|
The Wall
- Trådstarter Final
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Kan det være Micromrga Duo du tenker på?
Brukte den kombinasjonen noen år
Med en MIT digitalkabel med dip switch mellom drivverk og DAC.
Ikke umulig det, hukommelsen kan spille et pussKan det være Micromrga Duo du tenker på?
Brukte den kombinasjonen noen år
Med en MIT digitalkabel med dip switch mellom drivverk og DAC.
. Husker Micromega som analog, kroppslig og rolig i lyden. Flotte saker for sin tid.
EC preampliwire fikk sin avløsning med denne:
«Dynamic Precision Control Amplifier Model One».
En forforsterker med personlighet. Først 5 minutter etter påslag er Bias ferdig justert og forsterkeren klar. Et tydelig klikk fra et relé markerer begivenheten.
Forforsterkeren har ekstern strømforsyning og innebygget RIAA med to Gain alternativer og mulighet for valgfri motstand.
Forforsterkeren har separat volumkontroll for hver kanal, koblet sammen med en strikk inne i apparatet. Tanken er at når du vrir på en volumknapp for en kanal, så følger den andre ubesværet med. Du har intet behov for balansekontroll og hele tiden ønsket volum i begge kanaler.
Dette konseptet fungerer fantastisk, i teorien. I realiteten forbanner man strikken som sørger for en permanent ujevn kanalbalanse, om man ikke bare vipper strikken av og suller inn begge kanaler separat da.
Forforsterkeren har en utmerket funksjonalitet, bla ift opptak - REC Out som gir signal utenom potmeterne, men ingen tonekontroller. Tonekontroller på denne tiden var like ødeleggende for ryktet, som å ha plater av ABBA i samlingen.
Hvordan låter CA1? Det kommer jeg snart tilbake til.Sist redigert:
Hvor er bilde av Abba platene?
.. Mange fancy muligheter på den preen, det må jeg si, imponert. I det hele, minimalistisk tilnærming er sikkert kult, men har en mulighet til å justere er det alltid et pluss
Omdømmetapet begrenses muligens noe av denne platen som står ved siden av i samlingen:
Angels Egg av Gong. En plate som får det meste innen psykedelisk rock til å høres mainstream ut.
Tonekontroller har IMO et ufortjent dårlig rykte. Mange HIFI nerver hos HIFI nerder med høyttalerbytter og kabelfikling som resultat kunne vært unngått om flere forforsterkere hadde slike.Sist redigert:
DP CA1 finnes i flere utgaver. I utgangspunktet har MKI intern strømforsyning og er ubalansert. MKII hadde eksternt power og var balansert.
Jeg fikk min MkI etterhvert ombygd av Leif til Mk II.
CA1 har styrker og svakheter. Den låter nøytralt, men mangler noe på gjennomsiktighet. Den legger et lite slør over musikken.
Jeg tok det opp med Leif. Han var ikke uenig, eller ukjent med dette. Utfordringen var potmeterne i volumkontrollene. De påvirker lyden og er ikke gode nok.
Et eksperiment ble gjennomført! Tok lyd fra platespiller rett fra Tape Out, lyden går da utenom potmeterne, og dempet den så med passiv pre.
Det var noe annet, men kaste meg på passiv pre var jeg da ikke klar for. Tanken på å oppgradere sluttrinn var mer fristende. Mer om det senere.Sist redigert:
Jeg hadde som nevnt i post 358 tatt steget over til Respons Grand. Det låt ikke ille, men et godt stykke unna det jeg hadde hørt hos Vadseth. Kunne det skyldes at han spilte på en bedre DP forsterker?
På den tiden hadde Dynamic Precision begynt å levere noen modeller med bipolare transistorer. De skulle visstnok låte enda klarere og mer transparente enn MosFet utgavene. Spisse i toppen sa noen kritikere, men det la jeg ikke vekt på.
DP 6.1 var den minste modellen. En billig inngangsbillett til de bipolare. Kun 140 watt, men hvem trenger vel mer?
DP No1 forsvant ut på «Radio Stereo» i Aftenposten, inn kom 6.1. Den låt betydelig mer oppløst enn forgjengeren. At den var mindre kunne dog tydelig merkes. De røde klippeindikatorene lyste opp fra tid til annen, og den mistet overblikket ved høye lydnivå.
Livet gikk nå inn i en annen fase, en fase hvor bleieskift, SFO og entusiastisk oppfølging av barnas aktiviteter fikk oppmerksomheten. Med unntak for en tur til Sverige for å bytte diskant i Responsene sto HIFI livet på pause i mer enn 10 År.
Jeg har kost meg over å lese de siste sidene i tråden din Final. Jeg forstår du har vært med ei god stund ettersom jeg ser en del gode gamle greier som er godt kjent.
Måtte flire når jeg leste om Electrocompaniet. "Låt som ei kule - når det virket".
Jeg hadde også en ampliwire II. Jeg hadde den i mange år med Celestion Ditton 66. Var ikke så mange som hadde bedre lyd på 80 tallet, men den poffa med røykshow to ganger, før den til slutt brant helt opp tredje gang.
Ellers nikker jeg gjenkjennende til opplevelsen du hadde på Tangen Audio med de store Apogee. Det var en åpenbaring!
Jeg hadde aldri hørt noe i nærheten så bra.
Jeg hadde ikke forestilt meg at det kunne gå an.
Jeg dro rett ned på Sten & Strøm og kjøpte med meg LP m Vollenweiders, Caverna Magica. Ble ikke helt det samme hjemme...
Kun to ganger i mitt liv har jeg fått samme følelsen av å høre et stereoanlegg.
Første gang med Magnepan Tympani og "stuebord-sub". Siste gang MBL extrema - fullt MBL system i Warszawa.
Takk for at du deler.
Mvh.
@bluesbreaker - takk for hyggelig melding. Ser ut til at vi har hatt endel sammenfallende opplevelser. Caverna Magica er naturligvis i min platesamling også.
Etter opplevelsene jeg hadde med EC ble jeg litt vaksinert mot utstyr med lav driftssikkerhet.Final har kommet hjem!
Torsdag var jeg så heldig å få komme på lyttelunsj hjemme hos Final. Final har fått ny bopel siden sist og vanlige mennesker hadde sikkert vært mest spent på å se huset, men mitt audifilgen gjorde at nysgjerrigheten hadde fokus på en svart firkantet boks fremfor den nyanskaffede boligperlen.
Vi to begynner faktisk å få en ganske lang historie sammen nå med noe som nok må være godt over tosifret antall treff. Trives godt i Final sitt selskap og historien gjentok seg på mer enn en måte. Final er nøye og grundig i det han foretar seg og har god innsikt og høster kunnskap fra gode kilder inn til hans interesseområder. Dette besøket bekreftet regelen.
De siste besøkene har vi lekt litt med effektforsterkere og selv om undertegnede har veldig lite forkjærlighet for utstyr generelt (kanskje bortsett fra det estetiske designet på enkelte produkter) er jeg svak for store beist av effektforsterkere. Det har en stor del av meg rett og slett skikkelig lyst på.
Hos Final har vi tidligere testet med en og to Dynamic precision A1S som sannsynligvis er to av de aller beste transistorforsterkerene som er laget. At Final har god dialog og førstehåndskunnskap fra både forsterkerkonstruktør og høyttalerkonstruktør krydrer det hele litt ekstra. Det er EN forsterker som har gått igjen når Final har snakket om effektforsterkere tidligere og det er sagnet om Dynamic precision A5. Det var derfor en en ganske fornøyd Final som ringte meg for å fortelle at han hadde fått drømmen i hus. Vi snakker om en 100 kilos svar boks som står på en 100 kilos base plattform. HEERRRLIG!!!
Etter å blitt vist rundt i et stort og flott hus som jeg vil si at passer det nyinnflyttete paret som hånd i hanske ble jeg vist det nyeste tilskuddet «hjemmekino-rommet». Hva skal man gjøre når man har for mange rom og for mye utstyr som bare står der? Jo, man bare kjøper en tv med størrelse over snittet og vips så har man et familierom til både tv, film og tv-spill som fungerer fint uten de store anstrengelsene.
Etter å ha fått demonstrert på formel1-serie forflyttet vi oss opp i stuen der hovedoppsettet har fått sin plass. Rommet er romslig og meget flott. 5-7 meter begge veier med vinduer både på frontvegg og bakvegg. På sideveggene er det store døråpninger til hvert sitt tilstøtende rom. Summert begynner vi å snakke et betydelig antall kubikk som bass og topp kan bevege seg i. Vi snakket om at romstørrelse er og blir en undervurdert faktor i hobbyen vår. Romstørrelse er jo en kjedelig faktor som ikke akkurat vekker «vil ha-følelsen», men kanskje en av de mest betydningsfulle og kanskje den letteste faktoren å dokumentere?
Så til poenget, er det noen vits med A5 i forhold til to A1S som monoblokker? Final hevder at det hørtes fra første tone og etter min første tone så kan jeg ikke arrestere han. Dette anlegget låter flottere og bedre enn noen gang. Men hva vil bedre si?
Final sin filosofi er i utgangspunktet enkel, han søker lavest mulig forvrengning. Han mener at farger fra elektronikken slører til lyden og dermed gjør transparensen dårligere. Lykkes dette får man ekte «kamelonlyd» som forandrer seg helt med musikken og opptakene. Med dagens oppsett med den passive forforsterkeren til DP (uten fjernkontroll) og A5 rett i Respons høyttalere med lukket kasse blir dette et ordentlig old school hi-fioppsett. Vi tullet litt med det at både høyttalere og forsterkere nærmest er på alder med veteranbiler, men litt sant er det jo i det også.
Jeg er allergisk mot forsterkere som ikke klarer å drive høyttalere (kanskje en sammenheng med svakheten for store effektbokser). Man kan høre hvis bassen er ukontrollert ved at dynamikken er ulogisk og umusikalsk (i mangel på bedre ord). Ofte opplever jeg at høyttalere og rom får skylden for dette, men når man spenner på kraftigere saker som kontrollerer bedre blir bassen mange ganger på mystisk vis en del av musikken igjen. A5-en har tidligere uhørt KONTROLL på Responsene. Det er moro å høre. En mye brukt hi-fi floskel ved å beskrive god lyd er at anlegget ikke tiltrekker oppmerksomhet lenger, men at musikken står bedre frem. Det passer veldig godt på Final sitt oppsett nå.
Mer er det vel egentlig ikke å si om A5 sin betydning. Mer musikk og mindre anlegg i mine ører.
Det finnes mange retninger innen hobbyen og det finnes mange veier til Rom. Final sitt anlegg er etter min mening i kategorien et musikkoppsett som kler en estetisk flott stue og hjem og gir anlegget gir det stua og hjemmet den lille prikken over i-en (spørs om jeg får med meg mange koner på den der
, men det er jo menn som kommer på besøk også) Det oser gjennomført kvalitet og er akkurat passe stort nok til å være litt blikkfang og akkurat lite nok til å gli inn i interiøret. Og.. det er litt tankevekkende hvor ubesværet lyd og bass som fyller et såpass stort rom fra to titommere i lukket kasse som her.
Lyden står i stil til anlegget og jeg er sikker på at lyden kommer til å inspirere mange musikkinteresserte (normale) par som er på besøk over god mat og drikke til å ville ha det samme. De skulle bare visst hvilken dedikasjon som ligger bak. Og rommet og akustikken…. fungerer som bare det og gir et stort sweetspot som flere kan nyte samtidig. Etterklangen smelter sammen med rommet på opptaket og slører det akkurat nok til at det gir den lille live-signaturen på lyden.
Gratulerer så mye med både hus og ny amp! Er sikker på at den kommer til å få det godt hjemme hos dere. Tusen takk for at jeg fikk komme!
Stemmer det!
Takk for et svært hyggelig, morsomt og inspirerende treff, og for flott beskrivelse i tråden. Vi har, som du skriver, mye historie alleredeFinal har kommet hjem!
Torsdag var jeg så heldig å få komme på lyttelunsj hjemme hos Final. Final har fått ny bopel siden sist og vanlige mennesker hadde sikkert vært mest spent på å se huset, men mitt audifilgen gjorde at nysgjerrigheten hadde fokus på en svart firkantet boks fremfor den nyanskaffede boligperlen.
Vi to begynner faktisk å få en ganske lang historie sammen nå med noe som nok må være godt over tosifret antall treff. Trives godt i Final sitt selskap og historien gjentok seg på mer enn en måte. Final er nøye og grundig i det han foretar seg og har god innsikt og høster kunnskap fra gode kilder inn til hans interesseområder. Dette besøket bekreftet regelen.
De siste besøkene har vi lekt litt med effektforsterkere og selv om undertegnede har veldig lite forkjærlighet for utstyr generelt (kanskje bortsett fra det estetiske designet på enkelte produkter) er jeg svak for store beist av effektforsterkere. Det har en stor del av meg rett og slett skikkelig lyst på.
Hos Final har vi tidligere testet med en og to Dynamic precision A1S som sannsynligvis er to av de aller beste transistorforsterkerene som er laget. At Final har god dialog og førstehåndskunnskap fra både forsterkerkonstruktør og høyttalerkonstruktør krydrer det hele litt ekstra. Det er EN forsterker som har gått igjen når Final har snakket om effektforsterkere tidligere og det er sagnet om Dynamic precision A5. Det var derfor en en ganske fornøyd Final som ringte meg for å fortelle at han hadde fått drømmen i hus. Vi snakker om en 100 kilos svar boks som står på en 100 kilos base plattform. HEERRRLIG!!!
Etter å blitt vist rundt i et stort og flott hus som jeg vil si at passer det nyinnflyttete paret som hånd i hanske ble jeg vist det nyeste tilskuddet «hjemmekino-rommet». Hva skal man gjøre når man har for mange rom og for mye utstyr som bare står der? Jo, man bare kjøper en tv med størrelse over snittet og vips så har man et familierom til både tv, film og tv-spill som fungerer fint uten de store anstrengelsene.
Etter å ha fått demonstrert på formel1-serie forflyttet vi oss opp i stuen der hovedoppsettet har fått sin plass. Rommet er romslig og meget flott. 5-7 meter begge veier med vinduer både på frontvegg og bakvegg. På sideveggene er det store døråpninger til hvert sitt tilstøtende rom. Summert begynner vi å snakke et betydelig antall kubikk som bass og topp kan bevege seg i. Vi snakket om at romstørrelse er og blir en undervurdert faktor i hobbyen vår. Romstørrelse er jo en kjedelig faktor som ikke akkurat vekker «vil ha-følelsen», men kanskje en av de mest betydningsfulle og kanskje den letteste faktoren å dokumentere?
Så til poenget, er det noen vits med A5 i forhold til to A1S som monoblokker? Final hevder at det hørtes fra første tone og etter min første tone så kan jeg ikke arrestere han. Dette anlegget låter flottere og bedre enn noen gang. Men hva vil bedre si?
Final sin filosofi er i utgangspunktet enkel, han søker lavest mulig forvrengning. Han mener at farger fra elektronikken slører til lyden og dermed gjør transparensen dårligere. Lykkes dette får man ekte «kamelonlyd» som forandrer seg helt med musikken og opptakene. Med dagens oppsett med den passive forforsterkeren til DP (uten fjernkontroll) og A5 rett i Respons høyttalere med lukket kasse blir dette et ordentlig old school hi-fioppsett. Vi tullet litt med det at både høyttalere og forsterkere nærmest er på alder med veteranbiler, men litt sant er det jo i det også.
Jeg er allergisk mot forsterkere som ikke klarer å drive høyttalere (kanskje en sammenheng med svakheten for store effektbokser). Man kan høre hvis bassen er ukontrollert ved at dynamikken er ulogisk og umusikalsk (i mangel på bedre ord). Ofte opplever jeg at høyttalere og rom får skylden for dette, men når man spenner på kraftigere saker som kontrollerer bedre blir bassen mange ganger på mystisk vis en del av musikken igjen. A5-en har tidligere uhørt KONTROLL på Responsene. Det er moro å høre. En mye brukt hi-fi floskel ved å beskrive god lyd er at anlegget ikke tiltrekker oppmerksomhet lenger, men at musikken står bedre frem. Det passer veldig godt på Final sitt oppsett nå.
Mer er det vel egentlig ikke å si om A5 sin betydning. Mer musikk og mindre anlegg i mine ører.
Det finnes mange retninger innen hobbyen og det finnes mange veier til Rom. Final sitt anlegg er etter min mening i kategorien et musikkoppsett som kler en estetisk flott stue og hjem og gir anlegget gir det stua og hjemmet den lille prikken over i-en (spørs om jeg får med meg mange koner på den der, men det er jo menn som kommer på besøk også) Det oser gjennomført kvalitet og er akkurat passe stort nok til å være litt blikkfang og akkurat lite nok til å gli inn i interiøret. Og.. det er litt tankevekkende hvor ubesværet lyd og bass som fyller et såpass stort rom fra to titommere i lukket kasse som her.
Lyden står i stil til anlegget og jeg er sikker på at lyden kommer til å inspirere mange musikkinteresserte (normale) par som er på besøk over god mat og drikke til å ville ha det samme. De skulle bare visst hvilken dedikasjon som ligger bak. Og rommet og akustikken…. fungerer som bare det og gir et stort sweetspot som flere kan nyte samtidig. Etterklangen smelter sammen med rommet på opptaket og slører det akkurat nok til at det gir den lille live-signaturen på lyden.
Gratulerer så mye med både hus og ny amp! Er sikker på at den kommer til å få det godt hjemme hos dere. Tusen takk for at jeg fikk komme!
Vis vedlegget 738097. Etter mange år med leilighet i byen er det godt med hus og hage. Vi har landet. Mye natur og kulturlandskap rett utenfor døren er også en bonus etter mange år med byliv.
Lydmessig er jeg også langt på vei kommet hjem. Kanskje skjer det noe på kildesiden. Det er noe eget med utseende og mekanikk på en flott platespiller. Vi sees!Sist redigert:
Mye snacks som du har hatt, Final. Skulle gjerne ha fått lyttet til flere sv dem.
Mosfet. Det er visst en stund siden jeg har tenkt på forsterkere...Cmos?
Det må bli etter «husken» og med forbehold om feil. @RJEL er jo den som kan forsterkerne i dag og som kan si noe autoritativt om det tekniske.
DP forsterkerne brukte først kun MosFet. I 1993 ble modeller med bipolare transistorer introdusert.
MosFet og bipolar baserte amper ble produsert i parallell. Etterhvert ( fra 1997 tror jeg) gikk DP over til kun bipolare, med unntak for toppmodellen DP 5.52 og 5.52H. De etterfølgende og mindre 6.5, A1 og A1S er bipolare. DP 5.5.2 er kjent for ekstrem kontroll og evne til å holde overblikk, samtidig oppleves den noe mykere og litt mindre gjennomsiktig enn de bipolare variantene.
A5 er en kraftig ombygd variant av 5.52 H som benytter bipolare transistorer. Målet var «the best of both worlds».
Som nevnt i post 370 byttet jeg ut diskanten i Responsene. Den opprinnelige varianten ble faktisk dårligere med tiden, og den nye var et betydelig fremskritt. Årene gikk og Respons Grand ble nå levert med Ringradiator. Den lille gule 3,5 tommelen var erstattet av et større mellomtone element.
Oppgraderingen var beskrevet som meget stor. Kunne jeg fortsette å leve med Responsene i gammel utgave? Naturligvis ikke.
Responsene ble lemper inn i bilen og kjørt avgårde for oppgradering!
Var det en oppgradering i praksis? Det var det.
Med ny diskant og mellomtone ble gjengivelsen mer sammenhengende og stemmer, særlig mannsstemmer mer troverdige.
En snikende følelse av at det var mer å hente med et bedre effekttrinn begynte så smått å surre i bakhodet. Mer om det senere.Sist redigert:
Mener du blir eller er?Så lenge mannsstemmer er troverdig er du på trygg grunn. Kvinnestemmer blir sjeldent troverdig
Er det SD føtter som man kan skimte under?
Det stemmer - en tweak jeg benyttet, dog uten at jeg kan si den hadde stor effekt. Litt upraktisk når det eksperimenteres med høyttalerplassering
Som nevnt i post 370 byttet jeg til en bipolar DP 6.1. Etter mange år med feilfri drift begynte tanken om et kraftigere sluttrinn å gnage i underbevisstheten.
DP var historie, men skulle jeg se etter et brukt DP trinn likevel? LE foreslo at jeg skulle gå for DP A1, som senere kunne oppgraderes til A1 S.
Nå var det ikke lenger «Radio Stereo» spalte i Aftenposten, men FINN.no som ble gjennomsøkt.
Det tok tid, men endelig dukket en A1 opp. Etter oppmøte i en leilighet på Lambertseter ble en A1 min. Ikke bare en A1, men en C1B preamp også.
A1 hadde et skikkelig forlorent gullskilt. Stygge sorte flekker fra mislykket pussing. Ikke til å holde ut å se på. Slik ble det etter forgylling:
Dette var en oppgradering på alle plan. En helt annen uanstrengthet og nyansering.
A1 låt vesentlig varmere enn 6.1. Hmm…. Var den kanskje en tanke avrundet oppover?
Med A1 og C1B i hus begynte jeg å eksperimentere med PC avspilling. En liten dings kalt HIFace knyttet PC’en sammen med min etterhvert tilårskomne DPDAC:
Dette fungerte! - Ikke helt på nivå med drivverket fra Audio Synthesis, men det praktiske da! 1000 CD’er tar mye plass i hylla, og lite plass når de ligger på en PC!
Uansett, A1 og C1B var såvidt husvarme før jeg bestemte meg for å oppgradere til A1S EBW.
Resultatet av endringen kommer jeg tilbake til.Sist redigert:
Mest imponerende at 35 år TWT og Clearaudio Veritas har hold følge hele veien
Clearaudio Veritas går lengre enn de fleste pickuper. 2500 timer skal den ihvertfall gå. Så må det innrømmes at platespilleren sto ubrukt svært lenge. Det er først i de senere år den er trukket frem fra glemselen. Nå brukes den heller ikke til bakgrunnsmusikk, kun aktiv lytting/helgekos. Hvor mange timer pickupen har gått, vet jeg ikke, men jeg har en følelse av at PU har noen hundre timer igjen
Solgte min for ca. 3 år siden til en kammerat Snr: 0036
Clearaudio Charisma V2 har en spilletid på 8000 timer i følge produsent, mens Ortofon Windfeld har en levetid på 2000 timer hvor de første 1000 er max kvalitet.
Digitale kabler skal jo ikke spille noen rolle. Jeg byttet likevel ut kabel mellom Audio Synthesis drivverket og DPDAC. Det spilte jo ingen rolle, joda visst pokker gjorde det det!
Irritasjonen over lydforskjell melllom drivverket og PC spilling viste en sterkt stigende kurve. Etter gransking av diverse lyfdorum og test av duppeditter som sørger for konvertering falt valget på denne:
Berkeley Alpha USB. En USB/SPDIF bro som gjorde seg svært positivt bemerket i diverse «tester», men viktigere enn det. Den ga nytt liv til DPDAC og PC avspilling av rippet Flac ble nå klart den foretrukne løsningen.
En løsning som fortsatt er i bruk i oppsettet i dag.Sist redigert:
Nå var det tid for den omtalte oppgraderingen fra DP A1 til DP A1S EBW. Uten lyd kunne jeg jo ikke være i mellomtiden. Jeg trengte en venteforsterker.
Klasse D var nå kommet på markedet, supereffektive og praktiske forsterkere. Hva med å kjøpe en slik brukt? Den kunne jo selges etterpå. Kanskje var dette så bra saker at jeg ikke ville skilles av med en forsterker av denne typen etter at DP kom tilbake.
En klasse D forsterker som fikk tildels ekstatisk omtale i den kulørte HIFI presse var denne:
PSAudio HCA-2. En klasse D forsterker som ifølge tester låt som en rørforsterker, men uten tilhørende tuberolling nevroser. Det måtte være noe for meg. Jeg hadde jo aldri eid en rørforsterker. Nå fikk jeg anledning til å prøve noe som lignet.
Jeg tror ikke denne forsterkeren låter som, eller tåler sammenligning med en en god rørforsterker. En diger slaskete bass og spiss topp var dessverre resultatet på mine høyttalere.
Forrsterkeren er ikke representativ for dagens klasse D forsterkere og har ikke fratatt meg troen på at klasse D har en fremtid.
Jeg skaffet meg senere en klasse D Anaview AMS 1000 for å bruke i den varme årstiden og den er på et helt annet nivå lydmessig.
Nå var imidlertid A1S EBW på vei i posten. Et møte jeg så frem til.Sist redigert:
Overgang fra A1 til A1S EBW var en større overgang enn forventet. Borte var den litt runde karakteren. Dette var kjappere, strammere, mer dynamisk og med større innsyn i lydbildet. Jeg bestemte meg for å kjøpe en A1S til. Denne gang ble det en A1S med «EC» logo. Forsterkerne var ellers like og ikke mulig å skille fra hverandre lydmessig:
Så et intermesso med både lydmessige og andre konsekvenser. Nye Responshøyttalere ble nå levert med Beryllum diskant istedenfor den velkjente ringradiator. Det var ikke lenge siden jeg hadde oppgradert til ringradiator.
Ører jeg fester lit til hevdet at dette var en «Game Changer». Det var ikke annet å gjøre. Mine to Responser ble båret inn i bilen og reisen mot nok en oppgradering tok til.
Vel fremme kunne jeg med egne ører høre hvor dynamisk, villig, ren og godt integrert mot mellomtone denne diskanten var. Etter oppgradering og hyggelig lydprat startet hjemturen.
Jeg kom sent hjem med mine kjære Pyramider og parkerte utenfor hjemmet. Ingen bærehjelp i sikte, men distansen var kun få meter på flatmark. 85 kilo måtte jeg vel kunne klare. Det gikk bra med den første høyttaleren. Jeg pustet ut og tok fatt på den andre. Jeg får høytaleren inn i gangen, vrir meg litt og hører et poff, Lyden kom ikke fra høyttaleren, men fra ryggen.
Ikke et lite hekseskudd dette. Nei også ryggskader må gjøres ordentlig. Et skikkelig prolaps. Høyttalerne var inne, jeg var ute, i 14 dager!
Beryllium diskanten:
Setter stor pris på at du deler din hifi reise, dette er hyggelig lesning
Ja hyggelig lesning. Leit det med den ryggen, men… virker som den kom seg igjen.Setter stor pris på at du deler din hifi reise, dette er hyggelig lesning
Prolaps i ryggen er ikke hyggelig nei, men reiseskildringen i detaljer
Har ikke erfaring med å flytte så store høyttalere (eller DP A5 forsterkere), men måtte nylig reise og vekke en kompis for å få båret inn et par gamle høyttalere, som jeg bare såvidt hadde fått lirket ned fra bilen. Der sto de på gårdsplassen, og regnvær truet.
I tillegg til vekt, er høyttalere noen vanskelig håndterbare saker, som man gjerne vil behandle pent.
Ellers minner dette meg på, at også turene, for å kjøpe/selge/høre utstyr, er et veldig hyggelig biprodukt ved denne hobbyen. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…