hernes har litt historietime og et glitrende innlegg relatert til strøm og smitte. den ligger bak mur, dessverre, men forteller om at ikke alt er tilfeldig…
morgenbladet.noKoronakrisen og strømsjokket avslørte systemet, skriver Gudmund Hernes.To store kriser har eksponert en rekke svakheter ved vårt politiske system. De reiser spørsmål om vi har de politikere og det embetsverk vi fortjener, skriver Gudmund Hernes. Her: Statsminister Erna Solberg holder nettmøte om koronatiltak, 22. mars 2020. (Foto: Tore Meek / NTB)
den slutter slik:
«De siste par år er det norske samfunn utsatt for to store kriser – koronakrisen og strømkrisen. De har samtidig eksponert en rekke svakheter ved vårt politiske system. De reiser spørsmål både om vi har de politikere vi fortjener og om vi har det embetsverk vi fortjener – til og med tror vi har. Debatten går både om den kompetanse og selvforståelse og den empati de har.
Svaret må søkes ikke i individuelle holdninger, men i institusjonelle løsninger.
Tre tiår etter at Hermansenutvalget avga sin innstilling, kan vi derfor stille spørsmålet om vi har fått en bedre organisert og styrt stat.
Hermansen selv mente svaret ikke var sikkert. Og 20 år etter han hadde levert utvalgsinnstillingen, hadde han selv endret syn på for eksempel Helseforetakene. Til Klassekampen sa han i 2009: «Når man forsøker å lage markeder der det ikke er grunnlag for det, fungerer dette dårlig. Da blir det både ekstrakostnader og mer byråkrati. Innen helsesektoren ser vi at disse markedstilpasningene fungerer dårlig. Vi bør tenke forfra igjen og avvikle helseforetakene.»
Dermed har fortellingen om de to kriser en moral – ja, faktisk to.
For det første at det bør oppnevnes et nytt utvalg for offentlig forvaltning til å gjennomgå alle samfunnets offentlige og deloffentlige organisasjonsformer og styringsmåter. Her må en gjerne inkludere fylker og kommuner.
For det andre å undersøke og dokumentere hvordan nyordningene som ble gjennomført, selv bidrar til at offentlige forvaltning, bredt definert, øker de sosiale ulikheter i samfunnet. Det er virkninger Hermansenutvalget ikke drøftet, men som de to krisene har avdekket.
Hvis den politiske klasse hører at vanlige folk begynner å se på seg selv ikke som undergrupper – bostøttemottagere, studenter, drivhusgartnere, og så videre – men som arbeiderklassen, bør den lytte. Og vi bør alle tenke forfra igjen.»