Et eksempel på ingeniøren vs "de voksne" (+ media);
https://verstat.no/2022/08/10/nrk-feilinfo-om-magasinfylling/
Jeg antar nå at Verstat har dekning for påstandene under.
Og da øker ikke tilliten verken til media eller typer som Løvås.
ja, ja, vi som er idioter får vel fortsette å være det.
Jeg er, bare for å sagt det;
- motstander av mer vindkraft på land - hvorfor ødelegge urørt norsk natur for å gi private aktører store gevinster og tyskerne mer strøm - tyskerne kan skaffe seg mer strøm ved ikke stenge ned fungerende atom kraftverk. Tysklands behov for strøm er deres ansvar, ikke vårt.
- motstander av elektrifiseringen av sokkelen - noe av det dummeste påfunnet jeg har sett på lang tid*
- motstander av bitcoin utvinning - hvis vi kan regulere alle mulige aspekter av menneskelig oppførsel hvorfor ikke stoppe bitcoin utvinning på norsk jord - vi tillater ikke narkotika produksjon og salg, gjør vi?
- innser at vi ikke nødvendigvis i lengden kan være en ekstrem lav pris øy i en verden av høye energi priser, men det er noe med den aktuelle prisdannelsen som er riv ruskende gal, og som det bør gå an å gjøre noe med - likere priser i landet med mindre raske (dag til dag, time til time) variasjoner bør være oppnåelig...
Hvis ikke "de voksne" kan eller vil gjøre noe med dette får en vurdere å stemme for eksempel Rødt neste gang. Eller et annet "ekstremt" parti...
* I en kommentarartikkel for noen måneder siden skrev Paul Krugman noe slikt; ".. when the facts change, I change my mind..."
Synd at denne holdningen er sørgelig fraværende hos sentrale norske politikere...
---------------------------------
NRK nekter å rette feilinformasjon om strømkrisen – hevder «ekstrem tørke» ga lav magasinfylling
Norge er nå i en krisesituasjon hvor samfunnet ikke lenger har en sikker kraftforsyning og forutsigbar sluttbrukerprising av elektrisitet.
Værstat har over lengre tid registrert at tørke og «ekstrem tørke» er brukt som forklaring på hvorfor vannmagasinene i Sør-Norge er på rekordlave nivåer sett mot de senere år.
Statskanalen NRK publiserte
26. juli en artikkel som skulle forklare hvorfor det er store prisforskjeller mellom Nord- og Sør-Norge. I artikkelen brukes analysesjef i Volue Insight, Tor Reier Lillehol, som en faglig kilde.
NRK forklarer følgende om situasjonen (min utheving):
Det er fleire grunnar til at det er ein så stor prisforskjell. Straum er ferskvare, og det er for få kraftlinjer til at den ekstra straumen som blir produsert kan bli sendt sørover.
I tillegg har det vore ekstremt tørt i Sør-Noreg, som betyr lite vatn til å produsere straum. Og mykje nedbør som gir fulle magasin i resten av landet.
NVEs kraftsituasjonsrapport
Værstat undersøkte påstanden om «ekstrem tørke» kan ha bidratt til den lave magasinfyllingen i Sør-Norge. NVE publiserer regelmessige situasjonsrapporter, og her kan man finne informasjon om tilsig.
Norsk vannkraft er væravhengig og nedbør i form av regn og snø bidrar til de årlige variasjonene i tilsig av nytt vann til vannmagasinene. For å kunne vurdere om tørke eller «ekstrem tørke» kan ha vært en betydelig årsak til den lave magasinfyllingen, så er det tilsiget vi må vurdere.
Kraftsituasjonsrapporten per uke 28 i 2022 ga oversikter som viste relativt normal tilsig til vannmagasinene i Sør-Norge i 2021 og 2022 (noe under gjennomsnittet for perioden 2002 til 2021).
Værstat tok derfor kontakt med NRK for en forklaring på hva påstanden om «ekstrem tørke» som årsak til lav magasinfylling bygger på.
NRK sin vurdering
Statskanalen tok en vurdering av påstanden og svarte. Sitat fra svaret fra journalist Solveig Nyhus Aksnes mottatt på epost:
Vi har sett nærare på data frå NVE og SeNorge. I artikkelen står det at tørke fører til låg magasinfylling. Vi ser at tilsiget er som du seier tilnærma lik eit normalår, men dersom ein ser litt på andre data så ser det ut til at tilsig ikkje er det einaste parameteret som gjeld:
• Fyllingsgrada i vassmagasina i heile Noreg har vore lågare enn normalt det siste året. Fyllingsgrada i NO1, NO2 og NO5 har vore særdeles låg og tidvis det lågaste måla dei siste 20 åra.
• Kraftproduksjonen i NO1, NO2 og NO5 har til no i år gått ned med 23% sett opp mot same periode i fjor.
• Målt nedbør i dei aktuelle områda har for NO1 og NO2 våre lågare enn normalt i 8 av dei siste 12 månadane og for NO5 i 7 av dei 12 siste månadane.
Vi produserer altså mindre kraft, har mindre fyllingsgrad og vi har det siste året hatt tørke i det aktuelle området.
Værstat forsto ikke svaret og gjentok spørsmålet om hvordan «ekstrem tørke» kan være årsak til lav fyllingsgrad dersom tilsiget er vært relativt normalt.
NRK svarte at de så har tatt kontakt med konserndirektør i Statnett, Gunnar Løvås, og stilte spørsmålet til han.
Gunnar Løvås er konserndirektør for Statnett (den statlige virksomheten med ansvar for utenlandskablene). Løvås var prosjektleder for Englandskabelen (North Sea Link) i perioden 2000 til 2003. Han oppgir i Linkedin-profilen at hans kjernekompetanse er innen strategi og kommunikasjon, prosjektgjennomføring, og digitalisering og optimalisering.
Det er uklart hvilken kompetanse NRK mener Løvås har for å kunne vurdere årsakssammenhenger rundt lav magasinfylling.
Løvås svarer ifølge NRK følgende om tilsiget i Sør-Norge:
Det er ikkje riktig, det er ikkje tilnærma normalt tilsig, det er ekstra lite nedbør i Sør-Noreg, i dei sørlegaste delane av landet. Det veit alle som har vore på fjellet i vinter og sett kor lite snø som har vore. Og folk som bur i Oslo har fått SMS om å spare på dusjvatn fordi det er lite vatn.
Med basis i denne anekdotiske vurderingen fra en uten vassdragsfaglig kompetanse lot NRK artikkelen stå ukorrigert.
Faglig vurdering fra NVE
Værstat var ikke fornøyd med svaret fra Statnetts konserndirektør, og stilte spørsmålet videre til NVE.
Overingeniør Carl Andreas Veie fra NVE svarer (noe forkortet og min utheving):
De høye prisene er et resultat av sammensatte årsaker. Når det gjelder tilsiget for de siste 52 ukene har det vært om lag 90 % av gjennomsnittet for Sør-Norge for de siste 20 årene. Av de siste 20 årene er det seks år som har mindre tilsig.
Siden i fjor høst har magasinfyllingens avvik fra historisk median ligget forholdsvis stabil. Dette henger sammen med at tilsiget, som nevnt har vært litt lavere enn snittet, samtidig som vannkraftproduksjonen har vært noe lavere enn det vi har sett de siste årene.
Hovedårsaken til at magasinfyllingen i de tre sørligste prisområdene ligger såpass lavt, er at magasinene ble tappet ned ganske mye på sommeren og høsten i fjor, som denne figuren viser:
Figur mottatt per epost fra NVE ved overingeniør Carl Andreas Veie
Oppsummert sier overingeniøren fra NVE at vi altså har hatt lavere tilsig til vannmagasinene i Sør-Norge i 6 av de siste 20 årene, og at nedtapping er hovedårsaken til den rekordlave fyllingsgraden.
Hvorfor ble magasinene tappet?
Tabloidavisen VG hadde
8. august en artikkel som belyste den kritiske situasjonen for Blåsjø vannmagasin som nå ligger på 40% fyllingsgrad, mot i overkant av 70% normalt sett.
Fra Store norske leksikon: Blåsjø er en innsjø på grensen mellom Rogaland og Agder fylker. Blåsjø er Norges nest største vannmagasin i volum, men det største i energiinnhold. Magasinet har et nyttbart volum på 3105 millioner kubikkmeter og et energiinnhold på 7,8 TWh.
VG spør Statkrafts direktør for eneridisponering, Arild Tanem, hvorfor de tappet ned vannmagasinene så mye. Tanem svarer:
– Det startet for et år siden. Da begynte markedet å stige fordi Russland begynte å redusere gasseksporten samtidig som det ble tørrere og tørrere siste halvår 2021. Dermed økte gassprisene dramatisk på kontinentet. Vi så ikke utsikt til høyere strømpriser frem i tid. Derfor solgt vi vannet da. I ettertid bidro Putin, krigen i Ukraina og ytterligere redusert russisk gasseksport til å presse prisene mer, sier Tanem som mener de ikke kunne forutse dette scenarioet.
Han mener de handlet riktig ut fra den informasjonen de hadde da.
– Det er lett å være etterpåklok.
Det ser derfor ut til at en viktig årsak til at vannmagasinene ble tappet spesielt mye i andre halvår 2021 (som grafikken fra NVE viser), skyldes relativt høy strømpris og at man tok en kalkulert risiko ved å tappe ned magasinene for å selge vannkraften til det man mente var en høy pris.
Men hvorfor er prisene så høye? VG-artikkelen belyser også denne problematikken:
Statkraft kniper igjen og har satt prisen på vannet i gigamagasinet så høyt de kan for å slippe å selge strømmen nå.
– Vi må tilby kraften vi har, men vi kan sette prisen på et nivå som gjør at vi produserer minst mulig nå for å ha mest mulig på lager til vinteren, sier Tanem.
Norge satte i drift to nye utenlandskabler i 2021, som har økt kaptasiteten på eksport og import betydelig fra Sør-Norge. Som Tanmen sier har kraftprodusentene vært nødt til å selge strømmen dersom de tilbyr den lavere enn markedsprisen i Europa.
North Sea Link mellom Norge og England ble bygget ferdig 15. juni 2021 og skulle etter planen settes i full drift 1. oktober 2021. North Link mellom Norge og Tyskland ble satt i full drift 31.03.2021. Kablene har økt ekportkapasiteten betydelig mellom Norge og Europa.
NRK vil fortsatt ikke korrigere artikkelen
Værstat videresendte svaret fra overingeniør Vale fra NVE som tilbakeviser påstanden om at «ekstrem tørke» skal ha vært årsak til lav magasinfylling.
Aksnes svarer:
Hei, eg kjem ikkje til å korrigere artikkelen. Eg forheld meg til det som statnett seier. At lite nedbør over lengre tid har ført til mindre straumproduksjon.
Eg viser til Nyhetsmorgen i dag 08.08.22, der statsminister Jonas Gahr Støre sa at vi i førre veke måtte importere kraft til Sør-Noreg, og eksporten vi normalt har hatt har fallt kraftig det siste året. I same sending seier også Ann Myhrer Østenby i NVE at det i Sør-Noreg er mindre vatn, og mindre vatn i magasina. Desse bygg også opp under det som står i artikkelen.
I artikkelen eg har skrive står det ingenting om tilsig.
NRK vektlegger udokumenterte påstander fra konserndirektør Løvås høyere enn en faglig dokumentert redegjørelse fra NVE.
Dersom «ekstrem tørke» skal kunne forklare lav magasinfylling, så må dette kunne ses på tilsiget til vannmagasinene. Vannmagasinene må da fylles opp mindre enn normalt for at dette skal kunne påvirke magasinfyllingen.
Tørke har bidratt til mindre magasinfylling, ved at vi har 90% av gjennomsnittlig tilsig de siste 20 årene de siste 52 ukene. Men, det har altså vært lavere tilsig i 6 av de siste 20 årene. Overingeniør Veie peker på nedtapping av magasinene på sommeren og høsten 2021 som hovedårsaken til den lave magasinfyllingen vi har nå.
I samme periode ble Blåsjø vannmagasin tappet ned mye, med bakgrunn i de høye strømprisene som man utnyttet, da man antok at strømprisene ikke ville stige mer.
siriskogdame.blogspot.com
roedt.no
www.met.no
