Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[MML]

Strømmarkedet er jo i en egen liga, men jeg snakket primært om strømforbruk. Hvor mange vet måleenheten og ca eget forbruk i Norge?

 

[Dr Dong]

jeg tviler på at strømforbruket er så veldig avgjørende. det er vel helst de med stor betalingsevne som kan bedrive stor sparing der. vi andre er for det meste låst inne. å slå av lyset på do gjør liten forskjell. så hva er det å bry seg om?

 

[weld77]

Strømmarkedet er jo i en egen liga, men jeg snakket primært om strømforbruk. Hvor mange vet måleenheten og ca eget forbruk i Norge?

Tar en villl gjetning på at det er flere enn for et år siden som vet forbruket i alle fall.

Vi var litt innom dette i strømpristråden forsåvidt, men det er en hel del som faktisk ikke vet hva en kilowattime er for noe rart noe eller har noe begrep om energi eller prisen på ting. Det er derfor man kan lese om folk som ikke tør å kjøre mikroen på full guffe for å varme middagen fra Fjordland eller som tror de varmer opp kjøkkenet ekstra mye ved å la ovnsdøren stå åpen osv. Folk lager seg større og mindre dagligdagse problemer for ting som ikke betyr noesomehlst og ikke har noen innvirkning på hva som står på regninga som dukker opp. Det rasjonelle ville være å ikke kjøpe Fjordland, deretter ikke bry seg om effekten på mikroen. Eller ikke kjøpe ved i sekk til 80-90 kroner for 40 liter på Rema/Kiwi for å spare strøm.

Det er ikke fryktelig mange i Norge som vet hvor mye energi som går med til å koke opp en liter vann og det er ikke helt trivielt å regne ut heller så det er vanskelig å ha et forhold til det. Først må man vite den spesifikke varmekapasiteten til vann (ca 4200 J / kg / grad) og så må man vite at springvannet holder ca 10 grader og koketempen er 100 grader. Da kan man regne ut at det trengs 4200J * (100-10) * 1 = 378.000J energi. Det er stort sett kun fysikere som regner i Joule så må man kovertere til kWh og da må man vite at 1J er 1W/sekund og da må man finne ut at det er 3600 sekund i en time og da kan man finne ut at det trengs 378.000 J / 3600s = 105Wh for å koke opp en liter vann. Eller 0.105kWh om man vil. Pluss litt ekstra for varmetap i prosessen.

Uansett kan man konkludere med at det ikke er der slaget står.

 

[aam01]

jeg tviler på at strømforbruket er så veldig avgjørende. det er vel helst de med stor betalingsevne som kan bedrive stor sparing der. vi andre er for det meste låst inne. å slå av lyset på do gjør liten forskjell.

Avhengig av om du treffer potta eller ikke..........

 

[MML]

jeg tviler på at strømforbruket er så veldig avgjørende. det er vel helst de med stor betalingsevne som kan bedrive stor sparing der. vi andre er for det meste låst inne. å slå av lyset på do gjør liten forskjell. så hva er det å bry seg om?

Snakker heller ikke om dette, men at kun en brøkdel faktisk vet hva "strøm" er for noe og har noe rasjonelt forhold til det (på samme måte som renter, lån osv). Jeg fatter ikke at folk ikke legger inn en ettermiddag på å sette seg inn i de temaene som faktisk betyr noe for lommeboken slik at man kan gjøre mer veloverveide valg.

 

[Dr Dong]

ellers er å si; at folk flest er stupdumme og ikke forstår en meter av økonomie i livet sitt, er noe som for det meste fremsettes som politisk artighet fra folk som ikke har noe problem med sin økonomie; dog ikke for at de vet bedre, men fordi de tjener mer enn nok.

 

[MML]

Enig i første del, ikke i resten.

 

[Dr Dong]

Enig i første del, ikke i resten.

men det er i resten det hele ligger. sannsynligvis er folk som har lite å rutte med flinkere med økonomien sin enn de som har mer enn nok. de kan det å spinke og spare.

 

[weld77]

ellers er å si; at folk flest er stupdumme og ikke forstår en meter av økonomie i livet sitt, er noe som for det meste fremsettes som politisk artighet fra folk som ikke har noe problem med sin økonomie; dog ikke for at de vet bedre, men fordi de tjener mer enn nok.

Vil du bli skuffet over Moxnes om han ikke kjemper for å holde renta lav herfra til æva også? Norsk rente er strengt tatt et rent norsk anliggende som bestemmes av Norges Bank suverent. I hine hårde dager hadde LO som en av kampsakene sine å få boliglånsrenta ned til 5% eller hva det var, for den var bare rundt 4% i Euro-sonen.

Men ellers enig med MML, folk flest skjønner overraskende lite av slikt og det er først og fremst et problem for folk flest. Folk som har til salt både i suppa og såret trenger ikke skjønne så mye av dette siden de rent praktiske konsekvensene av å ikke skjønne slikt stort sett er mindre. Det er ikke en politisk artighet, det er en ren erkjennelse av faktiske forhold.

 

[Dr Dong]

godt å høre; noen kan være idioter fordi de har penger nok. de som ikke har penger nok, deres idioti er en moralsk skavank. (gå tilbake til utgangsinnlegg.)

har vi mer på lager?

(hva moxnes og renta har med dette å gjøre unnslipper meg.)

 

[Asbjørn]

men det er i resten det hele ligger. sannsynligvis er folk som har lite å rutte med flinkere med økonomien sin enn de som har mer enn nok. de kan det å spinke og spare.

Observasjon fra egen omgangskrets: Det er en grunnleggende forskjell i økonomiforståelse mellom de som har mye og de som har lite penger. Førstnevnte har et langt mer bevisst forhold til hva penger koster, rentesrente-effekten og økonomisk risiko. Det akkumulerer verdier over et liv og over generasjoner.

Sistnevnte har kanskje (men ikke alltid) et mer bevisst forhold til kontantbeholdningen på lønnskontoen, hva dagligvarer koster å kjøpe og å betale regningene i tide, men det stopper gjerne der. Det er lite forståelse av økonomisk risiko og å bruke penger for å tjene mer penger. Man kan alltids håpe på at tippekupongen slår inn og at man plutselig får et billass penger mellom hendene, men å bruke noen kroner på røyk og en Statoil-kaffe daglig har liksom ikke noe med det å gjøre.

Helt forskjellig virkelighetsforståelse, på en måte som garanterer at økonomiske forskjeller vil øke over tid, selv om førstnevnte gruppe kanskje får fler purringer.

Understanding the Time Value of Money

Time literally is money—the time value of the money you have now is not the same as it will be years from now and vice versa.

www.investopedia.com

 

[weld77]

godt å høre; noen kan være idioter fordi de har penger nok. de som ikke har penger nok, deres idioti er en moralsk skavank. (gå tilbake til utgangsinnlegg.)

Det har ikke noe med idioti eller moralsk skavank å gjøre. Grunnleggende privatøkonomisk forståelse og en ide om hva man bør gjøre og ikke gjøre er ferdigheter som kan læres og som egnetlig ikke er særlig komplisert. Det er også et av disse relativt få tingene i livet man er eksponert for omtrent uansett hva man gjør, det er altså ikke noe man kan la være å forholde seg til.

For å klare seg noenlunde i et moderne samfunn er dette viktigere enn noen gang. Verden er mye fullere av fristelser og muligheter til å påta seg store forpliktelser enn tidligere og den generelle velstandsøkningen i samfunnet gjør at det krever stadig mer å la være påta seg en livsstil man strengt tatt ikke har råd til.

Siden en god del av denne morro og til dels illusjonen av velstand er basert på lånte penger så er for en del risikoen svært stor. En av de største komponentene i en husholdniing er fort boliglånet og er man høyt belånt ift disponibel inntekt så er man kraftig eksponert mot renteendringer. Til tross for dette er det altså nesten ingen i Norge som velger å binde denne renta. Det er sannsyneligvis ganske mange som burde gjøre det selv om det her og nå koster noe mer pr. måned og kanskje ender opp med å bli en dårlig deal over de neste 5-10 årene, men i det minste er en stor risiko redusert til noe som er kjent i årevis fremover.

 

[Espen R]

Mye kultur, Sverige og Finland har rundt halvparten av husholdningene fastpris på strøm mot ca 4% i Norge. I USA er 90% av boliglån med fastrente i 15 eller 30 år. At "alle" har flytende boliglån er rimelig uvanlig, med et er normalen i Norge og Sverige. På den fronten har man i det minste opplevd høye "priser" innimellom så det burde i alle fall være en viss visshet om at renter kan stige til dels mye.

Men samlet sett, så utgjør det ingen forskjell om folk har fastpris eller flytende pris på strøm og boliglån. Fordi strømleverandørene skal ha inn en viss mengde penger på kundene over tid, åkke som. Samme med bankene, dem skal ha inn en viss mengde penger fra boliglånsgruppen, dem skal ha betalt for pengene de låner ut. Så om nok mange folk justerer sin adferd mot et et type produkt som gir lavere inntjening for bankene totalt sett, så justerer bare tilbyder produktene sine sånn at samlet inntjening blir den samme. Derfor tjener ikke kundene som helhet og gruppe (over tid) noe om dem velger fastpris eller flytende.

Når det er sagt, så kan enkeltindivider komme gunstigere ut hvis dem tar de riktige valgene over en gitt tidsperiode.

 

[Drossel]

Der findes endnu gode kræfter, men længere mellem snapsene.

https://twitter.com/i/web/status/1506149352246546433

 

[MML]

Poenget er ikke at man absolutt skal spare så mye på en slik avtale, men at risikoen for egen privatøkonomi går drastisk ned. Når man ser på oppstandelsen etter vinterens strømpriser der strømmen plutselig kostet et par tusen ekstra, kan man lurer på betalingsevnen når man nå sannsynligvsi får flere rentehevinger som kostnadsmessig langt vil overgå disse strømregningene. Allikevel har nesten ingen fastrentelån.

 

[Roberten]

Jeg hadde en økt med nevøer for å prøve å overbevise de om at sparing kan være gøy (det kan ikke det,) og at det er smart å spare(dette er sant.)
Brukte eksempel hvor de hadde 5000 kroner og så sparte 50 kroner pr mnd i 10, 20, 30, 40 og 50 år. De var sånn måtelig interessert. Som forventet.
Overraskelsen kom da min svoger kom med et "wow," og opprett konto hos KLP for å spare i fond. Det hadde ikke slått ham. Han og søsteren min har mer enn nok penger mellom hendene hver måned, men å tenke sparing i et lengre perspektiv var upløyd mark for ham.

Nevøene løste jeg ved å sveise hver deres sparebøsse og si at alt de sparer i 2022 dobler jeg. Opptelling i romjula, blir spennende å se om det biter på en 9 og 12 åring.

 

[Espen R]

Poenget er ikke at man absolutt skal spare så mye på en slik avtale, men at risikoen for egen privatøkonomi går drastisk ned. Når man ser på oppstandelsen etter vinterens strømpriser der strømmen plutselig kostet et par tusen ekstra, kan man lurer på betalingsevnen når man nå sannsynligvsi får flere rentehevinger som kostnadsmessig langt vil overgå disse strømregningene. Allikevel har nesten ingen fastrentelån.

Det er riktig, forutsigbarheten for egen økonomi blir bedre.. Men forutsigbarhet og garantier koster penger. Så totalt set over tid, er det ikke lønnsomt.

 

[weld77]

Samme med bankene, dem skal ha inn en viss mengde penger fra boliglånsgruppen, dem skal ha betalt for pengene de låner ut. Så om nok mange folk justerer sin adferd mot et et type produkt som gir lavere inntjening for bankene totalt sett, så justerer bare tilbyder produktene sine sånn at samlet inntjening blir den samme. Derfor tjener ikke kundene som helhet og gruppe (over tid) noe om dem velger fastpris eller flytende.

Banken som gir fastrentelån legger av renteriskoen i markedet så for banken er det relativt likegydlig hva renten faktisk blir de f.eks 10 årene avtalene løper. Det som skjer dersom mange plutselig etterspør fastrenter er at fastrentene går opp fordi prisen på å legge av risken i rentemarkedet går opp. Så lenge ikke rentene blir for lave (som de til dels har vært de siste årene) så er det ikke veldig nøye for en bank hva renten faktisk er. De som det er nøye for er de som befinner seg på den ene eller andre siden av rentemarkedet. De som har mye penger å spare vil ha høy rente, de som har mye gjeld vil ha lav rente. Banken er bare en mellommann og veddemål på om renten skal hit eller dit utgjør en svært liten del, om noen i det hele, del av en norsk banks inntekter. De store bankene har en tradingvirksomhet men de mindre bankene driver ikke med denslags. Selv i de store skandinaviske er tradinginnteker en svært liten del av bankens totale inntekter.

 

[Drossel]

Poenget er ikke at man absolutt skal spare så mye på en slik avtale, men at risikoen for egen privatøkonomi går drastisk ned. Når man ser på oppstandelsen etter vinterens strømpriser der strømmen plutselig kostet et par tusen ekstra, kan man lurer på betalingsevnen når man nå sannsynligvsi får flere rentehevinger som kostnadsmessig langt vil overgå disse strømregningene. Allikevel har nesten ingen fastrentelån.

Over tid har flexlån vist været det billigste og det holder jeg mig stadigt til.

 

[Anonym]

men det er i resten det hele ligger. sannsynligvis er folk som har lite å rutte med flinkere med økonomien sin enn de som har mer enn nok. de kan det å spinke og spare.

Det hjelper ikke så mye å spinke å spare, man bør ha investert i noe som generer verdi. Største sparingen til folk flest ligger i bolig og det er vanskelig realiserbart og markedet er usikkert.

 

[weld77]

Det hjelper ikke så mye å spinke å spare, man bør ha investert i noe som generer verdi. Største sparingen til folk flest ligger i bolig og det er vanskelig realiserbart og markedet er usikkert.

Man må også ha noe å investere og det er fort der den store forskjellen oppstår. Krever stort sett en viss inntekt, samt en evne til å utsette forbruk for å ha noe til overs. Det er også denne effekten som gjør at økte forskjeller i forume forplanter seg over generasjoner. Selv en ganske beskjeden forskjell i utgangspunkt tyter ut i stor forskjell over tid alt annet like.

 

[Fenalaar]

Det er fornuftig å sette av penger til en regnværsdag, men en klarer ikke å spare seg rik ved å putte penger i banken - de pengene blir mindre og mindre verd siden inflasjonen er høyere enn renta.

Det er ofte slik at når en hele tida må gnukke penger og velge de billigste løsningene der og da for å henge sammen, så bruker en ofte vesentlig mer penger over tid enn om en har råd til å bruke den litt dyrere opsjonen.

Det kan være en ide å ha "The Vimes' boots theory on socioeconomic unfairness" i bakhodet:

The "boots theory" comes from a simple piece of dialogue in Pratchett’s 1993 novel Men at Arms. The book features a City Watch commander named Capt. Samuel Vimes. The captain is set to marry one of the richest women in the world, and he often opines about the differences between low-status and high-status spending habits.

At one point in the story, the captain ruminates:

The reason that the rich were so rich...was because they managed to spend less money.

In reference to the captain, the quote continues:

"Take boots, for example. He earned $38 a month plus allowances. A really good pair of leather boots cost $50. But an affordable pair of boots, which were sort of OK for a season or two and then leaked like hell when the cardboard gave out, cost about $10.

"Those were the kind of boots Vimes always bought, and wore until the soles were so thin that he could tell where he was in Ankh-Morpork on a foggy night by the feel of the cobbles.

"But the thing was that good boots lasted for years and years. A man who could afford $50 had a pair of boots that'd still be keeping his feet dry in 10 years' time, while the poor man who could only afford cheap boots would have spent a hundred dollars on boots in the same time and would still have wet feet."

This was Capt. Samuel Vimes' boots theory of socioeconomic unfairness.

Johan-Kr

 

[Hardingfele]

Nevøene løste jeg ved å sveise hver deres sparebøsse og si at alt de sparer i 2022 dobler jeg. Opptelling i romjula, blir spennende å se om det biter på en 9 og 12 åring.

Tidenes prank:

Inngå avtale med nevøene om å dele det du må komme med av tilskudd pga dette løftet. Legge noen hundre tusen i hver bøsse, de får 50% av det du må bidra med.

Det blir en morsom romjulssamling.

 

[weld77]

Sistnevnte har kanskje (men ikke alltid) et mer bevisst forhold til kontantbeholdningen på lønnskontoen, hva dagligvarer koster å kjøpe og å betale regningene i tide, men det stopper gjerne der. Det er lite forståelse av økonomisk risiko og å bruke penger for å tjene mer penger. Man kan alltids håpe på at tippekupongen slår inn og at man plutselig får et billass penger mellom hendene, men å bruke noen kroner på røyk og en Statoil-kaffe daglig har liksom ikke noe med det å gjøre.

Det mest sentrale konseptet folk stort sett ikke tenker på er alterntivkost. Om man f.eks i en alder av 30 år velger å kjøpe HiFi for en hundretusenlapp etter at de mest akutte tingene er tatt hånd om så har man skaffet seg en eiendel som kanskje en gang i fremtiden kan avhendes for et sted rundt halvparten av den nominelle verdien og langt mindre justert for inflasjon. Den faktiske kostnaden er at man har gått glipp av, justert for inflasjon, kanskje 6-700.000 når man skal ut av yrkeslivet. Det er kaskje gøy med fetere HiFi, men det bør vurderes opp mot alternativet som er å tre ut av yrkeslivet et par-tre år tidligere enn man ellers kunne ha gjort. Og rinse and repeat for mye som er morro der og da.

 

[Anonym]

Vil tro folk soser bort mer vesentlig mer penger på bil enn hi-fi gjennom et liv. Noe med å kjøpe liability fremfor asset samt ikke forstå forskjellen.

 

[ch]

Det mest sentrale konseptet folk stort sett ikke tenker på er alterntivkost. Om man f.eks i en alder av 30 år velger å kjøpe HiFi for en hundretusenlapp etter at de mest akutte tingene er tatt hånd om så har man skaffet seg en eiendel som kanskje en gang i fremtiden kan avhendes for et sted rundt halvparten av den nominelle verdien og langt mindre justert for inflasjon. Den faktiske kostnaden er at man har gått glipp av, justert for inflasjon, kanskje 6-700.000 når man skal ut av yrkeslivet. Det er kaskje gøy med fetere HiFi, men det bør vurderes opp mot alternativet som er å tre ut av yrkeslivet et par-tre år tidligere enn man ellers kunne ha gjort. Og rinse and repeat for mye som er morro der og da.

Det tristeste av alt er folk som handler slik...
En må ha det gøy mens en lever, ikke minst når en er ung... plutselig kan en være dau...
ps. det som gjelder for hifi gjelder også for ferier osv...

 

[weld77]

Det tristeste av alt er folk som handler slik...
En må ha det gøy mens en lever, ikke minst når en er ung... plutselig kan en være dau...
ps. det som gjelder for hifi gjelder også for ferier osv...

Er vel ingen som har sagt at man ikke skal ha det morro, men morro man har bør fortrinnsvis foregå innenfor hva man har disponibelt med enm viss margin. Det er relativt mange eksempler på det motsatte.

Og en viss forståelse for tidsverdien av penger setter en mer "korrekt" pris på den morro man nå velger å ha.

 

[jane]

Er vel ingen som har sagt at man ikke skal ha det morro, men morro man har bør fortrinnsvis foregå innenfor hva man har disponibelt med enm viss margin. Det er relativt mange eksempler på det motsatte.

Så leveregelen blir: Har du råd, så er det lov å ha det gøy. Hvis ikke må du tenke konseptuelt på alternativkost og begrense trangen til å anskaffe økonomisk unyttig spas.
Bombe: Det er rett og slett triveligere å ha økonomiske muskler enn å være fattig.

 

[Hardingfele]

Så leveregelen blir: Har du råd, så er det lov å ha det gøy. Hvis ikke må du tenke konseptuelt på alternativkost og begrense trangen til å anskaffe økonomisk unyttig spas.
Bombe: Det er rett og slett triveligere å ha økonomiske muskler enn å være fattig.

Alternativt, avbetaling og kreditt er hvordan man får folk til å overføre tidshorisontfordelen til kreditor.

 

[weld77]

Alternativt, avbetaling og kreditt er hvordan man får folk til å overføre tidshorisontfordelen til kreditor.

I den senere tid har det vært usedvanlig trivelig å være låntager og ikke så hyggelig å være kreditor. Det har, i alle fall for boliglån, vært realrente et sted rundt 0, til tider også under 0, og dette har rimelig nok påvirket husholdningenes og andres vilje til å ta opp gjeld siden det koster såpass lite å betjene den.

Fra Finanstilsynets Boliglånsundersøkelser for 2021 (mine uthevninger)

Boliglånsundersøkelsen 2021

Boliglånsundersøkelsen 2021 viser at en stor og økende del av nye lån med pant i bolig (boliglån) tas opp av låntakere som har høy samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt (gjeldsgrad). Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over 4 ganger...

www.finanstilsynet.no

Boliglånsundersøkelsen 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. I årets undersøkelse er samlet gjeldsgrad på 347 prosent. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016, som er året før gjeldsgrad ble regulert i forskrift.

Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. I årets undersøkelse er 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent, mens 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent. Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil.

Gjennomsnittlig belåningsgrad er 65 prosent for nye nedbetalingslån i årets undersøkelse. Det er om lag samme nivå som de siste årene. For nye rammekreditter er låntakers gjennomsnittlige belåningsgrad 46 prosent, som er ett prosentpoeng lavere enn i 2020.

– Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Dette er bekymringsfullt, da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud.

Lån til førstegangskjøpere utgjorde 11 prosent av innvilget volum av nedbetalingslån i årets undersøkelse, som er litt høyere enn i fjor. Førstegangskjøpere står for 26 prosent av nedbetalingslån som går utover ett eller flere krav i utlånsforskriften.

Mange førstegangskjøpere ligger tett opp mot eller over kravene til maksimal gjeldsgrad og/eller belåningsgrad. Hele to tredjedeler av førstegangskjøperne har en belåningsgrad over 80 prosent, mens om lag en fjerdedel har en gjeldsgrad over 475 prosent.

 

[Hardingfele]

I den senere tid har det vært usedvanlig trivelig å være låntager og ikke så hyggelig å være kreditor. Det har, i alle fall for boliglån, vært realrente et sted rundt 0, til tider også under 0, og dette har rimelig nok påvirket husholdningenes og andres vilje til å ta opp gjeld siden det koster såpass lite å betjene den.

Fra Finanstilsynets Boliglånsundersøkelser for 2021 (mine uthevninger)

Boliglånsundersøkelsen 2021

Boliglånsundersøkelsen 2021 viser at en stor og økende del av nye lån med pant i bolig (boliglån) tas opp av låntakere som har høy samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt (gjeldsgrad). Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over 4 ganger...

www.finanstilsynet.no

Boliglånsundersøkelsen 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. I årets undersøkelse er samlet gjeldsgrad på 347 prosent. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016, som er året før gjeldsgrad ble regulert i forskrift.

Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. I årets undersøkelse er 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent, mens 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent. Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil.

Gjennomsnittlig belåningsgrad er 65 prosent for nye nedbetalingslån i årets undersøkelse. Det er om lag samme nivå som de siste årene. For nye rammekreditter er låntakers gjennomsnittlige belåningsgrad 46 prosent, som er ett prosentpoeng lavere enn i 2020.

– Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Dette er bekymringsfullt, da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier direktør for digitalisering og analyse Per Mathis Kongsrud.

Lån til førstegangskjøpere utgjorde 11 prosent av innvilget volum av nedbetalingslån i årets undersøkelse, som er litt høyere enn i fjor. Førstegangskjøpere står for 26 prosent av nedbetalingslån som går utover ett eller flere krav i utlånsforskriften.

Mange førstegangskjøpere ligger tett opp mot eller over kravene til maksimal gjeldsgrad og/eller belåningsgrad. Hele to tredjedeler av førstegangskjøperne har en belåningsgrad over 80 prosent, mens om lag en fjerdedel har en gjeldsgrad over 475 prosent.

Poenget var hvor man skal plassere pengene. Lån gjerne for pengeplasseringer som kan gi meravkastning, om det er gunstig, men å låne til kjøp av forbruksartikler kan vise seg å ikke være like lønnsomt, samtidig som det overfører meravkastningsfordelen som kan realiseres over tid til långiver.

 

[MML]

Pandemi, krig & elendighet og inflasjonsspøkelse til tross: Ny ATH på Oslo børs i dag.

 

[Anonym]

Det å selge alt av fond i februar å sette 315k på oljeselskaper er de enkleste 100k jeg har tjent. Skulle ønske jeg hadde hatt 10x så mye penger å investere.

 

[weld77]

Skulle ønske jeg hadde hatt 10x så mye penger å investere.

Du kunne sikkert, om du absolutt ville, kontaktet en egnet pusher i et meglerhus og fått kjøpt noen call-opsjoner på et knippe egnede selskaper og dermed fått veldig høy gearing. Selvsagt men en høyst reell risiko for å tape alt, men heller ikke mer enn alt. Kanskje litt kukent å få til for en privatperson i Norge (i USA er det veldig enkelt) så mest realistiske altnernativ er kanskje en gearet ETF eller noe i den retning.

Eller så kunne du bare gjort det enkelt og handlet på margin, da kunne du sikkert fått 5-10x eksponeringen. Da riktig nok med risken for å tape mer enn alt siden investeringen er belånt. Om du er 5x gearet så er alt tapt ved et kursfall på 20%, med 10x så er alt borte om det du har investert i faller 10%.

Det finnes stort sett muligheter der ute om man har klokketro på et case og er villig til å ta mye risiko. Jeg vil forsåvidt fraråde det, men det er en annen sak.

 

[Asbjørn]

I min verden er det der et veddemål og ikke en investering, men det er nå meg.

 

[Anonym]

I min verden er det der et veddemål og ikke en investering, men det er nå meg.

Man finner økonomibøker som mener at egen bolig er en risiko og børs en investering, den mest kjente er vel Rich Dad Poor Dad.

Jeg sitter ikke med noen med fasit.

 

[Drossel]

Merrill: Efter kriser og krige stiger markederne - med 8,8 pct. i snit | Økonomisk Ugebrev

Det kan lyde kynisk at tale om de gevinster, investorerne kan få, når Ukraine-krigen er overstået. Men kendsgerningen er, at markederne generelt stiger efter nogle...Læs mere »

ugebrev.dk

 

[morbid]

Man finner økonomibøker som mener at egen bolig er en risiko og børs en investering, den mest kjente er vel Rich Dad Poor Dad.

Jeg sitter ikke med noen med fasit.

Han sier vel at det er en liability og ikke en asset, det er noe annet enn risiko.

 

[Anonym]

Han sier også det at verdiutvikling er tvilsom mener jeg. En ny bil er også en liability men jeg kan gå med på at risiko var en dårlig tolkning.

 

[Asbjørn]

Man finner økonomibøker som mener at egen bolig er en risiko og børs en investering, den mest kjente er vel Rich Dad Poor Dad.

Jeg sitter ikke med noen med fasit.

Det var mest tidshorisonten jeg tenkte på. Børsnoterte aksjer er en investering med nokså trygg avkastning om man har tilstrekkelig lang tidshorisont, men med kortsiktige svingninger begge veier. Om man skal plassere et kortsiktig veddemål på en sektor eller ett enkelt firma velger man å bade med nokså store haier. Det kan gå bra, men det kan også skje uforutsette ting. Generelt er det overraskende ny informasjon som driver kursene den ene eller andre veien, og det er ikke helt enkelt å vite hvilke uventede overraskelser som vil inntreffe i morgen. Risiko er svingningene, kan defineres som standardavviket på forventet avkastning.

Den garantert beste investeringsstrategien på børsen er å kjøpe en bred portefølge av aksjer, spredt over mange bransjer og geografier, og sitte med dem for evig. Som weld77 har påpekt flere ganger: fondskundene med høyest avkastning over tid er gjerne de som har glemt at de har aksjekontoen.