Rammene for kraftmarkedet er politisk bestemt og kan endres.
www.nrk.no
Den nye energiloven som ble innført i 1991, gjorde strøm til en fritt omsettelig vare, mens byggingen av flere og flere overføringskabler har bidratt til å øke prisen gjennom kopling til store utenlandske markeder.
De problematiske effektene av kraftmarkedet på andre samfunnsinteresser kan deles inn i fire.
1. Et stabilt kraftsystem er vital infrastruktur for samfunnet.
Samfunnet må derfor ha nok råderett og kontroll med kraftsystemet, og det er problematisk å overføre noe av råderetten til EU. Som en stor energinasjon med gass og olje har vi makt i forhandlinger om energisamarbeidet med EU.
Det finnes flere samfunnsverdier enn strømproduksjon.
De offentlige kontrollorganene og selskapene som skal sikre de bredere samfunnsinteressene til Norge, NVE, Statkraft og Statnett, har kanskje ikke gjort jobben sin godt nok.
2. Strømsituasjonen med høye priser har uheldige fordelingseffekter mellom offentlig og privat sektor, sosiale grupper, næringer og regioner.
Kraftbransjen har en ikke ubetydelig markedsmakt som gjør en utnytting av strømkjøperne gjennom høye priser mulig.
3. For mye råvare-fokus.
Norge kan få godt betalt for eksporten av råvaren strøm, men da går vi glipp av verdiøkning og arbeidsplasser i industrien, jamfør planene om nye grønne industrier.
4. Undergraver støtten til klimapolitikken.
Når kaoset i kraftsystemet fører til store negative konsekvenser for folk og næringsliv gjennom svært høye og ustabile strømpriser kan støtten til det grønne skiftet i Norge undergraves.
Dagens situasjon er verken politisk, sosialt eller økonomisk bærekraftig.
Dette skjer fordi endringene i kraftmarkedet ofte har blitt framstilt som nødvendig for det grønne skiftet i Norge og EU.
Kraftsystemet har lagt liten vekt på allmenne hensyn helt siden energiloven kom i 1991, men det har fungert bra i to-tre tiår siden vi har vært i en overskuddssituasjon med strøm og bare utvekslet strøm med de mindre markedene i Sverige og Danmark.
- Det er påfallende at så mange oppfatter organiseringen av det norske kraftmarkedet nærmest som naturlov, når virkemåten til dette og andre markeder i betydelig grad er bestemt av politiske vedtak.