Kjetil Rollnes:
Den grønne bølgen av uvitenhet.
Lan Marie Berg har vært i Stavanger og avslørt at hun vet like mye om oljenæringen som en gjennomsnittlig ungdomsskoleelev. Hun tror oljen «finnes mellom stenene», og at Equinor har hovedkontor på Fornebu. Hun anerkjenner ikke at selskapet har gjort enorme investeringer i det grønne skiftet, og hun vil legge ned en petroleumsutdanning som allerede handler mye om fornybar energi.
Samme dag skriver professor Thomas Hylland Eriksen i en kronikk i NRK at den norske oljerikdommen er «tilfeldig og ufortjent». Og han foreslår at vi bør gi bort halve oljefondet til fattige land.
Sånn prater de som mener så godt, men vet så skremmende lite om virkeligheten de snakker om. Og påstandene deres blir sjelden korrigert av riksmediene i Oslo. Men Stavanger Aftenblad setter skapet ettertrykkelig på plass i morgendagens lederartikkel:
«Hylland Eriksens karakterisering av oljeeventyret som «tilfeldig og ufortjent», kan tyde på at han er blottet for kunnskap om hva som er grunnen til at Norge i dag har verdier for 12.000 milliarder kroner plassert i fondet.
Statens direkte eierandel på sokkelen, etableringen av et statlig oljeselskap, oljeskatten på 78 prosent, og en systematisk oppbygging av norske kompetansemiljøer og arbeidsplasser er verken «tilfeldig» eller «ufortjent». Det er en politisk bragd.
Men det er for tiden et godt klima for å sette i omløp slike banale og feilaktige fortellinger. Særlig i det store byene har klimakrisen blitt et påskudd for å spille på følelser framfor fakta.
Som et rikt land, og med 2-3 prosent av verdens produksjon av olje og gass innenfor landets grenser, har Norge selvsagt et ansvar for klimakrisen. Og et ansvar for å bidra til løsninger. Som et rikt land har Norge også et ansvar for å hjelpe fattige land, noe Norge da også gjør gjennom et av verdens største bidstandsbudsjetter per innbygger.
Men et krav om å gi vekk 6000 milliarder i beste fall merkelig, og ikke minst korttenkt. Det er jo avkastningen av denne formuen som kan brukes, og det er ingen som helst grunn til å tro at pengene ville blitt forvaltet mer fornuftig av noen andre.
Utspill som disse får kanskje gjenklang og applaus i et lite miljø, men de er ikke egnet til å imponere noen utenfor disse kretsene.»
På siste punkt må jeg korrigere lederskribenten i Stavanger. MDG ligger an til over 10 prosent i hovedstaden. Og gjør det best i de kretsene som har høyest utdanning. Nettopp de som burde vite bedre, er de som slutter mest opp om uvitenheten og banalitetene.