Kommunen som «eier» Blåsjø, Kvilldal og den ene enden av Englandskabelen synes de tjener godt..
– Vi skal se om kommunen kan tilby strøm til 50 øre per kilowattime, inkludert avgifter, til – nesten – alle i Suldal, sier ordfører Gerd Helen Bø (Sp).
www.aftenbladet.no
Norges største kraftkommune håver inn på de ekstreme strømprisene.
1 øre opp i strømpris betyr at Suldal får rundt 1 million kroner ekstrainntekt. I år regner kommunen med å tjene 150 millioner kroner bare på salg av konsesjonskraft.
Englandskabelen – North Sea Link – gir hele 23 millioner kroner i eiendomsskatt, hvert eneste år framover.
I tillegg har kraftkommunen inntekter fra naturressursskatt og konsesjonsavgift.
I stedet for å la alle inntektene strømme inn i kommunekassen, er over 3 millioner utdelt gjennom to støtteordninger.
- Husholdninger med lav inntekt har fått 10.000 kroner. Dette har hjulpet familier med brutto lønnsinntekt på inntil 600.000 kroner og enslige som tjente 400.000 kroner eller mindre. Totalt 212 har fått støtte og kommunen har utbetalt i overkant av 2,1 millioner.
- 50 små og mellomstore bedrifter med mindre enn 100 ansatte har også fått strømstøtte. Suldal har hittil utbetalt i underkant av 1,2 millioner kroner – et snitt på 24.000 kroner. Kommunen dekker 80 prosent av kostnadene over 70 øre per kWh fram til og med september, og 90 prosent for slutten av året. Dette er tilsvarende ordningen som private husholdninger, landbruket og veksthusnæringen har fått fra staten. En statlig strømstøtteordning for næringslivet blir tidligst innført i oktober.
Vurderer å tilby rimelige fastprisavtaler
I september skal kommunen vurdere en ny vri.
Kommunestyret har bedt kommunedirektøren utrede om det er mulig å selge konsesjonskraft på langsiktige avtaler til privat- og næringslivskunder og landbruk i Suldal.
Lokalpolitikerne ser for seg å tilby strøm til 50 øre/kWh, inkludert avgifter.
Saken kommer til kommunestyret i september, dersom alt går som planlagt, opplyser rådgiver Ronny Mehus Rugland i økonomiavdelingen.
– Kommunestyret har sagt at vi skal vurdere å gjøre noe for alle, både næringslivet, husholdninger og hytter, sier ordfører Gerd Helen Bø.
Men det er et unntak. På grunn av EØS-reglene (statsstøtteregelverket) er det problematisk å gi strømstøtte og fastpris under markedspris til bedrifter. For større bedrifter, som Norsk Stein – Europas største pukkverk, skal det veldig lite til før man bryter regelverket. Kommunestyret har derfor satt en grense på 10 GWh i vedtaket.
I septembermøtet kommer det også en sak om støtte til energieffektivisering, med andre ord solceller og andre tiltak for å få ned strømforbruket.
Suldal har 3800 innbyggere fordelt på 2200 husstander, og 2000 hytter.
– Er strømstøtten og en eventuell fastprisavtale et lokkemiddel for å få flere innbyggere?
– Nei vi har ikke tenkt i de baner. Tanken er å hjelpe våre egne gjennom denne strømpriskrisen. Vi håper å sikre næringene våre, for det er ganske tøft, svarer ordfører Gerd Helen Bø.
Norges største
Omtrent åtte prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge kommer fra Suldal.
Oppe i høyfjellet har det vært to enorme vannkraftutbygginger: Ulla-Førre og Røldal-Suldal.
Kommunen har Norges største kraftverk (Kvilldal) og Nord-Europas største kraftmagasin (Blåsjø).
De fleste kraftkommuner kjøper konsesjonskraft billig og selger videre til spotpris i strømmarkedet.
Konsesjonskraft vil si at eiere av vannkraftverk plikter å levere 10 prosent av kraften som produseres til kommunene som er berørt av en kraftutbygging. Men bare opp til alminnelig forbruk, som i Suldal er 136 GWh.
I 2020, da strømprisene var lave, ga kraftsalget bare 4 millioner kroner i brutto inntekt. Gjennomsnittet de siste seks årene er på 15,4 millioner kroner.
I fjor hadde kommunen 82 millioner kroner i inntekter fra salg av konsesjonskraft etter utbetaling til Ryfylkefondet (10 prosent av overskuddet) og gikk totalt med 132 millioner kroner i pluss.