Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[Espen R]

Med høy inflasjon og rente betaler man mye rente og verdien av lånet går ned.
Med lav inflasjon og rente betaler man lite rente og verdien av lånet holder seg.

Jepp. I 1968 flyttet mine foreldre inn i nytt husbank-hus. Kostet hele 120k. Så kom 70-årene med høy inflasjon, og vips, litt ut i 80-årene var hele huslånet borte vekk.

 

[weld77]

Jepp. I 1968 flyttet mine foreldre inn i nytt husbank-hus. Kostet hele 120k. Så kom 70-årene med høy inflasjon, og vips, litt ut i 80-årene var hele huslånet borte vekk.

Litt forskjell nå som kan kun kan trekke fra 22% av rentekostnadene på skatten.

 

[Jim I Hendriksen]

Jeg fikk ganske nylig melding i nettbanken min (DnB) om at innskuddsrenten var økt til 0.8%

Tipper at det er en vanlig sparekonto der man kan ta ut som man vil? Jeg tenkte mer på låste kontoer der man låser f.eks. i 12 mnd.

 

[MML]

DnB har faktisk ganske godt tilbud. 2% >500 000kr med inntil 4 uttak i året.

 

[weld77]

Alle varianter som sørger for at bankene vet minst 31 dager før om du skal ta de ut har en ekstra verdi en god del er villige til å betale ekstra for, det er en funksjon av bankreguleringen.

 

[Jim I Hendriksen]

Min bank (SR Bank..) har 2,4% ved 12 mnd. binding, det er 0,3 opp etter siste rentejustering og det irriterer meg...

 

[Cyber]

DnB har faktisk ganske godt tilbud. 2% >500 000kr med inntil 4 uttak i året.

Bulder har 2% uten begrensninger/binding/krav til beløp. Og 0,2% på andre kontoer.

 

[weld77]

Min bank (SR Bank..) har 2,4% ved 12 mnd. binding, det er 0,3 opp etter siste rentejustering og det irriterer meg...

Det er et fastrenteinnskud i 1 år og prisingen av det skal i utgangspunktet endre seg med hvor mye 1-årsrenten i det norske rentemarkedet endrer seg. Denne endringen kan være større eller mindre enn en renteendring fra Norges Bank.

Gitt hva som er forventet av renteendringer fremover er det ikke en spesielt god deal, det er godt under avkastningen på norsk statsgjeld

 

[BeetleBug]

Kina har nå 5.4% arbeidsledighet og det er høyt for å være der. Samtidig er ledigheten blant unge mellom 16 og 24 år nå 18.2% og det er slettes ikke bra. Som vi alle vet, ledighet er roten til mye kjipt.

 

[MML]

Bulder har 2% uten begrensninger/binding/krav til beløp. Og 0,2% på andre kontoer.

Klar over at det alltids vil finnes diverse alternativer som topper listen, men ble selv overrasket over at dnb hadde et så godt tilbud. Er jo greit å slippe å stadig flytte sparekonto etter månedlige statistikker.

 

[Tweedjakke]

Kina har nå 5.4% arbeidsledighet og det er høyt for å være der. Samtidig er ledigheten blant unge mellom 16 og 24 år nå 18.2% og det er slettes ikke bra. Som vi alle vet, ledighet er roten til mye kjipt.

Ei klassisk løysing er innrullera ungdomen i hæren

 

[Hardingfele]

Ei klassisk løysing er innrullera ungdomen i hæren

Det er de dyktige til, innrullering, altså.

 

[MML]

Boligprisene stiger videre på tross av økende renter, energipriser og andre levekostnader: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/y61GjJ/boligprisene-steg-kraftig-i-august

 

[Wishmaster]

Den Europeiske Sentralbanken setter opp renten fra 0 til 0,75. Sist den ble satt opp var i juli i år, hvor den ble satt fra -0,5 til 0. Den ble satt ned til 0 i 2011 og var nede i -0,5 i 2019.

 

[Tweedjakke]

Falt uventet: - Folk straffes

Torsdag ble det kjent at Norges fastlandsøkonomi hadde krympa med 0,3 prosent i juli. Sjeføkonom håper sentralbanken tar til fornuft.

borsen.dagbladet.no

Eit argument for at det ikkje er sikkert at rentehevingar er rett medisin.

 

[weld77]

Da er det vanlige folks tur til å be banken om hjelp

Dramatisk økning i forespørsler fra boliglånskunder

Mer enn 50 prosent økning i henvendelser rundt eksisterende boliglån – tre temaer går igjen.

www.nettavisen.no

Danske Banks pressesjef Øystein Schmidt forteller Nettavisen at banken har merket befolkningens bekymring rundt personlig økonomi.

– Det er ingen tvil om at Ola og Kari Nordmann nå for alvor er i ferd med å merke at pengene i lommeboken ikke strekker til i den grad de gjorde for relativt kort tid siden. Saftige strømpriser, stigende renter, inflasjon og generelt høyere prisnivå på det meste gjør at økonomien til folk flest har blitt, og trolig også kommer til å bli, generelt sett strammere fremover.

...

– Generelt sett kan man fremdeles si at de aller fleste nordmenn har god kontroll på egne finanser, trass i at deres økonomiske situasjon har blitt strammere i det siste. Samtidig vet vi at enkelte allerede begynner å kjenne på at lommeboken er i overkant slunken.

 

[Jim I Hendriksen]

Da er det vanlige folks tur til å be banken om hjelp

Dramatisk økning i forespørsler fra boliglånskunder

Mer enn 50 prosent økning i henvendelser rundt eksisterende boliglån – tre temaer går igjen.

www.nettavisen.no

Danske Banks pressesjef Øystein Schmidt forteller Nettavisen at banken har merket befolkningens bekymring rundt personlig økonomi.

– Det er ingen tvil om at Ola og Kari Nordmann nå for alvor er i ferd med å merke at pengene i lommeboken ikke strekker til i den grad de gjorde for relativt kort tid siden. Saftige strømpriser, stigende renter, inflasjon og generelt høyere prisnivå på det meste gjør at økonomien til folk flest har blitt, og trolig også kommer til å bli, generelt sett strammere fremover.

...

– Generelt sett kan man fremdeles si at de aller fleste nordmenn har god kontroll på egne finanser, trass i at deres økonomiske situasjon har blitt strammere i det siste. Samtidig vet vi at enkelte allerede begynner å kjenne på at lommeboken er i overkant slunken.

Folk vil nok prøve litt forskjellig først før de går ned på luksusforbruk. Tror det sitter litt langt inne hos noen. Vi må ha disse turene til senteret og komme hjem med noen poser med totalt unyttige ting. Basert på noen kjappe observasjoner i omgivelsene.

 

[weld77]

Folk vil nok prøve litt forskjellig først før de går ned på luksusforbruk. Tror det sitter litt langt inne hos noen. Vi må ha disse turene til senteret og komme hjem med noen poser med totalt unyttige ting. Basert på noen kjappe observasjoner i omgivelsene.

Detljomsetningen i Norge har begynt å falle i alle fall. De siste tallene er fra juli og da var detaljhandelen med med 2.1% - største fallet var innen byggevarer. Så får vi se hva som skjer fremover, noen steder må det jo tyte ut siden alt mulig har blitt ganske mye dyrere.

 

[Dr Dong]

det er på tide å sette opp renta raskere!

 

[Jim I Hendriksen]

Detljomsetningen i Norge har begynt å falle i alle fall. De siste tallene er fra juli og da var detaljhandelen med med 2.1% - største fallet var innen byggevarer. Så får vi se hva som skjer fremover, noen steder må det jo tyte ut siden alt mulig har blitt ganske mye dyrere.

Ja det kan bli en interessant julehandel i år.

 

[weld77]

det er på tide å sette opp renta raskere!

Vi får se, det svinger en del i rentemarknaden for tiden men det har blitt litt lavere forventinger til hvor høyt renta skal her i landet. En stund var det litt 50/50 om Norges bank forventet å heve med 75 eller 50 basispunkter på møtet neset uke, men nå er det "kun" 50 som forventes.

Må innrømme at jeg personlig ikke har helt troa på rentevåpenet i disse tider, men sentralbanken har et mandat (stabil inflasjon) og stort sett kun ett verktøy i verkøykassa (styringsrenten) så da blir det vel slik. Er i alle fall et lite knippe økonomer som stiller seg noe undrede til disse rentehevingene.

 

[Dr Dong]

Vi får se, det svinger en del i rentemarknaden for tiden men det har blitt litt lavere forventinger til hvor høyt renta skal her i landet. En stund var det litt 50/50 om Norges bank forventet å heve med 75 eller 50 basispunkter på møtet neset uke, men nå er det "kun" 50 som forventes.

Må innrømme at jeg personlig ikke har helt troa på rentevåpenet i disse tider, men sentralbanken har et mandat (stabil inflasjon) og stort sett kun ett verktøy i verkøykassa (styringsrenten) så da blir det vel slik. Er i alle fall et lite knippe økonomer som stiller seg noe undrede til disse rentehevingene.

det er der jeg liksom detter av lasset; mandatet er det det er, verktøyet er jo noe som kan brukes eller ikke brukes, alt etter om det er egnet for oppgaven. argumentet for det siste ser jeg ikke helt, med det går vel på autopilot.

 

[BeetleBug]

Ja det kan bli en interessant julehandel i år.

Julehandelen i år går nok greit. Verre blir det etter jul. En sidehistorie, en god bekjent har drevet detaljhandel i Stavanger sentrum en del år. Der går omsetningen opp når det er lavkonjunktur. Siddisene bremser ned på bolighandel og bilhandel. Kanskje venter dem med å pusse opp også men ikke fan om dem skal kle seg dårlig og se fattige ut.

 

[weld77]

det er der jeg liksom detter av lasset; mandatet er det det er, verktøyet er jo noe som kan brukes eller ikke brukes, alt etter om det er egnet for oppgaven. argumentet for det siste ser jeg ikke helt, med det går vel på autopilot.

ECB var lenge veldig tydelige på at de mente at det ikke var noen vits i å sette opp renten for å få bukt med inflasjon som omtrent i sin helhet kom fra energipriser og årsaken til disse lå utenfor EU. Men de snudde også rimelig kapitalt etter hvert.

Den mest markante kritikeren av Norges Bank er kanskje Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen. F.eks her

Sjeføkonom-splid: – Jeg ber på mine knær, vær litt forsiktige nå

Én mener at rentehevinger nå ikke vil ha tiltenkt effekt, den andre er uenig. Men de to sjeføkonomene er enige om at det er de unge som vil ta den kommende rentesmellen.

e24.no

Men med dette bakteppet mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen at en renteheving ikke vil ha noen hensikt.

– Norges Bank må se på årsakssammenhenger, hvorfor inflasjonen er høy og hva man oppnår ved å sette opp renten nå. For det vil ikke føre til billigere plank fra Finland, det blir ikke flere østeuropeiske arbeidere på byggeplassene, det blir ikke lavere energipriser av det, fordi det er krig, sier Andreassen. Han legger til:

– De driver ikke sosialpolitikk og tar ikke hensyn til inntektsfordelingen, men det burde de gjøre. De velger å ikke gjøre det, og det mener jeg er en tabbe.

Andreassen er bekymret for at sentralbanken nå vil trå feil og mener det er den største risikoen slik situasjonen er nå.

og her

Sjeføkonom om ventet rentehopp: – Virker blodig urettferdig

Økonomene tror Norges Bank vil gå for nok en dobbel renteheving på torsdag. Feil medisin, mener sjeføkonom Jan L. Andreassen.

e24.no

Andreassen peker på sentralbankens utfordring. Inflasjonen har skutt fart og er for tiden langt over Norges Banks mål om en prisvekst på to prosent. Han mener mye av prisveksten skyldes faktorer som renten ikke kan påvirke.
..

– Det som er argumentet til alle som prøver å sette opp renten nå – mange sentralbanker er i samme situasjon – er at de aksepterer at inflasjonen skyldes spesielle forhold, men de er redde for smitteeffekten neste år, sier Andreassen.

– For arbeidsfolk som har vært moderate, og aksepterer nedgang i kjøpekraften i det som er et godt år for norsk økonomi, så virker det blodig urettferdig at de skal straffes med renteøkninger nå, i frykt for at lønnskravene går bananas neste år, fortsetter han.

– Hadde det vært sånn at det kokte over i kredittmarkedet, men det gjør ikke det. Det er nesten ikke kredittvekst, boligomsetningen i juli er ned og bilsalget likedan.

– Det er ingenting som haster med å heve renten, sier han.

 

[BeetleBug]

En høyst aktuell historie om Smal-Hans og hans tresko fabrikk:

Smal-Hans hadde lenge hatt lyst å skape seg ein arbeidsplass ute ved kysten der han kom ifrå. Han hadde gjennom mange år spart seg opp ein slant pengar som han no ville bruke til å kjøpe seg to maskiner slik at han kunne starte det han lenge hadde drøymt om, å produsere tresko. Då kunne Smal-Hans fortsette å bu langs kysten. Smal-Hans var ein nøysam mann, midt i 40 åra.

Han starta eit aksjeselskap og ”bytte” sine oppsparte pengar mot to maskiner og tilsette Jobbe-Jon og Tøffe-Tor til å operere dei. Smal-Hans var optimist, for tresko var noko alle trengde. Han leigde produksjonslokale med Møre-Jarl, ein sunnmøring som hadde gått på børs.
Etter eit år hadde tresko-salet gitt selskapet ei inntekt på kr 1000, mens kostnader til lønn, varer og husleige blei kr. 900. Overskotet på 100 kroner var eigentleg Smal-Hans veldig nøgd med.

Ein sein haustdag, bankar det på døra i fabrikken. Smal-Hans går bort til døra og opnar.
-Kven er du? spør Smal-Hans. -Eg er skatteoppkrevjaren, er det slik at du har gått med overskot i år? spør han
Smal-Hans kunne ikkje anna enn stolt fortelje at selskapet hadde fått kr. 100 i overskot. -Det er bra seier skatteoppkrevjaren for då kjem eg for å hente 22 kroner av dette overskotet i selskapskatt. -Men då har eg berre 78 kroner igjen, seier Smal-Hans.
-Eg er imponert over reknekunnskapen dine, Smal-Hans. Dette lovar bra for framtida, svarer skatteoppkrevjaren. Smal-Hans gir frå seg 22 kroner til det skatteoppkrevjaren kallar ”fellesskapet”
-Mens eg likevel er her, seier skatteoppkrevjaren. Dei maskinene som du produserer tresko med, har du betalt skatt av dei? Smal-Hans blir usikker på kor han vil med spørsmålet og skatteoppkrevjaren merkar det. –Formuesskatt, har du høyrt om det Smal-Hans?
-Kva betalte du for maskinene? spør skatteoppkrevjaren. -Eg betalte 2000 kroner. svarer Smal-Hans. –Har du gjeld på dei? spør skatteoppkrevjaren. -Nei det har eg ikkje, eg kjøpte dei for pengar som eg hadde spart opp, svara Smal-Hans
– Men då er saka enkel og grei, seier skatteoppkrevjaren. Då må du betale formuesskatt på dei. Det utgjer 17 kroner.
– Eg har ikkje pengar for eg har brukt alt eg har på å kjøpe to maskiner til fabrikken min, seier Smal-Hans, kva skal eg gjera?

-Då må du ta utbyte frå fabrikken din slik at du får pengar, svarer skatteoppkrevjaren. Smal-Hans blir på ein måte letta over at han kan bruke selskapet sine pengar til å betale formuesskatten sin. –Det er berre å overføre, men ”felleskapet” må fyrst få utbytteskatten, so du må ta ut nok, seier skatteoppkrevjaren. -Heilt eksakt, må du ta ut kr.25, for eg vil ha kr. 8 i utbytteskatt og 17 kroner i formuesskatt pluss 22 kroner i selskapsskatt. Det skulle bli 47 kroner seier skattemannen.
Smal-Hans ser ut som han har vore utsatt for ran, han er smalare enn nokon gong. Eg hadde 100 kroner før det banka på døra og når han går så har eg berre kr 53 att. Skatteoppkrevjaren helsar i det han går ut døra. -Lukke til med neste år, Smal-Hans, eg kjem att til hausten.

Eitt år har gått og treskofabrikken har jobba i motvind. Smal-Hans må gjere opp rekneskapen med eit underskot på 100 kroner. Han er spent på kva skatteoppkrevjaren vil seie no. På nøyaktig same tid som i fjor bankar det på døra. Smal-Hans er godt førebudd. -God dag, skatteoppkrevjar.
Skatteoppkrevjaren helsar tilbake og nærast ransakar produksjonslokala.
-Du har fortsatt maskiner og du har fortsatt Jobbe-Jon og Tøffe-Tor i arbeid. Det er bra Smal-Hans, for dei betalar også skatt skjønar du. -Det har ikkje gått so bra i år, seier Smal-Hans. -Eg har tapt pengar, nøyaktig like mykje som eg tente i fjor. Får eg no tilbake den skatten eg betalte i fjor, sidan eg har tapt pengar, spør Smal-Hans og ser undrande på skatteoppkrevjaren. -Det er ikkje slik det verkar, seier skatteoppkrevjaren. -Du får sjølvsagt ikkje innbetalte skattepengar tilbake, men du skal få lov til å motregne tapet, mot overskota du får i dei komande åra.

-Det var dumt at du ikkje fekk overskot, men eg ser du fortsatt har maskinene og dei må skattast også i år, seier skatteoppkrevjaren. -Men eg har ikkje pengar på konto til verken å ta utbytte eller betale formuesskatten, seier Smal-Hans. -Eg slit meg i hel kvar månad slik at eg kan betale løn til Jobbe-Jon og Tøffe-Tor. Dei har trass alt kone og barn begge to.-Kva skal eg gjera då, spør Smal-Hans. -Eg vil tru at einaste sjansen du har, er å selje ei maskin, seier skatteoppkrevjaren. -Kor mykje blir formueskatten i år trur du, spør Smal-Hans. Skatteoppkrevjaren er framme med kalkulatoren før spørsmålet er ferdigstilt. Det blir nøyaktig kr. 13,60 kroner, og då har eg vore so grei at eg har redusert verdien på maskinene med avskrivning. Smal-Hans skjønar det ikkje heilt, men det er truleg noko positivt på måten skatteoppkrevjaren legg det fram på.

Smal-Hans føler seg uvel. Sel eg ei maskin må enten Tøffe-Tor eller Jobbe-Jon slutte, tenker han. Sel eg ikkje ei maskin vil lensmannen kome og hente maskina og selje ho på tvangssalg, og då må ein av dei slutte likevel. Eg får bedre pris om eg prøver å selge den no, tenkjer Smal-Hans. Han konkluderer på det vanskelige valget og må velge å gå den tunge vegen til Jobbe-Jon og seie at han ikkje har jobb lenger. -Men ikkje fortvil Jobbe- Jon, seier Smal-Hans. Det fins eit NAV-kontor nede i bygda som tek ansvar for deg.
Det var mange i tresko-bransjen som sleit dette året, og det å selje maskina var lettare sagt enn gjort. I alle fall for ein pris som var akseptabel. Men til slutt blei det napp og den blei selt for 315 kroner. No hadde i alle fall Smal-Hans pengar på konto til å betale skatten og litt i ryggen for å dekke løna til Tøffe-Tor. Men ei ny utfordring venta. Med ei maskin var det mogeleg å produsere berre halvparten av det dei gjorde tidligare, mens kostnadene til straum og husleige er den same. Smal-Hans tek kontakt med Møre-Jarl for å drøfte reduksjon i husleiga. Men som dei fleste sunnmøringar likar ikkje Møre-Jarl at pengane krympar, så han kjem ikkje langt med det. Smal-Hans forstår at føresetnadane for god butikk blir endå vanskelegare. -Motregne tap mot framtidig overskot, Smal-Hans tenkjer over kva skatteoppkrevjaren hadde sagt.

År tre blir eit katastrofe-år for Smal-Hans. Halv omsetning og med mange av kostnadene på same nivå som tidligare, blir det eit underskot på 200 kroner. Skal dette vere liv laga må han selje tresko utanfor kommunen, og bruke pengar på marknadsføring og distribusjon., tenkjer han.
På same tid den hausten kjem skatteoppkrevjaren tilbake. -Dårlig i år også?, spør han.
-Ja, dessverre er det berre elendigheit”, svarer Smal-Hans.
-Men du har att ei maskin og no har du vel litt pengar på konto etter sal av den andre maskina, seier skatteoppkrevjaren. -Ja, eg har litt igjen på konto, men mykje har blitt brukt til å dekke underskotet, for Tøffe-Tor må ha lønn uansett kor det går svarar Smal-Hans. -Ja, men då er det i alle fall litt å ta skatt av, seier skatteoppkrevjaren optimistisk”.
”Ei maskin som no har verdi 600 kroner og 55 kroner på konto så blir det en formuesskatt på 5 kroner og femti øre, seier skatteoppkrevjaren.
-Eg har ikkje pengar til å betale deg 5 kroner og femti øre, svarer Smal-Hans og det er ulovleg å ta utbyte frå selskapet slik kapitalsituasjonen er der no. Aksjelova skjønar du. Skatteoppkrevjaren tenkjer seg om og seier seg kjend med aksjelova.- Men då må du selge den andre maskina di. Då har du rikelig med pengar til å betale skatten.
-Men då må også Tøffe-Tor slutte i jobben og eg må også finne meg noko anna å gjere, seier Smal-Hans. -Ja, det har du nok rett i, men det er viktig at fellesskapet får dei pengane dei skal ha, seier skatteoppkrevjaren.
Smal-Hans føler at livsverket er i ferd med å smuldre opp og det kun etter tre år, og at det er berre han som har teke risiko.

-NAV er på jakt etter fleire sakshandsamarar fordi det blir stadig fleire arbeidsledige, svarer skatteoppkrevjaren.
-Men kvar får NAV pengane frå då? spør Smal-Hans.
-Dei får pengane frå fellesskapen, og det er derfor det er så viktig at fellesskapen får dei pengane dei har krav på, svarer skatteoppkrevjaren.
Smal-Hans sel den siste maskina, legg ned verksemda og flytter inn bak skranken på bygda sitt NAV-kontor. Det ringer på klokka med varsel om neste ”kunde”. Smal-Hans lyfter blikket og møter blikket til Tøffe-Tor. -Hei, og velkomen til NAV helsar Smal-Hans, kva kan eg hjelpe deg med?
Uten å svare spør Tøffe-Tor:- Kva som skjedde i grunnen?
Smal-Hans prøver seg på ei enkel forklaring til Tøffe-Tor: – Det var formuesskatten som gjorde at eg måtte hente penger frå selskapet for å betale den. Den skatten måtte eg betale sjølv om eg hadde underskot, så då måtte eg selje maskiner, seier Smal-Hans
Tøffe-Tor tenkjer og prøver å forstå. Han lyt tenkje litt meir. – Men trives du her på NAV? spør han. -Eg tek i alle fall ikkje risiko, svarer Smal-Hans og eg veit at eg er ein del av fellesskapet. Tøffe-Tor slit fortsatt med å forstå kva dette har med formuesskatten å gjere.
Smal-Hans prøver seg på en pedagogisk vri. -Du har høyrt om bonden som ville venje av hesten med å ete? Hadde det ikkje vore for at han svalt i hel for eit par dagar sidan, så hadde han klart det.
-Formueskatten tvinga meg til å legge ned, og seie opp blant anna deg, slik at fellesskapet fekk sitt, seier Smal-Hans. No blir det ingenting på verken meg, deg ,eller fellesskapet.
-Formuesskatten utarmar slike bedrifter som det vi var Tøffe-Tor, seier SmalHans. Vi blir som ei mjelkeku som døyr litt kvart år fordi vi blir tappa for det vi treng for å mjølke godt år etter år. Ser du sammenhengen? Tøffe-Tor forstår litt meir av sammenhengen, men skjønar ikkje at dette tjener fellesskapet.
-Men trøysta Tøffe-Tor, er at du har rett på dagpengar, tross alt.

Ein gründer og formueskatten - Tind Økonomi

Smal-Hans hadde lenge hatt lyst å skape seg ein arbeidsplass ute ved kysten der han kom ifrå. Som den nøysomme karen han var hadde han ønske om bygge bedrifta "stein på stein". Fyrste året gjekk bra, men så kom nokre vanskelege år. Formuesskatten tek ikkje omsyn til dårlige år, og heller ikkje...

tindok.no

 

[Cyber]

Det er 70-tallet om igjen. Russland/Sovjet angriper annet land med blandet hell, renta på vei opp, inflasjon, høye energipriser, mannen i gata mister kjøperkraft.

 

[weld77]

Det er 70-tallet om igjen. Russland/Sovjet angriper annet land med blandet hell, renta på vei opp, inflasjon, høye energipriser, mannen i gata mister kjøperkraft.

forskjellen er at det nå skulle være mannen i gata sin tur.

Las i en rapport at forrige gang Fed sluttet med renteøkninger mens realrenten fortsatt var negativ var i 1954. Inflasjonen over there viser ikke spesielt mye tegn til å avta i slle fall.

 

[Cyber]

forskjellen er at det nå skulle være mannen i gata sin tur.

Las i en rapport at forrige gang Fed sluttet med renteøkninger mens realrenten fortsatt var negativ var i 1954. Inflasjonen over there viser ikke spesielt mye tegn til å avta i slle fall.

I inflasjonen på 70-80-tallet var vel renten nesten i 20% på ett punkt for å tøyle prisstigningen - come what may. Nå taler stemmer for å "se det an" enda en stund.

 

[weld77]

I inflasjonen på 70-80-tallet var vel renten nesten i 20% på ett punkt for å tøyle prisstigningen - come what may. Nå taler stemmer for å "se det an" enda en stund.

En vesentlig forskjell er at det er mye mer gjeld nå enn da. I USA skal også staten låne et lite fjell av penger hele tiden for å dekke budsjettunderskuddet.

 

[weld77]

En halvliter på en bar ved jobben kostet 99 kroner onsdag for to uker siden, fredag samme uken måtte jeg ut med 103 (kompispriser for de som jobber i nabolaget). Inflasjonen rammer der det gjelder som mest.

Apropos øl

Rådyr oktoberfest: – Priser industrien aldri har sett før

Oktoberfest er i gang i Bayern, men prisveksten legger en demper på stemningen. Når Youngstorget i Oslo i oktober forvandles til et Bayern i miniatyr, ventes det også høyere priser der.

e24.no

Oktoberfestens prisøkning henger sammen med prisveksten ellers i samfunnet. Bryggeutstyr er ofte gassdrevet, og nettopp gassprisen har vært skyhøy etter invasjonen av Ukraina, og Russlands reduserte gassleveranser. Prisen har steget kraftig i løpet av sommeren.

Bryggeriene opplever at prisen for byggmalt og korn til bruk i ølproduksjon har mer enn doblet seg til over 600 euro per tonn. Prisen for glassflasker har steget med 80 prosent som følge av økte energipriser, og flaskekorker har blitt 60 prosent dyrere, skriver AP.

 

[Jim I Hendriksen]

Usikker på om jeg hadde klart å nyte en halvliter til en hundrings..

 

[weld77]

Usikker på om jeg hadde klart å nyte en halvliter til en hundrings..

De har noen hippere varianter også men der har prisutviklingen vært enda mindre fordelaktig for den som skal konsumere sakene.

Jeg går ikke så mye ut men en jeg kjenner som er aktiv på den fronten mener at matprisen på restauranter i Oslo er opp i alle fall 20% på to år.

 

[Asbjørn]

I inflasjonen på 70-80-tallet var vel renten nesten i 20% på ett punkt for å tøyle prisstigningen - come what may. Nå taler stemmer for å "se det an" enda en stund.

Om jeg ikke husker feil var den oppe på 53 % en kort stund i Sverige, men det var i et dødfødt forsøk på å forsvare en politisk bestemt vekslingskurs. Det gikk jo ikke, så siden har den svenske kronen vært flytende.

Akkurat nå er styringsrenten 69,5 % i Argentina, og det er for å forsøke å knekke inflasjon på over 70 %. Det kommer neppe til å hjelpe noe særlig, det heller.

Inflasjonen opp til 71 prosent i Argentina

Prisveksten i Argentina har steget til over 70 prosent. Landet er i økonomisk krise. Sentralbanken svarer med å sette opp renten kraftig til 69,5 prosent.

e24.no

Edit: Jeg husket feil. Høsten 1992 var den svenske styringsrenten en kort stund oppe i 500 %. Deretter ble den satt ned til 50 %.

Räntan 500 % - Kronan flyter

www.riksbank.se

 

[Dr Dong]

go with the flow

 

[Asbjørn]

Den kan ihvertfall gå ganske langt hvis noen bestemmer seg for det.

 

[weld77]

Den norske 1-ukers pengemarkedsrenen var 278.27% den 23 november 1992

Dit kommer vi neppe igjen, men det blir spennende se hvor langt det går denne gangen. Lånetagere har blitt rimelig godt vant de siste årene - midt på 2000-tallet hadde LO som en av kampsakene å få norske boliglånsrenter ned til 5%. Hadde det kun vært renta eller kun strømprisene eller kun matprisene så ville det neppe hatt så mye å si men om det ikke må knipes ganske godt igjen hos en god del husholdninger nå så skjønner i alle fall jeg ingen ting.

 

[Asbjørn]

Det var vel også et forsvar for faste, politisk bestemte valutakurser. Det endte med devaluering i 1993, og deretter etterhvert også flytende norsk valuta. I det tilfellet hadde George Soros en hel del med det å gjøre, i motsetning til i dagens konspirasjonsteorier, og han endte opp med å bli styrtrik på å vedde mot sentralbankenes fastkursregimer.

Private låntagere ble mer «collateral damage». Som den svenske riksbanken konstaterer i linken ovenfor:

Det skulle ta många år för det svenska samhället att återhämta sig efter detta.

 

[Hardingfele]

Er blitt kjempet hardt i noen uker for å holde bitcoinsludderet over 20.000 USD, men i natt brast demningen.

 

[MrSpock]

Solgte unna noen fond & aksjer ved børsåpning i dag. Tror høyrentekonto passer meg som noob , bedre for tiden

 

[MrSpock]

Edit: Jeg husket feil. Høsten 1992 var den svenske styringsrenten en kort stund oppe i 500 %. Deretter ble den satt ned til 50 %.

Räntan 500 % - Kronan flyter

www.riksbank.se

Jeg bodde og jobbet i Sverige i 1992. Det var ikke særlig god stemning ved lunsjbordene på kontoret på denne tiden, det gikk skikkelig ille med flere.