver ærlig om livet, og som berører en del av de strengene hos meg som jeg beskrev over. Det er en type musikk jeg etter hvert hører lite på, men Jon Foreman, og bandet hans Switchfoot, har jeg fremdeles sansen for.
Matt Berninger - Serpentine Prison
Vis vedlegget 721752
Dette er en plate jeg har hørt på mye via streaming, og endelig fikk jeg tak i den på vinyl. Selve vinylen er ikke av beste kvalitet, men innspillingen låter veldig bra, og jeg liker svært godt denne platen. Vokalisten i The Nationals.
Blake Mills - Heigh Ho
Vis vedlegget 721753
Den virkelige skatten kommer til slutt. Denne har jeg hørt mye på, over lengre tid! Og det er en type plate som jeg bare elsker. I det ligger at det i første omgang tar ganske lang tid før den bryter barrieren og smyger seg inn i hodet på deg. Jeg måtte høre den ganske mange ganger før melodiene plutselig begynte å dukke opp i hodet uten at jeg hørte på den. Superfin produksjon, bra vinyl og utrolig fine låter (når man gir dem tid). Og så er det noe med stemmen hans. Ingen stjernevokalist, men han har en sårhet og nerve som er helt nydelig. Og det gjelder forsåvidt alle disse tre. Jeg liker godt mannlige vokalister, og jeg liker det ekstra godt når de har nevnte kvaliteter.
Godt å kjenne at det er kapasitet i hodet til å tenke litt igjen, og til å ta inn sånne deilige sanseinntrykk som disse platene gir. Ønsker alle en innholdsrik langhelg!
Hilsen Atle, Filosof
Tom Waits har jeg av en eller annen grunn aldri fått ørene opp for. Men jeg skjønner at du tenker det. Og egentlig fikk innlegget ditt meg på tanken om å sjekke ham nøyere ut. Ingenting hadde vært bedre enn om jeg får sansen - da har jeg jo noen hundre timer med «ny» musikk å legge til biblioteketDu liker Tom Waits tenker jeg. Hans teskter og melodier griper meg alltid. Kanskje ikke de mest sære låtene. Så er det jo mange andre selvfølgelig. Skjønner godt hva du mener. Bra innlegg. Og bra tips som jeg skal sjekke ut
Helt enig! Og kort sagt, så var det jo det selvkritikken min litt lenger oppe gikk ut på. Både Roy og jeg var så oppskjørtet og gira over dette besøket, at vi glemte helt skikk og brukTakk for musikktips @Atlerovik.
Fint å se hva andre (du) liker å høre på. Et par jeg ikke kjenner der, som selvsagt skal sjekkes ut.
Angående Napoleonskake, så er det tydeligvis en grov misforståelse ute og går. Det er ikke nødvendigvis slik at det er verten som holder det som skal være til kaffen!
Snarere tvert imot, selv om det også har forekommet servering av Napoleon og andre godsaker fra vertens side mange ganger. Man har opplevd å bli bydd alt fra kalkunmiddag til nedfallsfrukt fra hagen der man har vært innom, og alt er selvsagt greit, særlig ettersom mange av disse besøkene er blitt til ved at en har bedt seg selv.... Likevel, ALLTID hyggelige folk!
Det er da skikk og bruk at gjestene har med seg litt småtteri! Om ikke akkurat kaker, så er Barolo, Havanesere og førstepressinger mye brukt.
God helg, - igjen.
Jeg skrev på den måten fordi. Jeg temker han er på pensumlista. Men det er jo ikke i alles smakTom Waits har jeg av en eller annen grunn aldri fått ørene opp for. Men jeg skjønner at du tenker det. Og egentlig fikk innlegget ditt meg på tanken om å sjekke ham nøyere ut. Ingenting hadde vært bedre enn om jeg får sansen - da har jeg jo noen hundre timer med «ny» musikk å legge til biblioteket
Det er det ingenting som er. Tidligere oppfattet jeg ham som litt for «rølpete» og «skranglete» i musikken. Etter som jeg har blitt eldre har jeg fått mer sansen for akkurat det. Derfor skal han sjekkes ut igjenJeg skrev på den måten fordi. Jeg temker han er på pensumlista. Men det er jo ikke i alles smak
Tom Waits er så mye.Det er det ingenting som er. Tidligere oppfattet jeg ham som litt for «rølpete» og «skranglete» i musikken. Etter som jeg har blitt eldre har jeg fått mer sansen for akkurat det. Derfor skal han sjekkes ut igjen
Takk. Will doTom Waits er så mye.
Begynn med "Heartattack & Wine".
Så kan du gå både bakover og framover i katalogen.
Men det blir vel som å sammenligne Giacometti med Rodin?Har mye tidlig bluesy Tom Waits og liker det godt.
Nighthawks at the diner FX
Noe av hans seinere "skrangle" låter sliter jeg mere med.
Noen burde covre de i en litt mere "melodiøs" setting.Skisse grunnlaget til gode låter ligger jo der
Duetten I never talk to strangers med Bette MidlerBlue Valentine og samlingen Asylum Years
Om ikke hun er Rickie Lee Jones, så har han vel lagt ned henne i andre sammenhengerOg hvem er det Tom har lagt ner på panseret? Google ivei...
Vis vedlegget 722098