Den norske Helsingforskomiteen kaller det ikke for et statskupp, men en revolusjon.
"
Skjedde det et pro-europeisk statskupp i Ukraina i 2014?
Svar:
Det korte svaret er nei. Men for å forstå hvordan maktskiftet i Kyiv skjedde i februar 2014, er det viktig at vi ser på og nyanserer begivenhetene som kom i forkant.
Ukrainere hadde siden november 2013 protestert mot sittende president Viktor Janukovytsj. De første protestene ble utløst da Janukovytsj snudde ryggen til en økonomisk assosieringsavtale med EU, men det var først da de ble møtt med vold at protestbevegelsen vokste i størrelse. Hundretusenvis av ukrainere over hele landet – ikke bare i nord og vest, men også i øst, sør og på Krimhalvøyen – protesterte mot politiets brutalitet. Etter en voldsspiral som endte med at over hundre demonstranter ble skutt og drept i sentrum av Kyiv, rømte Janukovytsj og en rekke politikere til Russland.
I maktvakuumet som oppstod ble det opprettet en overgangsregjering og en midlertidig president ble utnevnt.
Ifølge Store norske leksikon defineres et statskupp som
“en omveltning som settes i verk ‘ovenfra’ i strid med forfatningen, for eksempel ved at statsoverhodet avskaffer nasjonalforsamlingen.” (
SNL)
Euromajdan var ikke drevet ovenfra. Den formelle parlamentariske opposisjonen hadde veldig lite innflytelse over protestbevegelsen som bestod av en stor mengde forskjellige mennesker. Helsingforskomiteen mener derfor at revolusjon er korrekt betegnelse på maktskiftet."
FN sambandet bruker ordet men nyanserer likevel:
"Den ukrainske regjeringens harde reaksjon på demonstrasjonene førte til en eskalering av voldelige sammenstøt i Kyiv. Det endte med at parlamentet avsatte president Janukovitsj i februar 2014. Handlingen kan defineres som et statskupp siden de folkevalgte ikke fulgte de prosedyrer, og ikke hadde det 3/4 flertall, som grunnloven krever for en slik avgjørelse. Mange omtaler det likevel ikke som et statskupp, muligens fordi flertallet i parlamentet tross alt stemte for avsettelsen av Janukovitsj."
Ordet "borgerkrig" bør sies med anførselstegn all den tid russisk materiell, russiske soldater, og russisk økonomi, og politisk støtte var aktivt tilstede hele veien, og separatistene lot seg "inspirere" av den russiske invasjonen/overtakelsen av Krim. Og begge parter har brukt tunge våpen.
Russlands annektering av Krim er et brudd på folkeretten og kan sammen med annet press og maktbruk fra øst forklare hvorfor Ukraina ønsker å orientere seg mot Europa.
Anti Russland lovene handlet vel først og fremst om at nasjonen ikke tillot den enkelte provins å velge russisk (eller for den slags skyld, andre minoritetspråk som offisielt språk. Vi snakker ikke akkurat apartheidstat. Presidenten er russisk ukrainer fx.
Helsingforskomiteen nok en gang:
Et av argumentene Kreml kom med for å rettferdiggjøre okkupasjonen og annekteringen av Krimhalvøyen i 2014, var at de ønsket å beskytte den russisktalende befolkningen fra et nært forestående folkemord. Bakgrunnen for uttalelsen var at den midlertidige regjeringen ønsket å avskaffe loven om at mindretallsspråk kunne benyttes som offisielle regionsspråk. Loven ble imidlertid blokkert av overgangspresident Oleksandr Turtsjynov og erklært grunnlovsstridig i 2018.
I 2019 ble en ny versjon av loven innført av president Petro Porosjenko. Denne krever at all offisiell informasjon skal foregå på ukrainsk.
Russisk står imidlertid ikke i fare for å forsvinne fra Ukraina, som har tette kulturelle bånd til det russiske språket. De aller fleste ukrainere er tospråklige og bytter daglig mellom de to.
Ikke ser jeg et land revet i filler heller, men et sterkt samhold. Det er den russiske aggressoren som står for ødeleggelsene.
@Larson: hvor er dine nyanser?