U
Utgatt24668
Gjest
I det aller minste ønsker de ikke å legge ned oljenæringen i rekordfart - så de har enn viss dekning for å lønne flere offentlige ansatte.Skal vi se, hvor mye har offentlig sektor økt med de blå-blå...?
I det aller minste ønsker de ikke å legge ned oljenæringen i rekordfart - så de har enn viss dekning for å lønne flere offentlige ansatte.Skal vi se, hvor mye har offentlig sektor økt med de blå-blå...?
Jepp, enig i det. Men vi må ha en realistisk overgang fra kull - olje til gass og fornybart som ikke planlegger med helt vanvittige og urealistiske utbygginger av vindmøller og atomkraft. Om vi hadde plass så har vi ikke materialene eller tryllestav til å bygge i en vanvittig fart.Har inntrykk av at mange meiner at steinalderen tok slutt fordi me gjekk tom for stein? Vil tru det vil vera billegare og enklare med endring om ein gjer det før ein absolutt må.
Overgangen fra kull er i full gang. Det er nok delvis en overgang til annet fossilt brennstoff, men noe er på gang.Jepp, enig i det. Men vi må ha en realistisk overgang fra kull - olje til gass og fornybart som ikke planlegger med helt vanvittige og urealistiske utbygginger av vindmøller og atomkraft. Om vi hadde plass så har vi ikke materialene eller tryllestav til å bygge i en vanvittig fart.
At ting løser seg selv fungerer i teorien men ikke i praksis - vi må sikre at vi kapitaliserer på energisektoren før vi avvikler oljeproduksjonen. Det hjelper ikke at han har lest utallige fagbøker som tilsier at det «løser seg selv» når lønningene og kostnadsnivået går ned.Victor Norman i DN
Kronikk: Myk landing? | DN
Når det gjelder sluttdato for oljeproduksjonen: Hva med i morgen?www.dn.no
Gjennomgangsmelodien var at vi må få en «myk» overgang fra en oljebasert økonomi til det som skal komme i stedet. Derfor kan vi ikke sette noen dato for når norsk petroleumsproduksjon skal avvikles, og derfor må vi i forkant jobbe målbevisst for å utvikle det (hva det nå måtte bli) som skal gi arbeidsplasser og valutainntekter etterpå. Forsto jeg dem rett, hadde både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg mange gode ideer, så bare de får tid på seg, vil nok overgangen gå greit.
...
Det er ingen enkle grep som kan sikre en smertefri overgang fra oljevirksomheten til ny verdiskaping og nye valutainntekter. Politikere og byråkrater har ingen forutsetninger for å plukke fremtidige vinnere, og så lenge oljevirksomheten fortsatt pågår vil kostnadsnivået i Norge være så høyt at private investorer bare vil satse på konkurranseutsatt nyskapning hvis staten betaler gildet eller gir dem gratis naturressurser eller andre særfordeler. Det har vi prøvd før, og det frister ikke til gjentagelse.
...
Skal vi få levedyktig konkurranseutsatt nyskapning, må det være lønnsomt; og for at det skal være lønnsomt, må kostnadsnivået i Norge ned. Det vil skje av seg selv når oljealderen er over – da vil arbeidsmarkedene og/eller valutamarkedene sørge for at det skjer. Det vil imidlertid ikke skje så lenge vi fortsatt produserer olje og gass, leter etter enda mer og ikke er villig til å si noe bestemt om når tømmingen av norske karbonlagre skal ta slutt.
Hvis de politiske partiene som liker å kalle seg ansvarlige virkelig ønsker å ta ansvar, bør de derfor avslutte all leteboring og alle nyinvesteringer på sokkelen og fastsette en sluttdato for produksjonen av olje og gass på den norske sokkelen. Når en slik dato nærmer seg, vil lønnsutviklingen og kursen på norske kroner begynne å justere seg slik at det igjen blir lønnsomt å investere i andre former for konkurranseutsatt verdiskaping i Norge, og da vil det nye begynne å materialisere seg. Det vil ikke skje så lenge sluttdatoen er i det blå.
...
Så når det gjelder sluttdato: Hva med i morgen? Vi har tømt så mange karbonlagre at vår kapasitet for dårlig samvittighet for lengst er sprengt, vi har over 12.000 milliarder oljekroner på bok til å sørge for at vi klarer oss greit gjennom den omstillingen som vil følge etter oljen, og omstillingen blir hverken raskere eller mindre smertefull om vi utsetter den.
Er det bare offentlig ansatte som får pensjon? Da lurer jeg på hvor min pensjon kommer fra.Forresten så er vel hele oljefondet og litt til lovt bort i pensjon til offentlig ansatte så at vi er godt skodd for en overgang er vel ikke helt riktig.
Som du sier, det er bare i teorien dette skjer av seg selv. Et annet poeng er at det kan ta lang tid. Når Viktor Normann sier at kostnadsnivået må ned, så er det lønningene til grunnplanet i norsk økonomi han primært snakker om. En lagerarbeider i Norge tjener 30-40% mer enn Sverige. Det er årsaken til at feks Elkjøp og Power har sine sentrallager i Sverige.At ting løser seg selv fungerer i teorien men ikke i praksis - vi må sikre at vi kapitaliserer på energisektoren før vi avvikler oljeproduksjonen. Det hjelper ikke at han har lest utallige fagbøker som tilsier at det «løser seg selv» når lønningene og kostnadsnivået går ned.
Du skjønner at bedrifter betaler skatt på overskuddet sitt, og at grunnen til at "staten tar " 78% av denne kostanden, er fordi oljesektoren betaler 78% skatt av overskuddet.Vi må uansett rydde opp etter oss når de enkelte brønnene ikke lenger leverer olje og må plugges i de neste 10 årene. Og fordi vi har et spesielt skatteregime på sokkelen må staten ta 78% av kostnadene som foreløpig ser ut til å bli på rundt 800 milliarder kroner.
Hvilke fagbøker har du lest? hva er din bakgrunn som gjør deg til en autoritet på dette feltet?At ting løser seg selv fungerer i teorien men ikke i praksis - vi må sikre at vi kapitaliserer på energisektoren før vi avvikler oljeproduksjonen. Det hjelper ikke at han har lest utallige fagbøker som tilsier at det «løser seg selv» når lønningene og kostnadsnivået går ned.
Nei, det er det ikke. Det er pensjon fra folketrygden som alle får.Er det bare offentlig ansatte som får pensjon? Da lurer jeg på hvor min pensjon kommer fra.
Joda, tilbud/etterspørsel løser jo mye - men at tilbudet av arbeidskraft er mye større enn etterspørselen betyr jo høy arbeidsledighet. Og for at kostnadene skal ned - så betyr jo det at lønningene faller. Folk som hadde gode jobber og godt betalt, må ta til takke med lavere inntekt. Skatteinntektene til staten faller - så da må kostnadene kuttes der også. Dette er en jævlig stygg prosess - som vi bør gjøre alt vi kan for ikke å havne i.Hvilke fagbøker har du lest? hva er din bakgrunn som gjør deg til en autoritet på dette feltet?
Og hva vil Saudi og de andre oljeprodusentene gjøre da tro? Øke produksjonen litt kanskje? Resultatet blir null miljøgevinst og null inntekter til Norge. Og større inntekter til andre relativt utrivelig oljeproduserende land.Artig tanke - stenge krana i morgen. Vi får se om MDG har baller til å ....
Vi er vel både avhengig av teknologiutvikling og realpolitikk. Vi må evne å ha en politikk som tar kuttene der de monner. F eks i EU er det kritisk at vi får erstattet kull med gass i første omgang. Vi har ikke kapasitet i fornybar sektor til dette per i dag.Som du sier, det er bare i teorien dette skjer av seg selv. Et annet poeng er at det kan ta lang tid. Når Viktor Normann sier at kostnadsnivået må ned, så er det lønningene til grunnplanet i norsk økonomi han primært snakker om. En lagerarbeider i Norge tjener 30-40% mer enn Sverige. Det er årsaken til at feks Elkjøp og Power har sine sentrallager i Sverige.
Kan godt være vi må stenge oljekranene, men da må vi være forberedt på konsekvensene. Folketrygden ble innført så sent som i 1966, ikke fordi man ikke så behovet før, men Norge var et fattig lang før oljå kom. Dit kan vi lett komme igjen, om enn ikke fullt så trangt som før.
Politikerne bør nok fokusere mer på dette så velgerne forstår konsekvensen av politikken de velger.
For det globale klimaet betyr det ingenting hva 5 millioner mennesker velger. Som Normann skriver utgjør Norges oljeproduksjon 2-3% av verdensproduksjonen. Og konverteringen til elbiler, da er vi på promillenivå. Men symbolverdien kan selvfølgelig bety noe.
Personlig tror jeg klimaet står og faller med teknologiutviklingen. Utvikler man teknologi som gjør oljebaserte produkter mindre interessante, så vil dette kunne finne en løsning. Hvis ikke, er jeg mer pessimistisk.
Så når det gjelder sluttdato: Hva med i morgen? Vi har tømt så mange karbonlagre at vår kapasitet for dårlig samvittighet for lengst er sprengt, vi har over 12.000 milliarder oljekroner på bok til å sørge for at vi klarer oss greit gjennom den omstillingen som vil følge etter oljen, og omstillingen blir hverken raskere eller mindre smertefull om vi utsetter den.
Forresten så er vel hele oljefondet og litt til lovt bort i pensjon til offentlig ansatte så at vi er godt skodd for en overgang er vel ikke helt riktig.
Selvsagt blir det stygt, spørsmålet er om det uunngåelig. Uansett regjering så når man ingen topp på offentlige utgifter. Når vi nå sannsynligvis får SP og SV sammen i regjering som tilsynelatende har ubegrenset med penger lover det ikke spesielt bra.Joda, tilbud/etterspørsel løser jo mye - men at tilbudet av arbeidskraft er mye større enn etterspørselen betyr jo høy arbeidsledighet. Og for at kostnadene skal ned - så betyr jo det at lønningene faller. Folk som hadde gode jobber og godt betalt, må ta til takke med lavere inntekt. Skatteinntektene til staten faller - så da må kostnadene kuttes der også. Dette er en jævlig stygg prosess - som vi bør gjøre alt vi kan for ikke å havne i.
At landet ikke er spesielt klart for det er jo også ganske åpenbart når man ser avisene sine "tragedie-historier" hvor det å ha over 20 000,-/mnd utbetalt på trygd fremstilles som uverdig. Eller beboere på Finnmarkskysten som blir hentet med helikopter og deretter flydd med ambulansefly kan få lov til å fortelle i riksdekkende media at de opplevde at de ikke var verdt noen ting.
Dette er jo ikke helt riktig, de kommer til å suge tomt uansett. Så miljøgevinsten vil være våre 2-3 prosents bidrag.Og hva vil Saudi og de andre oljeprodusentene gjøre da tro? Øke produksjonen litt kanskje? Resultatet blir null miljøgevinst og null inntekter til Norge. Og større inntekter til andre relativt utrivelig oljeproduserende land.
Selvsagt kan vi styre unna dette, men da bør vi jo plugge igjen en del av de største kostnadsslukene.Selvsagt blir det stygt, spørsmålet er om det uunngåelig. Uansett regjering så når man ingen topp på offentlige utgifter. Når vi nå sannsynligvis får SP og SV sammen i regjering som tilsynelatende har ubegrenset med penger lover det ikke spesielt bra.
Du vet vel også at offentlig ansatte tjener mindre enn tilsvarende i det private? Det skyldes mye at arbeidsgiver (det offentlige) betaler inn mer i pensjonsoppsparing enn det private. Dessuten kan ikke offentlig ansatte ha arbeidsinntekt etter at de har tatt ut pensjon.Nei, det er det ikke. Det er pensjon fra folketrygden som alle får.
Privat sektor har egne ordninger hvor arbeidsgiver sparer for deg.
I offentlig sektor så er det vel vanligvis offentlig tjenestemannspensjon (det navnet med en klype salt) som utgjør mesteparten.
Så ja, vi alle får pensjon, men vi i det private har inntil 10 år etter at vi går av mens de i det offentlige har pensjon til de dør.
Så ja, oljefondet dekker ikke engang forpliktelsene til pensjon for offentlig sektor.
Det gjør det veldig interessant at Norman vil bruke de samme pengene til omstilling...
Bedre blir det ikke av historier om millionæren som såvidt kunne leve av formuen sin i 2020, etter at formueskatt og baksmell på 130000 fra året før var betalt. Eller stakkaren som ikke hadde råd til en sekundærbolig i Oslo. Witzøe-historien var jo bare en stor vits.At landet ikke er spesielt klart for det er jo også ganske åpenbart når man ser avisene sine "tragedie-historier" hvor det å ha over 20 000,-/mnd utbetalt på trygd fremstilles som uverdig. Eller beboere på Finnmarkskysten som blir hentet med helikopter og deretter flydd med ambulansefly kan få lov til å fortelle i riksdekkende media at de opplevde at de ikke var verdt noen ting.
Ja, jeg skjønner ikke dette evige gnålet om formueskatten. Joda, selvsagt har den noen negative konsekvenser, men det har jo alle skatter - og jeg synes i grunn de fleste eksemplene for å forsvare formueskatten er tåpelig oppkonstruerte.Bedre blir det ikke av historier om millionæren som såvidt kunne leve av formuen sin i 2020, etter at formueskatt og baksmell på 130000 fra året før var betalt. Eller stakkaren som ikke hadde råd til en sekundærbolig i Oslo. Witzøe-historien var jo bare en stor vits.
Det tror jeg ikke. Disse landene har så store reserver at det kommer til å ligge igjen olje der når det ikke lenger blir lønnsomt å hente den opp pga at ny teknologi vil overta.Dette er jo ikke helt riktig, de kommer til å suge tomt uansett. Så miljøgevinsten vil være våre 2-3 prosents bidrag.
Ett av hovedpunktene mot formuesskatten er vel at det kun er nordmenn som betaler denne. Utenlandske eiere som vi konkurrerer mot betaler i all hovedsak ikke formuesskatt. Den er altså konkurransevridende, og en fordel for utlendingene.Ja, jeg skjønner ikke dette evige gnålet om formueskatten. Joda, selvsagt har den noen negative konsekvenser, men det har jo alle skatter - og jeg synes i grunn de fleste eksemplene for å forsvare formueskatten er tåpelig oppkonstruerte.
Men jeg synes også at vi skal anerkjenne at de som har høy inntekt i Norge bidrar mye til felleskapet. Skatten er progressiv. De ulike ytelsene øker med inntekt inntil man når 600 000 - da får man ikke mer, selv om marginalskatten øker mye etter det også. Det kan se ut som om en offentlig ansettelses med lønn på ca 6G er det optimale punktet hvor man henter ut mest i forhold til hva man betaler inn. Ja, det er riktig at de som tjener godt skal betale mye skatt, men det bør også anerkjennes at det gjør de faktisk.
Hehe, jeg synes prinsipielt at det er greit å betale skatt, men jeg er ikke enig i at det skattetrykket i Norge er lavt Det er litt for høyt etter min mening.Formuesskatt – Wikipedia
Legg merke til at selv om det ikke er så mange land som har direkte formueskatt så har de fleste en beslektet form for skatt. Motargumentene går stort sett på konkurransevridning, selv om skattetrykket totalt i Norge er lavt.
...og inntekten er alltid 10% for lav.Hehe, jeg synes prinsipielt at det er greit å betale skatt, men jeg er ikke enig i at det skattetrykket i Norge er lavt Det er litt for høyt ettet min mening.
Tja - ser vel ikke helt den. Men hvilken rolle spiller det om utenlandske eiere ikke betaler formueskatt - de betaler jo ikke formueskatt om de investerer i USA, Spania eller Kongo heller. Dette spiller vel heller ingen stor rolle for store aksjeselskap - der eierskapet er fordelt på mange - og når det kommer til de mindre selskapene så er det jo en konkurransefortrinn og faktisk bo i Norge om man skal kjøpe seg inn i små lokale bedrifter. Uansett - så eier vi vel selskaper, obligasjoner og infrastruktur i utlandet for 12 000 MRD.Ett av hovedpunktene mot formuesskatten er vel at det kun er nordmenn som betaler denne. Utenlandske eiere som vi konkurrerer mot betaler i all hovedsak ikke formuesskatt. Den er altså konkurransevridende, og en fordel for utlendingene.
Dersom man er opptatt av norsk eierskap i næringslivet er det ett poeng, i motsatt fall er det opplagt ikke ett poeng.Tja - ser vel ikke helt den. Men hvilken rolle spiller det om utenlandske eiere ikke betaler formueskatt - de betaler jo ikke formueskatt om de investerer i USA, Spania eller Kongo heller. Dette spiller vel heller ingen stor rolle for store aksjeselskap - der eierskapet er fordelt på mange - og når det kommer til de mindre selskapene så er det jo en konkurransefortrinn og faktisk bo i Norge om man skal kjøpe seg inn i små lokale bedrifter. Uansett - så eier vi vel selskaper, obligasjoner og infrastruktur i utlandet for 12 000 MRD.
Normalt fra høyresiden så er det jo en styrke at man får inn profesjonelle eiere fra utlandet.
Så ja, oljefondet dekker ikke engang forpliktelsene til pensjon for offentlig sektor.
Dersom man er opptatt av norsk eierskap i næringslivet er det ett poeng, i motsatt fall er det opplagt ikke ett poeng.
Jeg synes i grunn den artikkelen er et godt eksempel. Man argumenterer ut i fra om det formueskatt kan ha negativ effekt eller ikke, men det relevante å sammenligne med er jo andre måter staten kan få inn penger på.Innlegg: Formuesskatten gir både lavere avkastning og høyere risiko | DN
Ja, det kan nok være færre norske eiere og lavere investeringer i små og mellomstore bedrifter som følge av formuesskatten.www.dn.no
Staten får inn relativt sett veldig lite penger på formuesskatten. Jeg er forøvrig ikke enig i at det er vanskelig å identifisere effektene av formuesskatt, iallfall ikke effektene for næringslivet og såkalt arbeidende kapital. Her er den direkte hemmende for norske eiere i næringslivet. Formuesskatt på øvrige formue på privat hånd (dvs som ikke er plassert i næring) er jeg ikke så sterkt imot.Jeg synes i grunn den artikkelen er et godt eksempel. Man argumenterer ut i fra om det formueskatt kan ha negativ effekt eller ikke, men det relevante å sammenligne med er jo andre måter staten kan få inn penger på.
Det er ikke vanskelig å finne negative sider med økt inntektsskatt. Svart arbeid, at folk velger å jobbe mindre eller ulike tilpasninger for å flytte inntekter vekk fra inntektsbeskatning og over til feks næringsskatt.
Økte avgifter - handel i utlandet, smugling, svart omsetning av varer osv.
Og hva med formueskatten - for å sitere artikkelen " For det første fordi det er så vanskelig å identifisere effektene av formuesskatt.
Når vi i tillegg vet at man må ha ganske stor formue for å betale formueskatt - så rammer en også de vi gjerne vil skal bidra mer.
At man må ha høyere avkastningskrav og at den effektive selskapsskatten blir 30% er vel heller ikke så relevant. Dette gjelder jo for alle nordmenn.
Man må jo nesten bestemme seg - på andre områder så ønsker man ulike lettelser og deregulering for å tiltrekke seg utenlandsk kapital, og her er det plutselig et problem at man får inn utenlandsk kapital.
Artikkelen du linker til sier vel at Skattesenteret ved NHH ikke greier å identifisere noen slike effekter, og artikkelforfatterne greier det vel heller ikke, men påpeker at de kan være der selv om man ikke greier å vise de. Og da tenker jeg at disse effektene ikke er så veldig store .Jeg er forøvrig ikke enig i at det er vanskelig å identifisere effektene av formuesskatt, iallfall ikke effektene for næringslivet og såkalt arbeidende kapital.
Da tror jeg du må lese artikkelen igjenArtikkelen du linker til sier vel at Skattesenteret ved NHH ikke greier å identifisere noen slike effekter, og artikkelforfatterne greier det vel heller ikke, men påpeker at de kan være der selv om man ikke greier å vise de. Og da tenker jeg at disse effektene ikke er så veldig store .