som putinapologetene sier; dette er natos skyld. hadde ikke usa levert våpen, så kunne verden fått mat.
Politikk, religion og samfunn Russland - En tikkende bombe eller bare fjas?
- Trådstarter TT.
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
^ og ^^ Spesielt de ferdiglastede skipene med hvete som ikke kommer fra havn pga russernes blokade.
En skulle jo tro at russerne hadde lært at de burde holde seg borte fra Snake Island. Men neida..
Før/etter bilde
Regner med at de 400 000 tonnene med korn som russiske styrker har stjålet fra kornlagre i øst-Ukraina blir brukt for å motvirke hungersnød i Ukraina og andre steder i verden.... eller ikke. Det er også stjålet ekstremt mye jordbruksmaskiner, som er transportert til russland.
Aldri har vel en så ukjent liten holme på så kort tid blitt en så berømt øy for så mange.
NÅ er du jævlig storforlangende!
Engang på 90 tallet fikk "vi" en ny russisk grensekommisær. Han kom fra "den andre siden av landet". Hadde vært grensekommisær på grensen til Kina. Han så på overflyttingen til den Norsk/Russiske grensen som et ferieopphold! Gubben fortalte at det var episoder på den Kinesisk/Russiske grensen om ikke hver da så hver annen-tredje dag. Og det var skyting med skarpt over grensen veldig ofte. Skyting med skarpt på den Norsk/Russiske grensen mellom norske og russiske soldater har vel aldri forekommet. Hva diverse Russiske og Norske/Allierte etterretningeorganisasjoner har drevet med gjennom årene er en helt annen sak. Den eneste episoden som involverte uniformerte grensesoldater jeg kjenner til var da deler av en Russisk patrulje krysset grensen og løsnet skudd mot norske fiskere ved Grense Jakobselv. Og i den episoden er det mulig at fiskerne hadde krysset grensen midt i elva. Jeg var ikke der så jeg er noe usikker. Men uansett så ble ingen skadet. Så etter Russisk målestokk er det Norsk/Russiske grensen et "hvilehjem" sammelignet med grensen mot deres sammarbeidspartner og allierte Kina.UUtgatt24668
Gjest
Vakkert og poetisk
UUtgatt24668
Gjest
Vet du hva, dette er ikke mitt fagområde og selvfølgelig kan jeg ta feil. I tillegg er det mye info vi ikke har, eller info som ikke er bekreftet. Videre er begrepet nazist så misbrukt den siste tiden at det er vanskelig å forholde seg til det, og det var helt sikkert ikke noe godt poeng av meg å bidra til ytterligere diskusjon her.
Min bekymring er tilveksten av ytterliggående nasjonalistiske grupper og partier i hele Europa. Bakgrunnen og ideologien bak Azov er sterkt foruroligende, men jeg ser at mange rapporterer at de har beveget seg i en bedre retning. Så er spørsmålet hvor mye man kan endre seg på få år når utgangspunktet er helt på trynet. Rapporten fra FN er svært alvorlig. Uansett er dette av mindre betydning med en gang man trekker Putin og Russland inn i likningen, og det er jo hovedsaken her. La oss komme oss videre.
Pff... Hvis Dr Dong vet bedre, så får han værsågod fikse problemet - eller i det minste adressere problemet såpass presist at en adekvat løsning fremstår begripelig og innenfor rekkevidde. Hvis ikke, spinner vi bare rundt og rundt... Akademisk vidd har liksom ikke mye glans for tiden.
Dekadans.Sist redigert:
Realitetsorientering rundt mobilisering. Mangler personell, utstyr, osv..
Interessant at de får lov å diskutere det. Det må da bety noe? Ingen ting som sies der er tilfeldig.
Kanskje den vestrussiske eliten ikke er interessert i å sende sønnene sine inn i kjøttkvern? Sånn sett vil jo en mobilisering oppnå ganske mye, feks at russerne våkner opp til hva som foregår.KKhanate
Gjest
Krigsretorikken eskalerer: USA er nå i krig mot Russland i følge U.S. Congressman Seth Moulton (tekst endret av hensyn til sarte sjeler).
Sist redigert av en moderator:Signifikant fremgang nordøst for Kharkiv som trolig vil fortsette helt frem til grensen.
Institute for the Study of War
www.understandingwar.org
Sist redigert:
Tucker Carlson. Du bør lære deg hvilken agenda dine helter fremmer. Tucker retorikk har ikke alltid vært annet enn retorikk med syltynn forankring i det de fleste anser som noe som ligner på virkelighet.Tucker har en troverdighet som gjør det umulig for ham å eskalere noe som helst. Det er blabring.Sist redigert:KKhanate
Gjest
Aha, jeg bør lære meg osv. Jeg synes Tucker er inne på noe. Han kommenterer en tiltagende krigsretorikk i USA. Og den bør noen kommentere22xJ
Gjest
Kantate" er bare støy, og vi har støyvern.KKhanate
Gjest
Jeg har postet et innslag av Tucker som du ikke har sett, men som du mener veldig mye om. Kanskje du skulle bruke noen minutter på å finne ut hvorfor jeg skriver dette?Nei. Jeg trenger ikke grave i dynga for å vite at det er søppel der. Noe har jeg lært. Det burde du og prøve, så kan du bruke tiden din til noe mer konstruktivt. La oss heller bruke tida på hva som faktisk foregår.Sist redigert:
Jeg sier at nå er Norge i krig med Russland. Er vi i krig med Russland fordi Terje-A i Moss skriver dette ?
Du skrev noe annet i forrige innlegg. Er «tiltagende krigsretorikk» = «er i krig»?
Argumentene dine henger ikke sammen. Om du definerer Putins angrepskrig mot Ukraina og Vestens støtte til den angrepne parts forsvar som en «proxy war», så har vi hatt en lang rekke slike proxy-konfrontasjoner fra Korea-krigen og fremover. Hele poenget med «proxy» er å redusere risikoen for direkte kamp mellom atommaktene og tilhørende risiko for ukontrollert eskalering. Dette er langt fra første gang Vesten hjelper noen i å forsvare seg mot russisk/sovjetisk og/eller kinesisk aggresjon etter at atomvåpen ble tilgjengelige, uten at tropper fra de to sidene har vært i direkte kamphandlinger.
Om du derimot mener det bokstavelig at USA nå er i direkte krig mot Russland, vel, selv Putin mener at han holder på med en «spesialoperasjon» i Ukraina og ikke en krig mot noen. Russland har (ennå) ikke angrepet noe NATO-territorie, og USA (eller noe annet NATO-land) har heller ikke angrepet russisk territorie. USA har ikke engang brukt våpen mot russiske militære okkupanter i Ukraina. Det er ingen ting som tilsier at det eksisterer en krigstilstand mellom statene USA og Russland.
Det står heller ikke noe i den amerikanske grunnloven om at Tucker Carlson har rett til å erklære at USA er i krig med en annen stat. Den myndigheten har Kongressen. Det kan tenkes at de vil bruke den.
With Russia’s War on Ukraine, Kinzinger Introduces New AUMF
Today, Congressman Adam Kinzinger (R-IL) announced his introduction of a joint resolution that would authorize the use of U.S. Armed Forces to defend the territorial integrity of Ukraine in the event that Vladimir Putin escalates his unjust war against our democratic allieskinzinger.house.gov
Sist redigert:
god argumentativ gjennomgang (selv om mye er godt kjent for lesere av tråden).
Schwarzer und Habermas zum Ukraine-Krieg: Frieden mit dem Todfeind
Alice Schwarzer, Jürgen Habermas und die anderen Kritiker der Waffenhilfe für die Ukraine haben den absoluten Charakter von Putins Feindschaft nicht verstanden. Deshalb setzen sie falsche Hoffnung in Kompromisse.
www.faz.net
(googletrans)
Våpenhjelpen til Ukraina møter motstand i Tyskland. De åpne brevene fra gruppene rundt Alice Schwarzer og Reinhard Merkel samt rundt Konstantin Wecker og Antje Vollmer finner sterkest respons. Et essay av Jürgen Habermas er lagt til. Fire grunnleggende argumenter dukker opp igjen og igjen i deres tekster. Først må krigen avsluttes med «kompromiss». For det andre, for å unngå en «eskalering» til kjernefysisk verdenskrig, må Vesten stoppe eller sterkt begrense våpenhjelpen til Ukraina. For det tredje øker den som leverer våpen til Ukraina lidelsene, for da kan Ukraina forsvare seg lenger og flere dør. For det fjerde: En seier over Russland er uansett uaktuelt.
Disse antakelsene er basert på et bilde av Russland som sannsynligvis er altfor optimistisk. I brevet fra Schwarzer og Merkel heter det at ønsket fred gjennom «kompromiss» må baseres på «den europeiske tilnærmingen til felles mangfold». Men sannsynligvis er ingenting lenger unna Russlands president enn «den europeiske tilnærmingen til felles mangfold». Det inkluderer å løse tvister på en slik måte at ingen land trenger å frykte for sine kjerneinteresser. Konflikter handler derfor vanligvis ikke om eksistens, men om individuelle spørsmål: flyktningkvoter eller økonomiske overføringer. De holdes med mål om at alle kan leve med resultatet.
I krigen med Ukraina er Russlands mål imidlertid ikke å oppnå et resultat som alle kan leve med. Den ønsker å ødelegge Ukraina. Vladimir Putin har gjentatte ganger skrevet at dette landet ikke har noen rett til å eksistere, senest i 2021 i sitt essay "Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere". Der skriver han at ideen om en ukrainsk nasjon er en historisk forfalskning. I sannhet er det bare det "treenige" Russland, som også inkluderer "Little Russia" og "New Russia". Dette er ord brukt av russiske imperialister for Ukraina. Putin beskriver deres valgte politikere som «nazister» og truer dem med «denazifisering» – det vil si i det minste med politisk utslettelse.
NATO skal elimineres
Russlands utkast til «avtaler» med Amerika og NATO av 17. desember 2021 viser også et annet mål: I tillegg til Ukraina skal også den vestlige alliansen de facto elimineres. Det er det kravet innebærer å fjerne alle deres anlegg fra øst-alliert territorium og fjerne USAs atomvåpen fra Europa.
Men når Russlands fiendtlighet mot Ukraina er rettet mot utslettelse, blir forestillingene om kompromiss og våpenhvile som brukes av Habermas og de andre, problematiske. Det er sant at selv en fiende som er opptatt av utslettelse, noen ganger inngår kompromisser. Han lukker dem imidlertid ikke med den hensikt å gi varig fred, men bare for å vinne tid i en vanskelig situasjon og deretter fortsette utryddelsesarbeidet. Ved total fiendtlighet har kompromisset alltid karakter av en taktisk pause. Hvis fienden er en dødelig fiende, vil han bryte den så snart muligheten byr seg.
Dette synet på kompromiss som et pusterom før neste slag har dype røtter i Sovjetunionen. Ideologien deres ba om utslettelse av den kapitalistiske leiren, men tillot perioder med "fredelig sameksistens" i tider med svakhet. Etter det gikk Moskva på offensiven igjen. Et eksempel på dette går tilbake til 1970-tallet. Den gang ble avspenningen på Willy Brandts tid fulgt av en brå pause. Under Helmut Schmidts kanslerperiode gikk Moskva tilbake til konflikt og truet med å bruke atommissilet SS-20. På den tiden ble stabiliteten til absolutt fiendtlighet tydelig.
Kompromiss som et middel til ødeleggelse
Igjen og igjen har Putin kun brukt Vestens tilbud om avslapning for å vinne tid til neste slag. I 2008, da NATO nektet Ukraina og Georgia opptak av hensyn til Moskva, brukte han gapet i beskyttelse til å invadere Georgia og senere Ukraina. Han brøt også systematisk Minsk-våpenhvilen for Donbass fra første minutt. Han respekterte henne bare i den grad det var nødvendig for å unngå altfor strenge sanksjoner. Derfor kan våpenhviler med Putin bare holde hvis han frykter et brudd minst like mye som motstanderen. Altså hvis de er sikret med våpen. En våpenhvile er derfor ikke det bedre alternativet til levering av våpen, slik forfatterne av protestbrevene mener. Våpenhvile er ikke mulig uten våpen.
Derfor vil det ikke hjelpe så mye å love Putin, slik gruppen rundt Konstantin Wecker ønsker, at Ukrainas nøytralitet eller anerkjennelse av annekteringen av Krim vil bli belønnet for en våpenhvile. Hvis han holder seg tro mot seg selv, vil han akseptere tilbudene. Men så, etter en kort pause, når han har reparert den skadede hæren sin, kan han gjenoppta krigen. Det er ingenting som tyder på at han ønsker et kompromiss som Habermas håper vil «kan få slutt på» ødeleggelsene. Alt han har gjort så langt tyder på at han bare ønsker kompromisser som gjør at han snart kan gjenoppta ødeleggelsen.
Habermas foreslår også et «ansiktsreddende» oppgjør. Dette er kanskje ikke gjennomtenkt heller. For det første trenger ikke Putin å bekymre seg for ansiktet sitt. Russlands medier vil uansett skrive hva han vil. For det andre er ikke gjensidig redning av ansikt akkurat det han bruker. Et av målene hans er oppløsningen av NATO, så det ville være bra for ham om alliansen tapte ansikt i stedet for å redde ansikt som følge av en fiasko i Ukraina. Hvis han kunne bruke trusler for å avskrekke NATO fra å støtte Ukraina, ville ingen tro at deres interne løfte om bistand fortsatt var motstandsdyktig mot utpressing. Da kan den falle fra hverandre.
Eskalering ved å ikke gjøre noe
Habermas og forfatterne av brevene krever også at lite eller ingen våpen skal leveres til Ukraina. Dette for å hindre «eskalering». Gruppen rundt Schwarzer snakker om et «kategorisk forbud mot å akseptere en åpenbar risiko for eskalering (. . .) til en atomkonflikt». Wecker og Vollmer minner om utbruddet av første verdenskrig gjennom eskalerende mobiliseringer, og Habermas berømmer Olaf Scholz, som advarer om «ukontrollerbar eskalering» på grunn av faren for atomkrig.
Nå er det sant at eskalering kan bli drevet av blind oppgradering. Forfatterne overser imidlertid at det motsatte, det vil si for nølende reaksjoner på angrep, også har en eskalerende effekt. Utbruddet av andre verdenskrig etter et fåfengt forsøk på å blidgjøre Hitler er et eksempel. De svake allierte reaksjonene på hans første aggresjon oppmuntret ham til å utføre de følgende. Det kan være tilfellet med Putin. Hvis han kan holde sine tidligere erobringer på et gunstig "kompromiss"-nivå, vil det gjøre ytterligere erobringer velsmakende. Risikoen ville derfor ikke avta ved å trekke seg tilbake, men øke.
Dette gjelder også atomkrig. Russland truer ham allerede. Hvis det fungerer og Vesten lar seg skremme, vil den gjøre det igjen. Dette kan føre til atomvarselstreik over havet. Hvis det oppmuntres av Vestens fryktsomhet, kan det til og med bli fristet til å bryte ukrainsk motstand med atomvåpen på slagmarken. Russlands militærdoktrine tillater det.Og jo mer Vesten insisterer på at de ikke ønsker å bli dratt inn i denne krigen, jo mer sannsynlig er det at Putin håper at NATO kan la ham slippe unna med et begrenset atomangrep i Ukraina.
Ros for strategisk uklarhet
I alle fall er den konstante forsikringen om at vi aldri ville gripe inn i denne krigen med våre egne soldater en feil i kommunikasjonen. Barack Obama var den første som ga det løftet, rett etter invasjonen av Krim. For Joe Biden og Olaf Scholz er det Alpha og Omega.
Habermas kaller dette «velbegrunnet», og faktisk er det mye å si for å ikke involvere seg i Ukraina-krigen. Men det er feil å si det. Angripere med intensjon om utslettelse oppmuntres av løfter om passivitet. Det er derfor en amerikansk president eller en tysk kansler helt sikkert kan bestemme selv å holde landet sitt utenfor denne krigen. Men det skal han ikke utbasunere, for det gir angriperen følelsen av å være trygg. Og det kan ikke nektes at Putin også våget å gå til krig fordi Scholz og Biden ga ham denne følelsen ved å bestemme seg for ikke å gripe inn. Mer strategisk tvetydighet kan ha gjort ham mer forsiktig.
Det tredje argumentet til kritikerne er at våpen til Ukraina er feil fordi de forlenger krigen og flere mennesker dør. Her må man svare: motstand krever ofre, men det gjør også forsakelse av motstand. Russisk okkupasjon er morderisk, det viste Bucha. Også på den okkuperte Krim er det tydelig hver dag at overgivelse ikke beskytter mot lidelse og død. Russland kan ha erobret denne ukrainske halvøya uten kamp i 2014, men den har vært utsatt for blodig terror siden den gang. Rapportene fra FN vitner om dette.
Seier over viljen til å utslette
Dessuten er den sikreste måten å stille fiendens haubitser på å ha dine egne haubitser. Mariupol ville uansett ikke vært det døde feltet det er i dag hvis Ukraina hadde hatt nok artilleri til å holde russisk artilleri i sjakk.
Kritikerne av våpenhjelp har imidlertid et svar: Våpen beskytter bare når det er sjanse for seier. Men når nederlaget er sikkert, er det meningsløst å ofre. Reinhard Merkel, en medforfatter av Schwarzer-brevet, sa det slik på TV: Hvis våpen skal gjøre noe, må krigen kunne vinnes. Men det er en "illusjon". Dette gjenspeiles også i Habermas. "Er det ikke fromt selvbedrag," spør han, "å satse på en seier for Ukraina mot den morderiske russiske krigføringen?"
Ved første øyekast virker dette gyldig. Russland er større enn Ukraina, det er en atommakt, og hvis seier betydde totalt nederlag, er det neppe mulig å beseire. Men det er et annet begrep om seier. Det kan avledes fra et ord fra den prøyssiske feltmarskalken Helmuth von Moltke. Han sa at det var en «seier» når «fiendens vilje» ble brutt. Det som er viktig med dette konseptet er at for at Ukraina skal lykkes, er det ikke nødvendig å "beseire" Russland som sådan, men bare "viljen" som førte det inn i denne krigen: Putins vilje til å utslette. Og i motsetning til hva Moltke sa, trenger ikke denne viljen å være "brudd". Det er nok til å slite ham ut til han har brukt seg opp.
Veien er lang. Den som, som Ukraina, ønsker å stoppe en overveldende motstander som er villig til å ødelegge dem, kan prøve å tvinge dem til å ta de «pausene» som selv en dødelig fiende noen ganger tillater seg å ta når ting går dårlig. Men Ukraina må være sterk nok til å forsvare seg igjen og igjen på en slik måte at et frontalangrep vil bli for dyrt selv for en Putin. Og hvis han så stoler på en lang utmattelseskrig, må sanksjonene sikre at reservene hans blir oppbrukt raskere enn Ukrainas. For dette vil ukrainerne og deres venner måtte slite i mange år. Kanskje til den dagen Putins styre tar slutt.
Nei, jeg forstår veldig godt hva han holder på med. Det er en gish gallop i langsom kino, hvor han bare gjentar det ene russiskvennlige propagandapunktet etter det andre uten noen form for logisk sammenheng eller egen analyse.
Det er typisk for den russiske desinformasjonsflommen. Man forsøker ikke å få noen til å tro på et sammenhengende narrativ, men å spre så mange forskjellige historier at folk begynner å tvile på om sannheten i det hele tatt kan finnes, i tillegg til å nøre opp under splid og mistillit til egne myndigheter.
Det er en nihilistisk form for propaganda: Hvis alle lyver og sannheten ikke eksisterer er kanskje Putins autoritære kleptokrati ikke så mye verre enn alt annet, og da er det kanskje ikke verdt å gidde å engasjere seg eller gjøre motstand.
Kontrabeskjed herfra: Ikke faen.Joda, det heter nyttig idiot. Pussig nok, eller kanskje ikke, også i andre tråder. Han sprer dritt, selv om han nok selv ikke forstår hva han bidrar til. Dette er Steigans prosjekt også. Men Steigans forstår det. Vestens undergang er Steigans ønske.
In other news: Det ser ut til at Ukraina nå har luftherredømme rundt Ormøya og angriper de russiske okkupantene der med droner og Su-27 kampfly. Tapet av «Moskva» og formodentlig «Admiral Makarov» har redusert russisk luftvern i området ganske kraftig. Luftvernbatteriene på Ormøya ser heller ikke ut til å finnes lenger. Forsøk på å etterfylle med russisk marineinfanteri via landgangsfartøy har gått heller dårlig. Viktig for å bryte blokaden av Odesa og få forsyninger ut og inn sjøveien.
Denne er teknisk interessant: Ser ut som et russisk transporthelikopter (Mi-8) evaporerer over Ormøya mens det filmes av en Bayraktar. Vet ikke helt hva som traff helikopteret, men Bayraktar er neppe egnet i luft-til-luft-rollen.
Sist redigert:
Når jeg leser denne tråden og ser innleggene fra de som går Putlers ærend så får dette meg til å tenke på George Orwell 1984.
Fra Wikipedia
Orwell skildrer en verden der «Store Bror» er den som kan alt, ser alt og styrer alt. Hans parti er PARTIET og er det eneste. Innenfor i Partiet er Det indre partiet som man bare vet at eksisterer, men ikke kjenner utstrekningen av. De som ikke er partimedlemmer er proletarene.
Krig er fred
Frihet er trelldom
Uvitenhet er styrke
Sannhetsministeriet har som oppgave å forvalte dagens sannhet, som ikke nødvendigvis var den samme dagen eller uken før. En stor del av de ansattes tid går derfor ut på å revidere nyheter og historiske dokumenter slik at en alltid har hatt fred med sør og krig med øst, i stedet for det som stemte i forgårs. Siden verden og alliansene stadig forandrer seg, er det et travelt ministerium.
Siden alle innbyggere på laveste og nest laveste/høyeste nivå er kontrollert og overvåket av interaktiv to-veis TV så godt som overalt, samt skjulte mikrofoner på potensielle opposisjonsmøtesteder, og stadig får mat- og komfortkvotene endret, må også uforbedringer kunne tillegges positiv betydning, ved å fremstilles som sunnere, riktigere eller i verste fall som heroiske ofre som tjener den enkelte til stor heder. Språkopplæring for slike sørger for at alle tanker forblir enkle, og at følelser blir nesten umulige å snakke om.
Innen Partiet lærer man seg dobbelttenkning (eng: doublethink) som skal sette en i stand til å forstå nok om hva som foregår til at en klarer å tilpasse seg, men fravike spørsmål om det som var før og verdispørsmål utenom hyllest av partiet og Store Bror. Historiefaget dreier seg om gjeldende versjon – og den har «bestandig» vært slik den er her og nå.
Og som Asbjørn skriver:
Det er typisk for den russiske desinformasjonsflommen. Man forsøker ikke å få noen til å tro på et sammenhengende narrativ, men å spre så mange forskjellige historier at folk begynner å tvile på om sannheten i det hele tatt kan finnes, i tillegg til å nøre opp under splid og mistillit til egne myndigheter.
Det er en nihilistisk form for propaganda: Hvis alle lyver og sannheten ikke eksisterer er kanskje Putins autoritære kleptokrati ikke så mye verre enn alt annet, og da er det kanskje ikke verdt å gidde å engasjere seg eller gjøre motstand.Switchblades vil funke bra til dette Asbjørn. Og igjen, styrkene lenger sør kan fort bli utrivelig isolerte. Svakt luftvern vil hjelpe betydelig. Jeg har ant en plan en stund.
Helikopteret inneholdt utstyr og folk til øya som fikk utradert mesteparten av sine våpen i flyangrepet i går, og pt er det lite attraktivt å sende inn landgangsfartøyer. Det røk ett på vei inn til øya forleden til en annen drone.
Ukraina bruker ressursene sine svært målrettet. Det er en tanke bak det meste. Jeg er overbevist om at evnen til å forsyne troppene sør i landkorridoren nå er det sentrale mål fremover og at noen russere der nede sover dårlig om natten og er lite opptatt av å invadere Moldova.Sist redigert:KKhanate
Gjest
Apropos sannhetsministerier: President Biden ønsker å ta grep om situasjonen. Biden administrasjonens Department of Homeland Security har nylig lansert noe de kaller Disinformation Governance Board for å bekjempe feilinformasjon. Pressen i Norge har lansert noe i samme ånd, nemlig faktisk.no.
Mer om Bidens Sannhetsministerie her: https://thehill.com/opinion/white-house/3472878-joe-bidens-ministry-of-truth/
Som en ren bivirkning: Marineinfanteriet fra Petsjenga og Sputnik kommer ikke til å gjøre noe ugagn hverken i Finnmark eller på Svalbard med det første. Altfor travelt opptatt med å Иди нахуй i Ukraina.
- Ble medlem
- 29.10.2016
- Innlegg
- 9.331
- Antall liker
- 24.162
- Sted
- Hjortshøj, Danmark.
- Torget vurderinger
- 2
Er ennda mer forundret over signaturen hans (først sett den nå).
Det må da være max selvmotsigelse
" Kverulanter og debattanter uten folkeskikk IGNORERES"
Just for fun - stalltips/gjettninger i forhold til 9 mai på den røde plass: krigserklæring og full mobilisering eller business as usual?
Hjerteinfarkt eller slag
Krigserklæring tipper jeg.
Ren gjetning: Noe midt i mellom. Skryte av styrkenes seierrike fremferd i "spesialoperasjonen", gjøre et stort nummer av "seier" i Mariupol og Kherson (uansett om det er sant eller ikke), utrope disse til frigjorte deler av det ubrytelige russiske rike, og varsle om at nye ofre vil kreves for å holde på den nyvunne "friheten". Neppe generell mobilisering eller krigserklæring, men signalere behov for mer tropper til å følge opp "suksessen" så langt. Noen vil sikkert tro på det også.
For noen dager siden tippet jeg på krigserklæring/mobiliseringsordre, men for meg er det vanskelig å se hva han skulle tjene på det nå. Våroffensiven hans har kokt bort i kålen. Det er ikke offiserer igjen til å håndtere rekrutter, og knapt nok materiell til å utstyre dem heller. Ren kanonføde. Det vil bare erte opp vernepliktige som mistenker at dette ikke går på langt nær så bra som de blir fortalt. En formell krigserklæring vil definitivt være å innrømme at "spesialoperasjonen" har gått Иди нахуй. Men Putin har gjort idiotiske ting før, og fortsetter å gjøre dem på daglig basis, så det er virkelig ikke godt å si hva han finner på.
Det mest spennende blir å se om Gerasimov og/eller Dvornikov dukker opp. Mulig Gerasimov kom seg ut av Ukraina med livhanken i behold, med eller uten begge skinker, men det har også vært påfallende stille fra Dvornikov ganske lenge. Mon tro om det kan ha skjedd ham noe uheldig?Sist redigert:
Det er vel ca der jeg ligger selv også. Full mobilisering og krigserklæring tror jeg er en for usikker gamble til at Putin tør, gitt hva det kan gjøre med opinionen og intern sikkerhet. Noe må han dog gjøre for å forsøke å forhindre at det hele går til hundene og der klinger innlegget ditt riktig i mine ører. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…