Måling er helt sentralt innen omtrent all vitenskap bortsett fra rent teorietiske øvelser innen matematikk og filosofi, og er særdeles sentralt innen engineering, og har alltid vært det, det er jo hele grunnprinsippet som vi har bygd vår kunnskap på. Iterasjoner over problemdefinisjon-ny teori-prototype-måle-analysere/falsifisere (iht vitenskapsteorien til Popper)-ny teori- er selve kjernen i alle ingeniørfag. Lydengineering er vel intet unntak. Og målingene må være ganske pålitelige, nøyaktige og etterprøvbare for å ha den rollen de er tiltenkt i denne iterative prosessen. Om målinger og evt. korreksjoner gjøres digitalt eller analogt er litt underordnet men hvis vi tenker mer konkret på høyttalere, som kanskje er den komponenten som påvirker det vi hører aller mest i tillegg til rommet de plasseres i, det er vel liten tvil om at digitalt og aktive konstruksjoner har mange potensielle fordeler og blir stadig viktigere og gir oss større muligeter til å lage enda bedre høyttalere inkludert en respons som er bedre tilpasset til rommet de plasseres i enn tidligere.
Er dette kontroversielt? Virkelig?
Men så er det noen som tror at man har kommet fryktelig langt allerede og hvor man påstår at "so called spinorama shows us just about everything we need to know about the speaker" (kilde: ASR) og så setter de like greit en poengscore i etterkant som prikken over i'en. Hvor små puslete studiomonitorer med jevn spredning stort sett kommer veldig heldig ut. Come on! Ingen av de pinglehøyttalerne er særlig imponerende i praksis for de aller fleste av oss!
Så hva er galt da? Målingene eller våre preferanser? Kan det tenkes at målingene har visse begrensninger? Eller har passe smarte idioter rett og slett fått tilgang til litt for gode instrumenter uten at de helt forstår de begrensninger målingene selvsagt har. Innen vitenskap heter de begrensningene "trusler til validitet" og de er det alltid en betydelig mengde av. Ønsket om å kunne generalisere basert på målinger er nok også i praksis sterkere enn det strengt tatt burde være, spesielt når måleinstrumentet plasseres i hendene på folk som mener noe er "audio science" fordi de kjøpt seg et instrument som klarer å måle SINAD relativt nøyaktig ved 1kHz.
En "objektiv" poengskala på høyttalere blir vel *nesten* like dumt som å påstå at man kan måle hvor "godt" et menneske er på en skala fra 1-10
Det betyr ikke at man ikke skal stole på målinger. Målinger kvantifiserer en eller annen observerbar konstruksjon som kan ha betydning for opplevd lydkvalitet. Men vi er langt fra noen absolutter her, i likhet med de fleste andre empiriske fagfelt og spesielt de som har noe så komplisert som mennesker som en del av verdikjeden.