I dag er det denne i glasset. Mild klassiker helt uten peat, som for min del kun funker bar (og seff uten is). Handler den med jevne mellomrom, mellom de mer intense og tunge whiskyene.
Redbreast 12 YO Cask Strength pleier å være god. I følge vinmonopolet.no er det fire flasker igjen på polet i Tromsø, ellers er den utsolgt. Er du i nærheten av Tromsø så er det løp og kjøp. Prisen er det ikke noe i vein med.
Det ligger ikke i min natur, men som en stille protest mot hva jeg kaller dustepriser i et oppadgående whiskymarked har jeg de siste årene snobbet ned, holdt meg stort sett til et lite knippe velkjente sikre kort og vært særs lite eksplorativ. Likevel, ved juletider plukket jeg med meg en pinlig pur ung Caol Ila tappet for Jon Bertelsen. Mulig jeg et øyeblikk ble nostalgisk ved tanken på alle flaskene ned single cask ung Arran han tappet for noen år siden....
Allerede lukten før første smak var foruroligende. Den hadde et umiskjennelig preg som minnet om en aquavit fra trønderstaden jeg drakk for mange år siden. Den hadde tilnavnet Fusel. Ja, nettopp fusel! En slags fyrrig eim av trassig fossilt drivstoff. Knappetelt i skogen og man pumper i gang brennern for å koke kaffe. I helvete?! Justere mengden vann og etterhvert trer særpreget frem. Lys gyldent korn, tørr lyng, krekling i mosen, litt pepper (?), ung hud, der og da, så langt fra en 21 år gammel trippellagret Balvenie du kan tenke deg. Ung og frisk, litt påståelig og naiv, og man må ha litt overbærende tålmodighet. Sånn er jo kidsa.
Dette har vært hverdagswhiskyen siden jul. Jeg er også ganske sikker på enkelte vil si den bare er ung, enkel og mangler kompleksitet. Man må komme overens med de rette tonene.
Har smakt på svindyre whiskyer på whiskyfestivaler de siste årene og det er jaggu meg drammer som etter min gane overhodet ikke er verdt prisen. Det jeg liker blir jo mer eller mindre borte når den lagres lenger enn langt. Unge Islay whiskyer med lite sherrypreg er innafor for meg. Big Peat er godsaker, Port Charlotte 10 og Caol Ila likeså. Og selvfølgelig noen tappinger fra Ardbeg, Laphroaig, Bowmore og Bunna. Kilchoman har priset seg litt ut sett i forhold til hva du får synes jeg. Men moro med et lite uavhengig destilleri så kudos til de som kjøper whisky derfra.
Skal jeg servere en whisky som ikke jager damene avgårde så må det bli en Dalwhinnie 15 eller Highland Park 12 lite blomster og med en bitteliten anelse røyk.
Men nå er jo smak og behag ulikt fordelt rundt om. Dette er meg
Redbreast 12 CS er bra, i alle fall etter min smak. Skikkelig sherrybombe, ikke noe dumt alternativ til f.eks. A’Bunadh, men til en drøy hundrelapp mindre. Minner ikke om det jeg vanligvis forbinder med irsk whiskey, hadde tippet skotsk uten noe betenkningstid på denne.
Til salgs på Bolaget i dag via Tlifälligt sortiment. Og da kræsjet websiden gitt...
I tillegg var det sendt ut 300 flasker til diverse butikker. Blåste ut i løpet av et par timer.
Til salgs på Bolaget i dag via Tlifälligt sortiment. Og da kræsjet websiden gitt...
I tillegg var det sendt ut 300 flasker til diverse butikker. Blåste ut i løpet av et par timer.
Ja, den flasken der.. jeg har aldri set maken til hype rundt en flaske .. den går for rundt 600 euro på auctionene... hvis man ellers er heldig og få kjøpt den til 1000 kr i butikken, så kan man altså selge den med en gang og tjene 3-4000. Helt vildt...
Ja, den flasken der.. jeg har aldri set maken til hype rundt en flaske .. den går for rundt 600 euro på auctionene... hvis man ellers er heldig og få kjøpt den til 1000 kr i butikken, så kan man altså selge den med en gang og tjene 3-4000. Helt vildt...