svart-hvitt
Hi-Fi freak
HVOR SLUTTER R (ROMBIDRAGET)?
Kanskje svaret på spørsmålet finnes i figuren fra åpningsinnlegget? Figuren er limt inn nedenfor.
Jeg synes det er interessant å merke seg hvor linjene i figuren begynner å divergere. Mitt øye forteller meg at divergensen øker fra 1kHz-2kHz og nedover mot de laveste bassnotene. Jo lavere frekvens, desto større rombidrag, og når vi har kommet opp i 1kHz til 2kHz er det som om R sitt bidrag til frekvensresponsen har avtatt mot null.
Toole skriver følgende om temaet i en artikkel jeg viste til ovenfor:
«Below the transition/Schroeder frequency, around 300 Hz here, the room is the dominant factor; above it, the loudspeaker is substantially in control».
Lenke: https://www.aes.org/tmpFiles/elib/20220101/17839.pdf
Svakheten med Tooles beskrivelse er at han ikke angir hvor mye over 300 Hz at R fortsatt kan være en faktor. Figuren fra åpningsinnlegget, basert på observasjoner i mer enn 160 produksjonsrom, indikerer at R sitt gjennomsnittlige bidrag skjedde helt opp mot 1kHz til 2kHz i disse 160 produksjonsrommene.
Hvis en tilfeldig låt skal avspilles i ditt rom - og du har tilgang til denne informasjonen - hvor langt opp i frekvens vil du legge på RKf, dvs. betoning som bringer deg nærmere klangbalansen i et snitt av (gode) studioer? Vil et filter som strekker seg helt opp til 1kHz til 2kHz - men med gradvis avtakende styrke - bringe deg nærmere en nøytral klangbalanse på en tilfeldig låt i ditt rom?
Tankeføde?
Kanskje svaret på spørsmålet finnes i figuren fra åpningsinnlegget? Figuren er limt inn nedenfor.
Jeg synes det er interessant å merke seg hvor linjene i figuren begynner å divergere. Mitt øye forteller meg at divergensen øker fra 1kHz-2kHz og nedover mot de laveste bassnotene. Jo lavere frekvens, desto større rombidrag, og når vi har kommet opp i 1kHz til 2kHz er det som om R sitt bidrag til frekvensresponsen har avtatt mot null.
Toole skriver følgende om temaet i en artikkel jeg viste til ovenfor:
«Below the transition/Schroeder frequency, around 300 Hz here, the room is the dominant factor; above it, the loudspeaker is substantially in control».
Lenke: https://www.aes.org/tmpFiles/elib/20220101/17839.pdf
Svakheten med Tooles beskrivelse er at han ikke angir hvor mye over 300 Hz at R fortsatt kan være en faktor. Figuren fra åpningsinnlegget, basert på observasjoner i mer enn 160 produksjonsrom, indikerer at R sitt gjennomsnittlige bidrag skjedde helt opp mot 1kHz til 2kHz i disse 160 produksjonsrommene.
Hvis en tilfeldig låt skal avspilles i ditt rom - og du har tilgang til denne informasjonen - hvor langt opp i frekvens vil du legge på RKf, dvs. betoning som bringer deg nærmere klangbalansen i et snitt av (gode) studioer? Vil et filter som strekker seg helt opp til 1kHz til 2kHz - men med gradvis avtakende styrke - bringe deg nærmere en nøytral klangbalanse på en tilfeldig låt i ditt rom?
Tankeføde?