svart-hvitt
Hi-Fi freak
Lydentusiastens kanskje største utfordring er bassen. Hva skal til for at de lavere frekvensene faller på plass?
Med målinger blir det enklere å snakke på tvers av erfaringer. Og når det måles, vises nesten alltid til en respons i lytterommet som tilsier at bassen har mer energi enn resten av frekvensregisteret. Med andre ord virker det som om erfarne hifi-entusiaster velger en frekvensrespons som stiger noen dB når vi går nedover i frekvens mot 20Hz. Populært kalles dette «basskul».
For over 20 år siden ble romresponsen målt i 164 profesjonelle kontrollrom, dvs. det stedet hvor musikken mastres og bl.a. den tonale balansen bestemmes. Alle høyttalerne som ble brukt i dissse kontrollrommene, tilfredsstilte standarden om et anekoisk avvik i frekvensresponsen på ikke mer enn ±2dB. Med andre ord var høyttalerne i kontrollrommene «nøytrale» under anekoiske forhold (hvor rommet ikke bidrar til frekvensresponsen).
Jeg har lest mange ganger at folk søker etter den lydsignaturen eller -karakteren som ble skapt i studio. Denne søken etter kilden brukes også i markedsføring hvor det snakkes om «just as the artist intended».
Så jeg tenkte det kunne være interessant å studere hvilket forløp på frekvenskurven man observerte for 20 år siden på tvers av 164 studiorom.
Figuren nedenfor oppsummerer analytikernes funn.
Hva tenker du når du ser kurvene?
Er dette noe du kan bruke selv for å tilpasse lyden hjemme slik at den blir omtrent som i studio?
Lenke: https://assets.ctfassets.net/4zjnzn...o_And_Multi-Channel_Monitoring_Conditions.pdf
Med målinger blir det enklere å snakke på tvers av erfaringer. Og når det måles, vises nesten alltid til en respons i lytterommet som tilsier at bassen har mer energi enn resten av frekvensregisteret. Med andre ord virker det som om erfarne hifi-entusiaster velger en frekvensrespons som stiger noen dB når vi går nedover i frekvens mot 20Hz. Populært kalles dette «basskul».
For over 20 år siden ble romresponsen målt i 164 profesjonelle kontrollrom, dvs. det stedet hvor musikken mastres og bl.a. den tonale balansen bestemmes. Alle høyttalerne som ble brukt i dissse kontrollrommene, tilfredsstilte standarden om et anekoisk avvik i frekvensresponsen på ikke mer enn ±2dB. Med andre ord var høyttalerne i kontrollrommene «nøytrale» under anekoiske forhold (hvor rommet ikke bidrar til frekvensresponsen).
Jeg har lest mange ganger at folk søker etter den lydsignaturen eller -karakteren som ble skapt i studio. Denne søken etter kilden brukes også i markedsføring hvor det snakkes om «just as the artist intended».
Så jeg tenkte det kunne være interessant å studere hvilket forløp på frekvenskurven man observerte for 20 år siden på tvers av 164 studiorom.
Figuren nedenfor oppsummerer analytikernes funn.
Hva tenker du når du ser kurvene?
Er dette noe du kan bruke selv for å tilpasse lyden hjemme slik at den blir omtrent som i studio?
Lenke: https://assets.ctfassets.net/4zjnzn...o_And_Multi-Channel_Monitoring_Conditions.pdf