Problemet med prissetting av offentlige tjenester er fraværet av markedskorreksjon. Er det fornuftig at en byggesøknad skal koste flerfoldige 10 tusen i en kommune, mens det tilnærmet er gratis i en annen? Jeg ser klart at det er en utfordring med basale varer som vann og strøm. Det er en grunn til at vi har offentlige monopol på varer eller tjenester der det er en grad av markedssvikt. Dette er vel også grunnen til at vi stort sett har offentlig vannforsyning. Hovedregelen bør være at vi får vann til selvkost eller mer presist marginalkostnaden ved å regulere en ny innsjø til drikkevannskilde.
Er enig i at dette er vanskelige spørsmål, og det er ingen fasit på hva prisnivået skal være.
Det er store utfordringer i prissetting. Og vi ser hvordan forventningssmitte (!) har laget urealistiske utgangspunkt i forskjellige sektorer.
Brannvern begynte som en privat tjeneste og brannkorps kunne kjøre forbi hus som stod i brann, fordi eier ikke hadde assurandert bygget. Dette skjønte samfunnet at det ikke var tjent med. Det vedtok slukkeplikt og overtok kostnaden ved å holde samfunnet med et brannkorps, samt å utstyre det formålstjenlig.
Er det behov for en markedskorreksjon innen brannverntjenester?
Leser man om Skandinavia hos Heartland, Cato, American Enterprise Institute, Heritage Foundation, etc., leser man gjennomgående problematiseringer av offentlige tjenester, som en belastning for offentlige midler. Det vi ikke har forstått i Norden, når ulike politiske partier har latt seg påvirke av dette, er at formålet til de amerikanske "tenketankene" var å undergrave tilliten til et sterkt offentlig engasjement i helsevesenet, utdanning, miljøovervåkning, osv. Man måtte, for all del, unngå å importere disse løsningene til USA. En uheldig bieffekt ble at politiske partier i Norden, spesielt på høyresiden, tok til seg kritikken som relevant for vår del av verden. Alle offentlige tjenester var, "per definisjon" som klisjéen har det, ineffektive og altfor dyre. Å la private overta tjenestene, for å slanke det offentlige, ville være gunstig, for da ville skattene bli redusert og samfunnet bli "effektivisert".
Langs hele denne resonnementskjeden finner vi prispunkt, prisvariabler og kostnadseffekter, tilsiktede og utilsiktede, fordi logikken bygger på politiske mål og ikke på kjølige kalkyler. Fakta underslås eller overdrives, for å tjene målet, fremfor å belyse saken.
En politisk kultur som ønsker å "gjøre staten så liten at den kan druknes i et badekar" (Grover Norquist) fikk påvirke samfunn som hadde en velfungerende sosial og økonomisk modell, med gi og ta mellom sterke interesserepresentanter.
Når man snakker om pris, må man også snakke om konsekvenser. Hva koster Thatchers destruksjon av arbeiderbevegelsen? Hva koster Toryenes irrasjonelle fantasier om Storbritannias storhet? Hva koster øyrikets privatiseringsbølge (også støttet av Tony Blair "Labour")? Storbritannia er nå i ferd med å rive seg opp, Skottland vil ut, Nord-Irland har flertall for å bli del av Irland, øyriket får ikke inn nødvendig arbeidskraft, næringslivet sliter og kostnadene galloperer.
Third Way "Labour", inspirert av Schröders Der Mitte, hadde makten i UK fra 1997 til 2010 (Blair gikk av i 2007 og Brown tapte valget i 2010). Men Third Way Labour hadde som mål å sende arbeidsplasser til Asia og "trene opp egne arbeidere til serviceindustrien". Stoltenberg gikk i samme NPM omdreining av arbeiderbevegelsens fundament.
Schröder, Clinton, Blair, Stoltenberg valgte å åpne opp for markedsliberalisering, lavere grad av offentlig deltakelse i "markedsflyt" og høyere grad av etableringsfrihet (inkl. retten til å flytte utenlands) for virksomheter, som i tillegg fikk lov til å flytte overskudd slik de ville, til laveste skattetakst utenfor inntjeningslandet.
Så når man skal vurdere effektivitet som funksjon av prisfrislipp, i lys av redusert offentlig innflytelse over "det frie markedet", er det mange innslagspunkt å vurdere.
Og jeg er ikke i tvil om at Thatcher/Reagan ga konservative partier i det øvrige Europa en vaksine i armen som ga dem feber, og som har skapt enorme problemer for samfunnene, mens det ga greie inntekter til partiene og tillot dem å være relevante i kampen om statsmakt. Men om man ikke ser at dette er et spill, uten fasit, men med mengder av påstander, som dessverre ikke kan utprøves i et laboratorium, men som får gjelde i samfunnet, vil man heller ikke være i stand til å verdisette konsekvensene.
Hvilket fører til at vi bruker snakkepunkt for å glatte over negative eksternaliteter vi har mistet kontroll over. Som "Problemet med prissetting av offentlige tjenester er fraværet av markedskorreksjon."
