Fint å lese dine inntrykk og refleksjoner når du nå rører og varierer i kjernen av anlegget! Høyttalerplassering og kabler kan gjøre endel som del av fintuning, men selve "grunnformidlingen" - fornemmelse av opptak, innsyn, vekt, tonalitet - er og blir startpunktet på lytteopplevelsen, og forsterker og høytaler, og deres samspill, synes å være dominant i så måte.
Den audiophiles hverdag er ikke alltid så enkel, det ligger i mennesket at det stadig vil videre - eller kanskje bare variere rundt et tema for følelsen av bevegelse og det å være i prosess?
![Smile :) :)]()
I valg av anlegg og i denne bevegelsen må man nødvendigvis finne et fastpunkt, et anker som resten av kjeden så må innordnes. For egen del er mitt store anker innen hifi'en rør og SET, og det tror jeg knytter seg til det emosjonelle aspektet i opplevelsen av tonale kvaliteter og tilstedeværelse. Så da må det andre i kjeden bare føye seg etter noen NOS trioderør, og hvor utfordringen så egentlig blir å finne en høyttaler som lar seg drive godt på begrenset antall watt. Og det opplevels som en gange i kompromissenes verden, med mindre man drar den helt ut som enkelte
![Smile :) :)]()
. Vet ikke, men for meg gir en høyttaler som krever mye strøm en liten fornemmelse av "ufrihet", for mye energi som utspilles og hvor små, finurlige nyanser blir litt overkjørt - eller kanskje fordi en slik høyttaler som oftest er drevet av en transistorforsterker (.. og dennes, for meg som et generelt opplevd karaktertrekk, mangel på den helt fulle utklinging)? Store PP rørforsterkere med en haug med rør er jo heller ikke enkleste vei - mye å holde styr på og varmt som fy på fine sommerdager.
Jeg antar det er høyttalerne som er ditt "fastpunkt" i anlegget? (Forøvrig, noe godt med det å bli litt eldre - en god tanke er at man etter mange år på leting etter god lyd, takk og pris, ikke står uten orienteringssans, og som fersk i faget må se i alle reklamens retninger
![Smile :) :)]()
)
Ellers en anbefaling til opplevesen av god lyd! Hører endel på opera, men Wagner er ikke opplevd å være så tilgjengelig bestanding med sin gudeverden og lange linjer. Leste imidlertid noen veldig engasjerte innlegg her på HFS om Der Ring Des Nibelungen med Solti. Som det er skrevet, den er rett og slett fantastisk! Messing og alt som lager stor lyd og kan gå lyder helt fantastisk i orkesteret og i opptaket (Decca)! Helt rått! Og flotte stemmer! (og den største sopranstemmen ever, Kirsten Flagstad, er med, 63 år gammel! - er på cd 4 av 14 nå, men tror kvaliteten er gjennomgående). Anbefales!
Mvh, tom-a