Forskere er oppgitt over at utenriksminister Anniken Huitfeldt mener at krigen i Ukraina er «langt mer alvorlig enn det vi har sett i andre kriger». - Krig er overgrep, krigsforbrytelser og død. Punktum.
www.dagbladet.no
Utenriksministerens uttalelser om Ukraina-krigens alvorlighet får forskerne til å reagere.
- Jeg ville likt å spørre ministeren om å komme med eksempel på kriger som er mindre alvorlige, siden Ukraina-krigen ifølge henne er annerledes og verre. Etter to år i krig i Afghanistan, som forsker, har jeg for eksempel aldri møtt en eneste afghaner som tenkte at krigen og volden de opplevde var mindre alvorlig. Krig er alltid ille, sier
Antonio De Lauri, forskningsprofessor ved Chr. Michelsens institutt i Bergen.
Han viser også til krigene i Irak, Vietnam, Bosnia, Tsjetsjenia og Syria.
- Jeg kunne bare fortsatt å nevne kriger … Og lurer på hva ministeren tenkte da hun sa at Ukraina-krigen er en annerledes krig. Det finnes ingen krig uten krigsforbrytelser, vold og drap på sivile. Ingen krig er anstendig, sier De Lauri.
Kan klippe inn hele innlegget:
Krigen i Ukraina:
Raser etter Huitfeldt-uttalelse
Forskere er oppgitt over at utenriksminister Anniken Huitfeldt mener at krigen i Ukraina er «langt mer alvorlig enn det vi har sett i andre kriger». - Krig er overgrep, krigsforbrytelser og død. Punktum.
I SORG: En kvinne gråter mens hun prøver å finne sønnen sin i ruinene av en boligblokk i den ukrianske byen Borodianka, i utkanten av hovedstaden Kyiv. Foto: Reuters / NTB
Line Fransson
Publisert mandag 25. april 2022 - 21:44
Få oversikt
Hva skjer når det er krig - og hvordan opplever soldatene denne? I prosjektet War and fun (krig og moro), ser forskere ved Christian Michelsens institutt i Bergen på nettopp det.
Forskerne var på vei til den ukrainske grensa for å intervjue fremmedkrigere, da de så Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt uttale seg om Butsja-massakren på
NRK.
KRIGENS REALITET: Denne mannen ble funnet død og bakbundet på bakken i byen Butsja i starten av april i år. Bildene fra Butsja fikk utenriksminister Huitfeldt til å si at krigen i Ukraina er «langt mer alvorlig enn det vi har sett i andre kriger». Foto: Ap / NTB
«Vi må ikke nå tenke at krig er krig, og da dør folk. For dette er noe helt annet» - og «langt mer alvorlig enn det vi har sett i andre kriger», sa Huitfeldt.
Krig = forbrytelser og død
Utenriksministerens uttalelser om Ukraina-krigens alvorlighet får forskerne til å reagere.
- Jeg ville likt å spørre ministeren om å komme med eksempel på kriger som er mindre alvorlige, siden Ukraina-krigen ifølge henne er annerledes og verre. Etter to år i krig i Afghanistan, som forsker, har jeg for eksempel aldri møtt en eneste afghaner som tenkte at krigen og volden de opplevde var mindre alvorlig. Krig er alltid ille, sier
Antonio De Lauri, forskningsprofessor ved Chr. Michelsens institutt i Bergen.
Han viser også til krigene i Irak, Vietnam, Bosnia, Tsjetsjenia og Syria.
- Jeg kunne bare fortsatt å nevne kriger … Og lurer på hva ministeren tenkte da hun sa at Ukraina-krigen er en annerledes krig. Det finnes ingen krig uten krigsforbrytelser, vold og drap på sivile. Ingen krig er anstendig, sier De Lauri.
SKAL HA AVLYTTET RUSSERE: Ukrainas sikkerhetstjeneste postet 12. april et lydklipp av det de hevder er en avlyttet samtale mellom en russisk soldat og hans kone. Video: Reuters. Lyd: Ukrainas sikkerhetstjeneste. Reporter: Vegard Krüger
Krigens sanne ansikt
«Hva hindrer oss fra å akseptere at bildene fra Ukraina ikke er eksepsjonelle, men krigens sanne ansikt? Kanskje er det fordi fortellingen om den ryddige og anstendige krigen er behagelig å tro på? I Norges tilfelle er det også en fortelling som legitimerer det nasjonale selvbildet av landet som både aktiv NATO-alliert og fredsnasjon», skriver de to i
Agenda Magasin.
- Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten. Russland fører en brutal krig som rammer folk i Ukraina hardt, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Forskerne går dypere inn i krigens virkelighet. De intervjuer de som er sendt ut i frontlinja for å utføre hva politikere har bestemt, nemlig soldatene på bakken.
- Istedenfor den normative forståelsen om hva som er krig, internasjonal lov og så videre, begynner vi med soldatenes historier. De forteller ofte om alarmerende opplevelser. Om ting som går helt annerledes enn planlagt, sier De Lauri.
USAs krigsløgn i Irak
KRIGS-KJENNER: Forskningsprofessor Antonio De Lauri ved Chr. Michelsens institutt i Bergen mener norske myndigheter konsentrerer seg for mye på krigføring og for lite på å legge til rette for fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina. Foto: CMI
Her et par eksempler fra nær fortid: I 2003 gikk USA til krig mot Saddam Hussein i Irak, fordi landets etterretning mente Irak var nære ved å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Dette viste seg
å være en løgn.
Men da var krigen allerede i gang. Ting gikk raskt annerledes enn planlagt. Som da Dagbladets utsendte i Bagdad dokumenterte amerikanske soldater
skubbe fire nakne irakere ut på gata, og svaret var at «det var helt greit».
- I 2004 kom bildene fra amerikanske soldater som
torturerte krigsfanger i Abu Graibh-fengselet i Irak. Bare to år seinere
poserte tyske soldater med hodeskaller i Afghanistan. Slike episoder blir omtalt som eksepsjonelle unntak fra militær praksis og disiplin. Mitt poeng er at alle disse episodene er systematiske for hva som skjer i krig, sier De Lauri og fortsetter:
- Dette er hva krig er. Punktum. I alle kriger dehumaniserer partene den andre, det begås grusomheter og brutalitet - og det er de sivile som lider - og drepes.
Utenriksminister Huitfeldt sier til Dagbladet at hun er enig med forskerne i at «Ukraina-krigen langt fra er den eneste konflikten der det begås grove brudd på krigens regler, den såkalte humanitærretten».
- Dette påpeker vi også fra norsk side jevnlig i alle relevante fora. Dette er også en hovedgrunn til at økt respekt for humanitærretten er et av Norges hovedfokus for vårt medlemskap i FNs sikkerhetsråd, sier utenriksministeren og fortsetter:
- Mitt poeng var hovedsakelig at det som skjer i Ukraina ikke er i tråd med krigens regler. Det var ikke en rangering av kriger og overgrep. Selv om alle kriger fører til sivile tap og lidelser, er erfaringen nemlig også at omfanget av sivile lidelser kan begrenses vesentlig, dersom humanitærrettens regler etterleves fullt ut.
Krigshissing gir mer død
CMI-forskerne er spesielt skuffet over at Norge nå, i hvert fall i det offentlige ordskiftet, synes mer opptatt av å fortelle hva de sender av våpen og militært utstyr til Ukraina, enn å jobbe for å legge til rette for fredssamtaler mellom russere og ukrainere.
- Først og fremst må vi se hva krig er, og ikke hva vi vil det skal være. Krig er ødeleggelser og død, og må være noe man må prøve å forhindre - eller stoppe, sier De Lauri og fortsetter:
- Det er problematisk at vi, både fra NATO, europeiske land og USA først og fremst hører om at de skal sende våpen, mer enn at de jobber for å skape et klima som kan gi en fredelig løsning på krigen.
Han viser til at stadig flere sivile mennesker vil miste livet, bli skadd, måtte flykte og oppleve voldtekt og andre krigsforbrytelser så lenge krigen fortsetter.
- Manglende fredsforsøk vil forlenge krigen - og grusomhetene, sier han.
Og viser til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan nå er den som legger til rette for fredssamtaler mellom ukrainere og russere.
- Det er et paradoks at det er Erdogan som spiller rollen som fredsmekler, mer enn norske og europeiske ledere. Erdogan er jo ikke akkurat kjent for å være nettopp det, sier De Lauri.
Ingen rettferdig krig
FREDENS MANN: Det er et paradoks at det er Tyrkias president Erdogan (midten) som er den som er mannen som megler fred mellom Russland og Ukraina, ifølge forsker De Lauri. Her fra et møte i slutten av mars. Foto: AP / NTB
Han tror ikke flere sanksjoner mot Russland og mer våpen til ukrainerne er veien å gå. I hvert fall ikke bare det.
- Jeg vet ikke om noen krig i historien som ble stoppet av sanksjoner alene. Det kan være et instrument for forhandlinger, men stopper ingen krig. Man skaper heller ikke fred med å sende våpen. Det må jobbes mer for å skape et klima for fredsforhandlinger og løsninger. Det har vi ikke sett nok hittil, sier han.
De Lauri viser til at det aldri var spørsmål om FN eller verdenssamfunnet skulle straffe USA for at de gikk til krig mot Irak i 2003, basert på løgn.
- Prosjektet vårt forsøker å utfordre hva som er en rettferdig krig. At det er en god og en ond side. Krig er ikke sånn. Det er en katastrofe for alle sivile, sier han.
Viser til det amerikanske Brown-universitetets
Krigskostnader-prosjekt.
INTERVJUER: Her er forskerne Antonio De Lauri (t.v) og kollega Heidi Mogstad (t.h) ved grensa til Ukraina nylig, og intervjuer en fremmedkriger. Foto: Anders Hereid
- Over 387 000 sivile har blitt drept i kjølvannet av post 9/11-krigene alene, hvorav flesteparten i Afghanistan og Irak.
Våpenindustri eneste vinner
Hans kollega, Heidi Mogstad, mener det er «mange gode grunner til at europeiske land nå støtter ukrainernes kamp mot Russland».
- Men det betyr ikke at alt er svart-hvitt, eller at det er overraskende at det også kommer rapporter om ukrainske krigsforbrytelser, sier Mogstad, og fortsetter:
- Alle kriger gir unødvendige og urettmessige sivile tap. Og selv ikke forsvarskriger er anstendige. Dette mener jeg er viktig å reflektere over i et land som Norge, som omtaler norske styrkers deltakelse i fremmede kriger som humanitære intervensjoner. I Libya slapp Norge 588 bomber, og sivile ble drept, sier hun.
MEGLE FOR FRED: Heidi Mogstad ved CMI i Bergen mener bare våpenindustrien vil være vinnere om Ukraina-krigen blir langvarig. Foto: CMI
Mogstad støtter ukrainernes kamp mot russerne.
- Men jeg er også bekymret over at krigen kan eskaleres eller trekkes ut. Da vil flere mennesker – først og fremst ukrainere- men også russere, lide eller dø. Det er bare våpenindustrien som vinner på uthaling av kriger. Taperne er alltid vanlige mennesker, sier Mogstad.
Bør mekle mer fred
Noe som overrasker forsker De Lauri i den pågående krigen, er hvor raskt Norge «tok den amerikanske tilnærmingen» etter at Russland overrasket en hel verden og gikk til krig mot Ukraina.
- Norge kunne heller hatt en mer aktiv rolle som fredsmekler, som de gjør i Afghanistan, der de nylig var verter for Taliban i Norge. Jeg er overrasket over at det er så få fredsinitiativ når det gjelder Ukraina-Russland-krigen sier De Lauri, og får støtte av sin kollega.
- Det pågår flere forsøk på forhandlinger bak dørene enn det vi kjenner til, men det er verdt å reflektere over om et land som Norge, med rike tradisjoner som fredsmeklere, ga fra seg muligheten til gjøre dette i denne konflikten, da Norge sendte våpen til Ukraina. Kanskje kunne Norge gjort større nytte og bidratt til en løsning på konflikten dersom de hadde prioritert denne rollen? Spør Mogstad.
Forskerne viser til at de ikke ønsker å bagatellisere krigen, og at det er Russland som gikk til angrep mot Ukraina. Samtidig understreker de at diplomati har sine begrensninger - og at kompromiss ofte er diktert av de som skjer på bakken.
- Men i et politisk klima der flere og flere etterlyser opptrapping, eller til og med direkte NATO-engasjement, synes vi det er viktig å se etter diplomatiske løsninger. Språket med opptrapping og fornærmelser en feil, og her kan Europa og Norge gjøre mer, mener CMI-forskerne.
- Vi mottar daglig rapporter om at russiske styrker bevisst og planmessig gjør sivilbefolkningen til mål for militære angrep og begår overgrep mot sivilbefolkningen i en voldsom skala. Å omtale grove overgrep og mulige krigsforbrytelser som de vi ser i Ukraina som spesielt alvorlige, er i en slik situasjon naturlig - og nødvendig, svarer utenriksminister Huitfeldt.