De har også betalt for halvparten av kabelen. Hvordan mener du en slik avtale som skal gjelde i årtier burde se ut? Storbritania har, i motsetning til Norge, tenkt å byggge ut enormt med fornybar energi og er godt i gang. I Norge har vi kun tenkt å øke forbruket, men har ingen vilje til å øke produksjonen. Om ingen ting skjer så er Norge totalt sett og spesielt i sør importør innen få år. I Norge skjer det nå omtrent ingen ting på utbygging og kommer ikke til å gjøre det på lang tid fordi hele konsesjonsregelverket er under behandling. Det kommer knapt ny produksjon inn i Norge de neste 10 årene og det kommer heller ikke mer forbindelser mellom nord og sør innen ca samme tidsrom. Statnett har søkt, men det ligger fortsatt til klagebehandling og skal vel ligge der et år eller to og så tar det fem-seks år å bygge om de får tillatelse. Imens skal det være elbiler, hydrogenproduksjon, batterifabrikker og alt mulig av grønn industri som skaper arbeidsplasser.Og det verste er at Storbritannia stikker av med 50 % av overskuddet på kabelen. Skal si FrP og Høyre er flinke til å forhandle avtaler.
Men hvordan mener du at Norge skal nesten doble produksjonen av energi? Vind vil du ikke ha der det blåser. Atomkraft? Kull? Gass? Utenlandsforbindelser vil du ikke ha.gjesp.
Tror nok enkelte der ute i miljøbevegelsen som ønsker elektrifisering av sokkelen fikk seg en aha-opplevelse denne vinteren, så den blir nok ikke noe av.
Nei, jeg foretrekker nok noen som bryr seg om norsk industri og norske arbeidsplasser og som ikke bare er lakeier for blårussen som vil selge vårt konkurransefortrinn for sølvpenger.
Hvis prisen i Danmark og Sverige er €15 og i UK er €124 vil enhver pris mellom €16 og €123 i Sør-Norge sikre at vi importerer fra Danmark og Sverige, og eksporterer til UK. Og da setter Statkraft sin pris til €123. Prisdifferansene mellom regioner innkasserer Statnett. Kan ikke gi bort fellesskapets verdier på billigsalg til private, vettu.Sikkert jeg som er treg her, men hvordan blir det 123? Med 15 i områdene rundt holder det vel med 16 for å importere.
Hvorfor ikke sette 200, eller 300.
Hva stopper egentlig på vei oppover?
Du mener eksportkabler? 2021 var et lavår, men like fullt eksporterte vi 20 TWH.Men hvordan mener du at Norge skal nesten doble produksjonen av energi? Vind vil du ikke ha der det blåser. Atomkraft? Kull? Gass? Utenlandsforbindelser vil du ikke ha.
Hva er ditt forslag?
Vi trenger i fremtiden over 200TWh og produserer i dårlige år kanskje 110TWh slik det er nå. Hvor vil du hente de siste 90 fra til en stabil, lav og hyggelig pris for alle involverte?
Men hvordan vil du øke produksjonen dramatisk i Norge? Vi vet at du iverer for vindturbiner i Nordmarka men alle skjønner at de aldri vil bli bygd.Du mener eksportkabler? 2021 var et lavår, men like fullt eksporterte vi 20 TWH.
Nei, vi skal bruke norsk strøm på norske arbeidsplasser, ikke tyske og engelske.
Hvis vi virkelig trenger en så dramatisk økning... vi kan bygge atomkraft. Vi kan forbedre alle vannkraftanleggene. Vi kan ha solceller på hus. Vi kan putte vindmøller der naturen allerede er ødelagt, noe som betyr oslofjorden. Det er vind nok der, men ikke like optimalt som i urørt natur.Men hvordan vil du øke produksjonen dramatisk i Norge? Vi vet at du iverer for vindturbiner i Nordmarka men alle skjønner at de aldri vil bli bygd.
Det kommer aldri til å bli bygget atomkraft i Norge, det vet du like godt som meg så den kan du bare stryke. Hvor mye ser du for deg at resten vil gi i installert produksjon og hvor mye tenker du at en provokasjonsvindturbin i Oslofjorden vil produsere og hvem tenker du skal betale for den siden den ikke er lønnsom? Hvem skal betale for solcellene på hus? Staten eller de som bor der? Om det er sistnevnte så må det være lønnsomt, det betyr rævva lønninger til de som installerer og/eller tunge subsidier eller høye strømpriser.vi kan bygge atomkraft. Vi kan forbedre alle vannkraftanleggene. Vi kan ha solceller på hus. Vi kan putte vindmøller der naturen allerede er ødelagt, noe som betyr oslofjorden. Det er vind nok der, men ikke like optimalt som i urørt natur.
Det kan man si men alle vet jo at det er fullstendig uaktuelt å bygge noe slikt i Norge. Da står vi igjen med vann, vind og sol. Eller import. Det er ingen grunn til å late som at man på landsmøtet i rørsla kan vedta titalls TWh som skal trylles ut av tynn luft uten noe naturinngrep. Som er mer eller mindre hva rørsla faktisk har gjort.to atom or not to atom
Men Norge har stø kurs mot underskudd. Hva gjør Larson da? Utover ulønnsom provokasjonsbygging av vindturbiner og ulønnsom ENØK-tiltak i bygniger (lave stømpriser, ergo ulønnsomme) jeg kommer aldri til å bygge om huset, installere solceller og alt mulig annet med mindre regesrykket henger på greip. Det bryr høye stømpriser eller bøttevis av offentlig støtte. Om SV vil gi meg en million for å gjøre det så gjerne for min del.Man er bra naiv hvis man tror at EU og UK vil ha strømoverskudd å eksportere til oss.
Morsomt innlegg, men forfatteren hopper bukk over at vi har et veldig dysfunksjonelt strøm-marked. Kartellvirksomhet på stereoider. Overfor kundene innenlands fungerer det omtrent som et profittmaksimerende monopol.Innlegg: Eksportforbud? Prøv å bytte ut «strøm» med «fisk» | DN
Dersom vi hadde rettet lakseproduksjonen mot norske husholdninger istedenfor å skamløst selge den til utlandet til høye priser, så ville kiloprisen i butikken neppe vært høyere enn 50 kroner. Effekten på produksjon ville knapt vært merkbar: Det er velkjent at laksebaronene er blant landets rikeste og kapitalavkastningen i bransjen er skyhøyt over andre næringer. De vil fortsette å produsere uansett.
...
Lavere pris på fisk vil ikke bare komme forbrukerne til gode. Det vil også gi en enorm stimulans til næringsliv som lever av å tilvirke og bearbeide fisken. Restaurantene vil for eksempel kunne få et voldsomt incentiv til entreprenørskap og investeringer, med store ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskaping inn i det norske samfunnet.
Ikke minst vil billig fisk som råstoff fremme næringsmiddelindustrien som bearbeider fisk, og det er som kjent bearbeiding som virkelig skaper verdier i landet. Det bearbeidede fiskeråstoffet vil kunne eksporteres og slik skaffe landet viktige eksportinntekter i det grønne skiftet.
...
Hvis vi dirigerte laksen innenlands, kunne Norge skaffet seg et enormt komparativt fortrinn i fiskeforedling. Dette fortrinnet skusles bort i dag når fisken bare eksporteres. For ytterligere å styrke norsk næringsliv bør det vurderes å åpne for oppdrett i sårbare områder.
Det kan være vanskelig å tvinge private lakseprodusenter til å selge innenlands, men svaret på det er enkelt: Regjeringen bør sperre veiene som går ut av landet med bom. På lengre sikt er det tryggest å bryte dem opp slik at bare et par ferdselsårer står igjen.
Det kan også være nyttig å kjøpe opp fisken før den krysser grensen. Enkelte politikere har i strømsaken foreslått en statlig oppkjøper. Det er en fin idé som kan overføres til fisk. Et statlig organ som kjøper opp fisken og selger den billig til forbrukerne, kan bli et potent virkemiddel for å fremme velferd.
Har du allerede glemt at elektrisk energi omtrent var gratis så sent som i 2020? Alle innvendingene du lister opp var til stede den gang også. Riktig nok noe mindre eksportkapasitet, men i 2020 ble uansett mengder av vann sendt verdiløst på havet.Kraftlinjene til utlandet fungerer dels som koordineringsmekanisme og legitimeringsmekanisme for høye priser, der marginaletterspørsel blir normen for det som tas her hjemme. Men bare når det passer kraftselskapene. Når prisene ute er lave, så tar de fortsatt høy pris her hjemme. Dette kommer tydeligst til uttrykk når kraftselskapene her hjemme fyller magasinene vha billig importert strøm, samtidig som vi fortsatt må betale en høy pris.
- Ekstremt assymetrisk forhandlings-styrke mellom tilbydere og forbrukere.
- I stor grad monopolisert energiform. Kundene mangler reelle substitutter til strøm, noe som fører til ekstremt lav priselastisitet.
- Monopolisert import og eksport.
- Monopoltilstander / oligopoltilstander i et hjemmemarked der høyeste pris i den andre enden av kabelen med den til enhver tid høyeste prisen brukes til å legitimere skyhøye priser her hjemme.
Sp har vært en av hovedarkitektene bak det norske kraftsystemet, enten de har sittet i borgerlige eller rødgrønne regjeringer. Og det systemet har i hovedsak tjent oss veldig godt – både forbrukere og industri. Med unntak for Island har Norge hatt de klart laveste strømprisene i Europa.
Jeg har aldri hatt bortimot gratis strøm og slettes ikke i 2020. Alt er relativt, men strømmen har alltid vært dyr når man ser det i relasjon til hva den koster å utvinne. Vi skal være glade for at slike profittmarginer ikke er gjengs i næringslivet...Har du allerede glemt at elektrisk energi omtrent var gratis så sent som i 2020? Alle innvendingene du lister opp var til stede den gang også. Riktig nok noe mindre eksportkapasitet, men i 2020 ble uansett mengder av vann sendt verdiløst på havet.
Strømprisen under 10 øre i flere måneder i hele landet. Så kommer selvsagt mva,påslag, offentlige avgifter og nettleie i tillegg. I juli 2020 var snittprisen for NO1 (Oslo) 1,88 øre. Det er bortimot gratis i min bok.Jeg har aldri hatt bortimot gratis strøm og slettes ikke i 2020. Alt er relativt, men strømmen har alltid vært dyr når man ser det i relasjon til hva den koster å utvinne. Vi skal være glade for at slike profittmarginer ikke er gjengs i næringslivet...
Jeg hadde negativ strømpris i november 2020. Så var det selvsagt nettleie, el-avgift, ENOVA-avgift, moms etc på toppen, så jeg bidro jo med noen tusen kroner til fellesskapets kasse den måneden også, men selve strømmen kostet i snitt -1,6 øre/kWh for den måneden.Jeg har aldri hatt bortimot gratis strøm og slettes ikke i 2020. Alt er relativt, men strømmen har alltid vært dyr når man ser det i relasjon til hva den koster å utvinne. Vi skal være glade for at slike profittmarginer ikke er gjengs i næringslivet...
Norge har stort sett eksportert også til Danmark mesteparten av fjordåret og det er med god margin det landet det er eksportert mest til. Netto eksportør alle måneder. Norge var netto importør fra Sverige mars, april og oktober, ellers har Norge eksportert dit også. Sverige er litt mer komplisert siden det er forbindelser i flere prisområder og "eksport" fra nord til sør i Norge går også gjennom Sverige.og det var før eksportkablene åpnet.
Vi må gjerne kunne ta imot billig vindkraft fra Danmark når det blåser, men det er rent idioti å la vannet renne i havet for å gi strømmen og arbeidsplassene til Tyskland og England.
Jeg hadde negativ strømpris i november 2020. Så var det selvsagt nettleie, el-avgift, ENOVA-avgift, moms etc på toppen, så jeg bidro jo med noen tusen kroner til fellesskapets kasse den måneden også, men selve strømmen kostet i snitt -1,6 øre for den måneden.
Med slike argumenter så kan jeg sikkert legge meg på samme lave nivå, i disfavør av sentrale strøk rundt Oslo og Oslofjorden, men tror vi holder oss litt mer til saken.Merkelig at den eneste utbyggingen kverulantene vil ha er provokasjonsturbiner i Oslofjorden., men på steder det blåser jevnt og trutt så skal det bare være plass til nikkersadelen og de skal ikke se en eneste vindturbin selv med kikkert og utkikkstårn.
Og billig strøm vil dem også ha.
Men det er et faktum at alle vil ha rimelig strøm, men ingen vil ha utbygging av vind-, vann- eller kjernekraft i nærheten av der de bor.Med slike argumenter så kan jeg sikkert legge meg på samme lave nivå, i disfavør av sentrale strøk rundt Oslo og Oslofjorden, men tror vi holder oss litt mer til saken.
Men det er et faktum at alle vil ha rimelig strøm, men ingen vil ha utbygging av vind-, vann- eller kjernekraft i nærheten av der de bor.
Skal vi ha nok strøm så må vi akseptere å bygge ut vindkraft der det er gunstig, bygge ut flomutsatte vassdrag og bygge atomkraftverk i nærheten av der forbruket er størst. Men ingenting av dette blir det noe av for svaret på den kommende kraftmangelen er sparepærer og etterisolering.
Selvfølgelig. Men vi som bor i resten av landet er drita lei av Oslo-arrogansen. Den ligger som en tjukk tåke over det meste av landet. Oslo-sentrerte politikere vet knapt at Stavanger eksisterer, feks.Grunnen til at det ikke er så mye mer enn en flåsete bemerkning ligger i NVEs vindkart. Uansett hvor berørt eller uberørt natur er det rimelig teit å sette opp vindturbiner på det ene stedet i landet hvor det blåser desidert minst.
Tøys. Det er ekstremt teit å ødelegge norsk natur der det blåser som mest.Grunnen til at det ikke er så mye mer enn en flåsete bemerkning ligger i NVEs vindkart. Uansett hvor berørt eller uberørt natur er det rimelig teit å sette opp vindturbiner på det ene stedet i landet hvor det blåser desidert minst.
Det som hadde passet veldig bra her på det sentrale Østlandet ville vært et atomkraftverk. Og det er jeg for. Gjerne i nærheten av her jeg bor. Alle burde forstå at behovet for mer kraft har en kostnad.Man bør i alle fall prøve å unngå uberørt natur i den grad det er mulig. Derfor er oslofjorden og det sentrale østland mer enn bare en flåsete bemerkning...
Det er rart hvordan mange i distriktene rundt om hater Oslo. Det er viktig å opprettholde flåseriet om at all verdiskapning skjer utenfor Oslo og vi dermed kan rævkjøre Oslo så godt vi kan.Selvfølgelig. Men vi som bor i resten av landet er drita lei av Oslo-arrogansen. Den ligger som en tjukk tåke over det meste av landet. Oslo-sentrerte politikere vet knapt at Stavanger eksisterer, feks.
Så det hadde vært helt ok om noen av byassene fikk sitt eget urbane og overflatiske miljøengasjement midt i trynet. I form av vindmøller osv.
I europeisk målestokk er Oslo-regionen et ubetydelig distrikt. Mao ingen grunn til å være så høy på pæra. Alt som gjør Oslo-regionen interessant i et internasjonalt perspektiv skjer utenfor regionen. Olje, gass, fiskeri, havbruk, metallindustri,shipping….
Og dette ser folk flest. Så derfor…
Så lenge mdg får haugevis med stemmer i Oslo så bør det bygges grønn kraft der hvor folk flest bor
Det er jeg enig i. Ser man fremover i tid så går Norge mot et underskudd på kraft, vårt eget forbruk overstiger produksjonen i et normal år. Selv uten eksport av kraft. Dette er det nok vanskelig å ta inn over seg. Vi har vokst opp med billig kraft og vi har hørt til det kjedsommelige at strøm har vi nok av.Fundamentet for fremtiden bør ikke bygges på billige avsporinger.