Norge eksporterer ikke først og fremst energi men effekt. Norge eksporterer primært i de timene der behovet er størst (og altså da prisen er høyest) siden vannkraften i stor grad kan reguleres og produseres når behovet er på sitt største. Om sommeren eksporterer Norge typisk overskudd vi ikke kan bruke selv grunnet krav til vannføring osv kombinert med svært lavt innenlands forbruk. Dette utgjør det langt meste av eksporten fra Sør-Norge i sommer. Om vi legger sammen effekten Norge kan levere ut mot Europa (ca 6GW) så snakker vi effekt i størrelsesorden verdens største kullkraftverk. Eller tilsvarende 4-5-6 tyske store kullkraftverk.
I den norske debatten er det populært å omtale Tyskland og UK som sorte hull, men Tyskland er altså Europas nest største eksportør av elektrisk energi så langt i år. UK er netto ca 0, altså i balanse. Danmark ligger ca i 0 (netto 1TWh eksport hittil i år) og Sverige er den største eksportøren av alle i Europa. Nederland er så langt i år netto eksportør og den norske forbindelsen dit er uansett ute av drift og har vært det i flere måneder.
Man må altså andre steder enn dit Norge har forbindelser for å finne ut hvor sluket faktisk befinner seg. I år er det først og fremst i Italia (28TWh import) og i Frankrike (netto 7TWh import), men Frankrike er normalt en stor eksportør så det har betydelig innvirkning på kraftsituasjonen i Europa. I 2021 ekspoterte Frankrike netto 44TWh mens Tyskland eksporterte 17TWh.
Jeg har ikke hørt om storstillte blackouts eller utkoblinger i Europa så langt i år, noe som indikerer at det totalt sett produseres nok elektrisk energi i området. Prisen på denne produksjonen har imidlertid gått til himmels da det er astronomiske priser på fossile brensler som utgjør en betydelig del av europeisk elektrisitetsproduksjon.
Men prisene får vi fra Europa og slik har det, med noen få unntak i svært våte år, vært i et par tiår her i landet.
Dette står det også pent "utgreid" om i linken jeg la inn, om ulike energibehov i unionen.
Mitt poeng: å eksportere gass til europeiske gasskraftverk er nok et langt nyttigere bidrag til EUs behov for elektrisk kraft enn hva vi kan forsyne kontinentet med, via omdiskuterte og planlagte kabler.
Og dersom målet er å la være å torpedere nordmenns økonomi, kan det være en idé å vurdere i hvilken utstrekning vi skal la innenlandsk kraftforsyning henge på det europeiske kraftmarkedets prismekanismer.
Nå skjønner politikere både her og i utlandet hvor dette bærer og det vil komme "ekstraordinære tiltake" i mengder i tiden fremover.
OECD peker på Norge som et av verdens mest forgjeldede land når det gjelder private låneopptak.
Norge er et unikt marked for lavprisbutikker, og kjedene slåss om "lavest pris", fordi folks økonomi er så presset.
Nå har vi dyrere strøm, noe vi ellers har vennet oss til skal være veldig billig.
Vi har dyrere drivstoff, høyere matvarepriser, høyere priser på andre varer og høyere rente, som skal bli enda høyere.
Kombinasjonen er så eksplosiv at vi nærmest kan regne med at det vil komme nye politiske partier, typ FNB-dottene, som vil få stor oppslutning, dersom regjering og Storting ikke klarer å finne en vei som ikke fyrer opp under enda større misnøye.
Folk er helt uinteresserte i utredninger om energi/effekt/TWh/gjensidighet/forsyningsgaranti o.a., når de ser at privatøkonomien og arbeidsplassene er truet av uforutsigbarhet.
Hele poenget med både statsdannelse og demokrati er å sikre forutsigbarhet, enkelt sagt. Spesielt i urolige tider. Akkurat den marginen synes å være noe som er blitt saldert vekk, kanskje av NPM-tenkning, hva vet jeg.
Men det vi vet med sikkerhet er at "I'm mad as hell, and I'm not going to take it anymore" er på vei.
)
www.nrk.no
ec.europa.eu
www.nettavisen.no
www.facebook.com
www.vg.no
www.nationen.no
