Ja, noen få mennesker vil havne på ufør grunnet corona-senskader. Nedsatt lungekapasitet og what-not.
Hovedmengden av folk som er på ufør er der grunnet psykiske lidelser, et område vi har gitt ganske blanke i under koronaepidemien. Folk har blitt kastet ut av institusjoner, behandlere har blitt allokert til korona og mye har blitt nedstengt i hinsides føre-var-hensyn. Lavterskeltilbud kunne folk drømme om da det var det første som forsvant i hysteriet og nasjonale tiltak.
Så tilbudet for de som slet før korona har vært svært redusert. Det har selvsagt konsekvenser, men ikke for de som sitter i trygge jobber.
Og dette var før alle de ekstra psykiske symptomene befolkningen har pådratt seg under korona. Det har vært rapportert om drastisk økning i personer som søker hjelp og de er psykere enn tidligere.
Også de somatiske sykdommene da... Senere oppdaget kreft, hjerte- og kar-, muskel- og skjelett-, dieabetes m.m. Slike sykdommer forsvinner jo ikke av et koronastengt samfunn. For ikke å nevne dårligere rehabilitering og forebygging. Fysioterapeuter har måtte koronastenge de også. Slikt har selvsagt konsekvenser.
Og vi kan ikke akkurat si at vi har noen nasjonal nå-deler-vi-byrdene-følelsen heller. Det er heller motsatt. Byrdene har brutalt blitt lempet på de som hadde lite fra før, og de har blitt bedt om å "suck it up" fra de som knapt har følt korona på kroppen. Det vanvittige er at folk som arrangerte og/eller deltok balkongklappingen i fjor ikke selv så hvor fornærmende det var, at eliten som knapt er berørt går på balkongen og klapper for dem som står i ilden. Ellers var vår stasminister på ballen der hun ytret "De var fattige før korona også". Hun forsnakket seg litt der. De som sto utenfor arbeidslivet i februar i 2020 er milevis unna i mai 2021. Og slik som AAP er designet i disse dager, så gjør folk det lurt med å styre mot ufør der hvor det er usikkerhet om du blir frisk eller ei innen 3 år. Etter 3 år så blir du økonomisk ruinert i en karantene. 3 år er en provoserende vits når det kommer til å rekke å bli utredet for alle sykdomsbilder, utprøvd alle behandlingstyper og avklart for alle mulige yrker. Bare det å få riktig diagnose kan ta de fulle 3 årene. Så å satse alt på å bli frisk er å gamble med livet. Det er en fattigdomsfelle.
Det er nettopp denne generelle holdningen som er så erketypisk for høyresiden. De syke, de fattige, de vanskeligstilte blir friskere og mer motivert av trussel om økonomisk ruin og/eller hardere tider. De rike derimot motiveres av bonuser, skatteletter og høyere lønninger. Aldri motsatt.
Resultatet ser vi i disse tider. Antall personer på uføre øker og øker under Erna. Og det skal økes enda mer etter korona. Hennes løsninger fungerer ganske enkelt ikke. Og det var egentlig åpenlyst lenge før hun fikk sette de ut i liv.
Å legge økonomisk bekymringer på folk som sliter med helsen og er i ferd med å havne utenfor arbeidslivet er som å legge 5 kg stein på skuldrene til en person som holder på å drukne. Sisnevnte later i det minste ikke som om han gjør det for å hjelpe vedkommende.