Vi beskytter de som ytrer dritt om folk og slik skremmer folk fra å delta i offentlig debatt. Det er en god grunn til at muslimer holder godt kjeft i en rekke omstendigheter. For dem så har ytringer reelle konsekvenser på kropp og sjel. Ytringsfrihetsfantastene kan teorisere rundt i vildens sky fra sin trygge lenestol. De slipper å føle på konsekvensene. De er gjerne hvite middelaldrende menn med alle privilegier.
med frihet kommer det alltid ansvar, og det gjelder også ytringsfrihet.
De som mener at alt som man ikke kan straffeforfølges for er kurant praksis er på ville veier.
Mer vil jeg ikke si om dette.
å ikke ville si noe om ett av de vanskeligste valg vi tar, er rart.
det vi til syvende og sist havner på i denne striden, er tilslutningen til to forskjellige prinsipp i det politiske: frihet og sikkerhet. frihet har alltid vært usikker, sikkerhet søker trygghet.
den som har smakt friheten, vil aldri søke sikkerheten; selv slaver kan være sikker, men aldri frie.
det sier seg selv, at slike ting må forsøkes samkjørt på et eller annet vis, og det må en alltid kunne diskutere; det er ikke gitt fasit på det. men hva en setter som det grunnleggende prinsipp, det bør en vel kunne enes om?
den samme problematikken har vi i det såkalte kunstneroppgjøret i forhold til det ytringsfrihetskomiteen. det er en nesten vakker, men avslørende problematikk der. de liker dårlig angrep og kritikk fra sløserimannen; de føler seg henimot truet, sier de. samtidig er det (i det minste i en del av kunsten) deres oppgave å provosere; som om ikke provokasjonen kan gjøre en utrygg; den er truende.
den dagen ytringsfriheten skal innskrenkes av ytringsansvaret (som går ut over det loven snakker om som slikt), så velger vi sikkerhet fremfor frihet.
friheten kom aldri med løfte om sikkerhet. men intet er bedre enn om vi også kan ivareta sikkerheten.
de vestlige samfunn gikk inn i historien som lanterner (borgere) som stod opp mot undertrykkelsen (ser en for argumentets del bort fra den kompliserende kolonialismen som vi gjorde oss skyldige i), men avslutter som konsumenter som bare vil være trygge.