Denne situasjonen viser konflikten mellom individuelle rettigheter på den ene siden, vs det beste for kollektivet på den andre siden. Det er en balansegang i alle livets aspekter, og i alle deler av samfunnslivet. Med hvilken rett setter staten folk i fengsel for lovbrudd? Det er en samfunnskontrakt, og i det siste har mange kritikere pekt på «koronakontrakten!», der de mener at staten ikke oppfyller sin del av kontrakten.
Mye handler om sykehusplasser, intensivkapasitet.
Mitt spørsmål til forumet er om det finnes noen som har innsikt i helsesektoren. Hvorfor er det slik at intensivkapasiteten ikke er bygget ut de siste to årene?
Er det bare praktiske hensyn, som at det tar tid å utdanne folk, eller at arbeidskraften til å bemanne slik plasser rett og slett ikke finnes?
Tar det lang tid å snu et helsevesen som er gode på å behandle alle mulige plager og skader, til å begynne å konsentrere seg om bare en del av helsetilbudet? Er nordmenn for godt vant til et helsevesen som stiller opp på kort varsel for å svare på alle mulige spørsmål og bekymringer, altså er det et overforbruk av tjenesten?
Er det en logikk bak som sier at man ikke planlegger for worst case scenario, fordi det kan gjøre politikken «slappere» (vi tar ikke upopuære beslutninger fordi vi uansett har 10 000 nye intensivplasser I ryggen). Er det en logikk at man ikke vil »planlegge for så mange syke»?
Handler det om uklare rolleavklaringer. Hvem har ansvaret? Peker de på hverandre?
Er helseforetakmodellen laget slik at det ikke er økonomiske insentiv til å utvide kapasiteten i tifelle det blir stående ubrukt mesteparten av tiden?
Setter pris på om noen med innsikt i dette kan opplyse oss