"Placebo-effekt er virkningen av et stoff eller en behandling som skyldes forventning om et heldig resultat." (Kilde:
https://sml.snl.no/placebo)
Placebo forutsetter at man utsettes for "
ikke virksomme stoffer", ref. samme artikkel.
Men
selve forventningene som ligger til grunn ved placebo, kan så vidt jeg vet være like sterke når det
ikke er snakk om placebo, altså når man utsettes for noe som faktisk virker.
All den tid lytting er subjektiv, ikke objektiv, så kan det vel per definisjon alltid forutsettes at
forventninger påvirker resultatet.
Blir en lyttetest mer verdt (les: objektiv) av at komponentene har dokumenterte, kjente og målbare forskjeller?
Om vi for eksempel ser at frekvensgangen på en høyttaler er ujevn på målingene, vil vi ikke da ha lettere for å høre denne ujevnheten, også?
Dette er ikke placebo, men det er en
forventning, eller forutinntatthet, som styrer oss, på samme måte som ved placebo. Uten forventning hadde vi kanskje ikke hørt det.
(Jeg selv går i den fella at jeg lytter etter det jeg har fått vite på forhånd. Andres meninger og objektive målinger blir gjerne til min subjektive forventning, og det styrer min personlige mening i etterkant. Jeg har blitt et ekkokammer for det jeg leste, det påvirker i stor grad hva jeg hørte.)
I tillegg må det kunne forutsettes innslag av placebo også i lyttetester der det finnes teknisk dokumentasjon.
Ettersom placebo-effekten kommer av forventninger, så er det vel ikke eventuell mangel på objektive forskjeller mellom testobjektene som er problemet. Problemet er kanskje heller forventningene som vi alltid har med oss inn i enhver lyttetest.
Dette gjelder like sterkt, enten vi forventer å høre visse forskjeller eller vi forventer å ikke høre forskjeller.
Lytting må være noe av det vanskeligste som finnes.