-
Godt skrevet!
Du får vurdere en hifi-skribent karriere på si
Takk Rune!
Men samtidig så må du bruke ditt eget språk,og ganske fargerikt med litt følelser av ro og slikt,så igrunnen det jeg forbinder med ordet blomsterspråk. Mulig mitt indre bilde hadde lignet litt viss jeg laget det basert på din beskrivelse,men det hadde jo garantert ikke vert 100% likt bildet du beskriver.
Og hadde man bedt 100 andre beskrive det,så hadde man sannsynligvis fått ca 100 forskjellige beskrivelser. Det er helt umulig for noen å sette alle de rette ordene på plass slik at alle automatisk ser det samme bildet for sitt indre.Tror jeg.
For det første er det jo essensielt at uttrykket "blomsterspråk" har en klar definisjon. Det handler ikke om å bruke metaforer, beskrive noe subjektivt, visuelt eller liknende. Det handler ene og alene om å bruke noe annet enn direkte beskrivende ord. Den faktiske definisjonen er å helt konkret bruke blomster, altså å velge ut, stille opp og arrangere blomster for å "fortelle en historie". Det er nok en effektiv metode for å formidle følelser, men den er lite egnet til presisjon. På samme tid kan man si at luften er krystallklar, men om man begynner å beskrive luften som noe helt annet for å gjøre seg språklig interessant kan man fort ende med et uttrykk som i langt mindre grad har en definisjon som gir mening i den aktuelle sammenhengen.
For det andre er det selvsagt, og heldigvis, slik at 100 personer ville beskrevet dette ulikt. Her må det også være et spørsmål om formål. En beskrivelse av omgivelsene når man sitter ved et kafebord og holder sin kjære i hånda trenger ikke være presist. Men om man skal innvende mot en analytisk drøftning rundt et produkt eller en teknologi holder det liksom ikke med "hånden kjentes som en sval bris oppslukt i beruselsen over øyeblikkets magi".
Men for å spørre deg et helt konkret spørsmål som jeg har lurt på og som jeg håper du vil svare på. Mulig jeg feiltolker deg,men syns ofte jeg tolker deg som at du mener at på elektronikksiden før høytaler,så har vi idag noe hardware som for menneskers hørsel ikke er mulig å skjelne mellom inn og ut,altså 100% feilfritt ufarget elektronikk? Det berømte uttrykket straight wire with gain ?
Nei, elektronikk er aldri helt transparent. Jeg har lyst til å ta dette via tre ulike innfallsvinkler:
- Hva er interessant?
Det er utrolig gøy å lage konseptuelle produkter. Man kan for eksempel se på layout i en forsterker. Designe et buffertrinn som er så immunt mot alt utenfor at det er vanskelig å finne en dårlig preamp til det. Lage en kompakt layout som praktisk talt ikke kan lage støy. Plasserer det kloss inntil effekttrinnene, skjerme det så man ikke klarer å måle noen loop-effekt eller støy. Kontrollere varmen, overdrive strømforsyning osv osv.
Men hvor interessant er det egentlig, sånn i praksis? For meg som har brukt enormt med tid på høyttalere har jeg klart for meg hvordan jeg skal maksimere ytelsen i en forsterker, men hva så med høyttalerne? Det er som å polere bilen for så å la den rulle ned fra Gaustadtoppen, overdrevet selvsagt, men man kan bare maksimalisere ytelsen så mye før alt forsvinner i en høyttalers iboende svakheter.
Nå er høyttalernes svakheter av en annen karakter enn elektronikkens svakheter. Man må heller ikke gå i fella å tro at 0,01% THD i en forsterker er det samme som 0,01% THD i en DAC. Det er to milevidt forskjellige ting, på samme måte som at 0,1% i en klasse AB som oftest er et langt større problem enn det samme i en rørforsterker eller en klasse D, men igjen, det trenger ikke være slik dersom den klasse AB-forsterkeren er bygget opp på en bestemt måte.
Jeg tror vi kan dele inn dette i to kategorier, den ene er "Det er ingen forskjell, men man har så inderlig lyst til å tro det", la oss ikke snakke mer om den gruppen. Den andre kategorien er "Det er forskjell, alle hører det, og det er ikke noe å diskutere". Den gruppen finner jeg interessant, og det er veldig mange produkter som faller inn i den kategorien. Svært ofte handler det ikke om hvor god super-likeretter, re-klokker eller annet som befinner seg i produktet, men svært ofte handler det om hvordan produktet samhandler med et annet produkt. For eksempel er det svært uvanlig at folk reelt sett sammenlikner DAC-er for deres evne til å konvertere lyd fra digital til analog, men i stedet sammenlikner de en liten endring i frekvensresponsen som følger av buffertrinnet. Forskjellen er absolutt like reell, men det er ikke sikkert den er spesielt nært tilknyttet produktbeskrivelsen, og heller ikke nødvendigvis så fryktelig nært knyttet til hva produktet koster.
- Kan man lage seg "brannmurer"?
Skal vi for eksempel lage en preamp vil det alltid være noe vi kaller PSRR i selve forsterkerdelen. Dette står for Power Supply Rejection Ratio, og sier noe om hvor mange dB støyen i strømforsyningen dempes med. I tillegg har alle kretser egenstøy, det følger av en ganske enkel formel som kan beregnes for motstander. Det er en teoretisk absoluttgrense som vi ikke kan komme under. Ved å tweake med oppbygningen av en krets og hvilke motstandsverdier man bruker, spesielt tidlig i kretsen før signalet er forsterket, kan man få svært lav egenstøy i en krets, men et støygulv vil alltid ligge i bunnen.
Når støyen i strømforsyningen ligger noen dB under egenstøyen i selve forsterkerkretsen er det ingen ting vi kan gjøre for å bedre ytelsen den veien. Vi kan for eksempel legge egenstøyen i strømforsyningen på makimalt 20dB over støyen i forsterkerkretsen og ha 80dB PSRR. Da vet vi at uansett utgjør støyen fra strømforsyningen noe som er 60dB under støygulvet, altså 1 million ganger lavere enn egenstøyen i motstandene i kretsen. Dette er en så mye lavere verdi at det ikke er noe som helst poeng å late som at man hører noe av dette. I laboratorieomgivelser har man kommet til ekstremt lave SPL-verdier (altså bakgrunnsstøyen i rommet), men her snakker vi altså en verdi som, med ganske høy virkningsgrad i høyttalerne, ligger 10 000 ganger lavere enn det man har klart å oppnå i laboratorieomgivelser.
Ved å forstå slike sammenhenger kan man regne på om noe befinner seg på et nivå der det ikke kan ha effekt. Et produkt som har en slik egenskap vil som regel ha andre ting som gir hørbar effekt, men vi vet for eksempel at en strømrenser på et slikt produkt ikke vil ha noen effekt, selv om man har 500% harmonisk forvrengning på strømnettet (det er jo i størrelsesorden det vi har ut av likeretterne uansett, og det er det mange strømfantaster som glemmer. Det er slik i rørprodukter også.) vil ikke dette kunne trenge gjennom og komme i nærheten av hørbart område. Man kan rett og slett ikke ha et fungerende blodomløp (som lager støy i øret) og samtidig høre dette.
Det finnes en del steder i et produkt der man kan lage seg slike absolutte brannmurer. Man isolerer da muligheten for at en sekundær krets skal kunne påvirke den primære funksjonen. Dessverre er mange såkalt "musikalske produkter" plaget av at disse tingene er dårlig utført. Vi vet med sikkerhet at dette ikke er en musikalsk egenskap, men vi kan også si med stor sikkerhet at dette er produkter som ligger såpass på grensen mtp stabilitet at de ganske lett kan påvirkes til å låte annerledes. Dette gjør dem godt egnet til matchingskandidater. Det er dessverre slik at veldig mye utstyr har behov for matching med annet enn nøytral elektronikk.
- Hva passer til formålet?
Jeg hadde nylig en diskusjon (ikke krangel, bare en drøftning) med en kjent herremann i miljøet om hvorvidt rørforsterkere kan passe til en høyttaler det jobbes med å ferdigstille. Mitt svar til ham gikk i hovedsak ut på at man bør velge rørprodukter med relativt lav utgangsimpedans. Vi kan ikke uten videre designe et produkt til å fungere optimalt på både 0 og 8 ohms utgangsimpedans uten å gjøre store kompromisser. Forsterkere med høyere utgangsimpedans er verken bedre eller dårligere enn de med null ohm, men de følger en helt annen standard og det er ikke optimalt å bytte på kryss av dette. Høyttalere som er laget for høy utgangsimpedans fungerer ikke godt med null ohm, og selvsagt også er det slik den andre veien.
Slik er det med veldig mye, men på signalsiden er det ganske trygt å basere seg på det nøytrale. Dessverre har vi en tydelig trend i denne verdenen der man skal sminke lydbildet med DAC-er og mye annet som egentlig burde vært nøytralt. Å velge en DAC som ikke er nøytral, og samtidig få det til å fungere sammen med en RIAA som ikke er tunet nøytralt... Det kan bli litt av en hodepine.
De fleste signalprodukter er laget slik at de kan gi et nøytralt utgangspunkt i signalkjeden. Å lage seg en feil en plass som skal kompenseres med en annen feil, og samtidig lage seg behov for samme feil i en annen signalkilde er ganske unødvendig og fryktelig kompliserende. Her vil jeg i stor grad gi høyttalerne skylden. Det er mange høyttalere som er ganske sjanseløse på å spille noe som minner særlig om musikk når de kobles til nøytral elektronikk, og noen krever tildels sære og omfattende tilpasninger.
Konklusjon
Så jeg mener det er situasjonsbetinget. Noe elektronikk låter veldig ulikt fra situasjon til situasjon. Noe elektronikk låter svært nøytralt uansett. Svært ofte låter forsterkere veldig mye mer likt når de kobles til en enkel last og man ikke spiller for høyt. Når man drar på litt, og ikke har tatt altfor store hensyn til forsterker i høyttalerdesignen, kan det være enorme forskjeller på forsterkere som i mange andre sammenhenger vil være vanskelige å skille i en blindtest.
