Og det er svært lite av det etterspurte som går på landet som helhet. Det meste går på forskjeller mellom områder med minimal smitte og alvorlig sykdom kontra det motsatte. Hvor rettferdiggjøres nasjonale tiltak gjennom konsekvensanalyser- på alle samfunnsområder?
Jeg kan ikke se annet enn at du finner et godt grunnlag i de lenkene jeg ga deg. Selv om det kanskje mangler spesifikke kontrafaktiske analyser på akkurat det du spør om, finnes det både faktiske og kontrafaktiske analyser som gir grunnlag for sammenligning. Den interessante kontrafaktiske situasjonen jeg har løftet frem flere ganger er hvordan det ville gått på små steder dersom det ikke var tiltak i det hele tatt. Som vi ser av
@Asbjørn sine poster kan det bli mye smitte selv på små steder, og det er en veldig vanskelig situasjon det også.
Og så er det viktig å presisere at svaret på det du spør etter her —
Hvor rettferdiggjøres nasjonale tiltak gjennom konsekvensanalyser- på alle samfunnsområder?
– ligger i politikken. Rettferdiggjøringen finner du aldri i analysene, men i den politiske ledelsen som skal ta beslutninger på bakgrunn av analysene. Selve analysen gir bare en oversikt over mulige årsakssammenhenger og konsekvenser, som igjen må måles og veies opp mot hverandre av politisk ledelse.
Her savner jeg en tydeligere stemme fra FHI - som skal ha helhetsbildet her.
Jeg skjønner hva du mener og er til dels enig, men jeg tror det er vesentlig å ikke la skolens (opp)læringsoppdrag bli kun et spørsmål om helse. Til det er skolen altfor kompleks, både med tanke på hva skolen er og skal være, og med tanke på hvor het politisk potet skole og utdanning er. Camilla Stoltenberg prøvde seg på å være skoleviter da hun ledet gutteutvalget sitt, og det ga, for å si det forsiktig, et historieløst og samfunnsvitenskapelig lite sensitivt resultat.