Jeg har kjørt ut noen ELMA-simuleringer på siste iterasjon i dag. Jeg dro grensene på mellomtonen temmelig høyt, vi snakker her 2mm slaglengde og 8A strøm, noe som i kombinasjon på denne driveren (mellomtonen) tilsvarer omkring 120dB ved en delefrekvens på ca 200-250Hz.
Først Bl(x,i). Dette diagrammet viser sammenhengen mellom slaglengde, strøm og kraftfaktor samtidig.
Dette innebærer knapt målbar forvrengning. Avviket her er på omkring 1,5% ved transienter på opp mot 120dB.
Vi kan ta en titt på induktansen som funksjon av frekvens og slaglengde:
Her har vi stort sett ikke data på annet enn statisk 1kHz induktans eller som funksjon av slaglengde for andre drivere, så her har vi ikke mye å sammenlikne med. Jeg plottet den fra 100Hz siden det aldri er aktuelt å bruke denne driveren under 100Hz.
Så kan vi se på hvordan induktansen påvirkes av strøm:
Her er det vanskelig å lese av noen som helst form for avvik.
I praksis er det to sekundære parametere som er interessante som følge av induktans. Det ene er hvilken impedanse driveren har ved ulike signaler, her som funksjon av frekvens og slaglengde:
Det er helt avgjørende at driveren er mest mulig upåvirket av slaglengde for å få til et velfungerende passivt filter.
Vi kan også se på polart offset. Denne kan være litt vrien å forstå, men man kan se for seg at når driveren for eksempel passerer 1mm så er den enten på vei ut eller inn, og det innebærer at kraften virker enten i den ene eller i den andre retningen. Det vi ser på her er hvor stor forskjell det er på positiv og negativ retning i et hvert punkt som funksjon av strøm og slaglengde:
Senere skal jeg få skrevet en skikkelig artikkel om hvordan forstå ELMA-simuleringer. Enn så lenge får dere tro meg på at dette så veldig annerledes ut tidlig i utviklingsløpet. Jeg skal også få sydd sammen en del simuleringer av andre drivere som jeg vet de eksakte dimensjonene på slik at man får et bedre grunnlag for å forstå hva som er et godt resultat og hva som er et mindre godt resultat.
Med mål om mest mulig dynamikk og størst mulig kapasitet uten at man opplever at man nærmer seg en ytegrense er det flatest mulig plan på den første kurven, minst mulig avvik mellom maks og min strøm på den tredje, minimum avvik mellom ulike posisjoner i X-planet på den fjerde, og flatest mulig plan på den femte kurven som er de viktige målsetningene. Det er selvsagt også essensielt at man har brukt input-data som tilsvarer det reelle arbeidsområdet til driveren.