Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[Dr_BASS]

Forklar gjerne...

 

[weld77]

Forklar gjerne...

Det står jo i saken du selv linker til. Det handler om oljeskatten. Ikke bankenes skatteregninger.

 

[Dr_BASS]

slik jeg tolker det har ikke bankene NOK på lager for å betale skatteregningene for oljeselskapene som har inntekt og konto i dollar.
Dette betyr med andre ord at de står og ser inn i et hvelv som er ganske slunkent. Norges bank må tilby de kriselån til god rente.
Hvis det er feil så beklager jeg

 

[Asbjørn]

Hvis du ser for deg bankvirksomhet som et lager av penger i et hvelv tror jeg du bør oppdatere deg litt. Legg merke til at det står i din egen link at hensikten er å få pengemarkedsrenten nærmere styringsrenten, ikke å forhindre en likviditetskrise. Det står ingen ting der om at bankene liksom skulle være i ferd med å slippe opp for penger, men en hel del om prisen på penger. Når bankene etterspør mer likvider byr de opp pengemarkedsrenten mer enn Norges Bank ønsket, og ved å legge ut kortsiktige lån presser de den ned igjen for å holde den der de ønsker. Det er ikke mer drama enn det.

 

[Dr_BASS]

 

[Cyber]

Oljeløft på Oslo Børs

Børsen ble trukket opp av oljeaksjer og steg kraftig mandag. Men fremover skal Oslo Børs ned, mener sjefsstrateg.

e24.no

Jeg kunne vært sjefstrateg - og ligget et år i forkant med profetiene sammenliknet med overlinkede.

Flyr kutter i rutetilbudet – NRK Troms og Finnmark

Og flyanalytiker. Hvem hadde trodd økt rente og økte priser på alt ville medføre at folk flyr mindre? Helt sjokkerende.

 

[Jim I Hendriksen]

Hva er forskjellen på en sjeføkonom og en seniorøkonom?

 

[weld77]

Hva er forskjellen på en sjeføkonom og en seniorøkonom?

Sjefsøkonom er typisk leder for teamet med økonomer. En seniorøkonom er stort sett en som har jobbet en stund. Generelt er man ikke fryktelig opptatt av titler i bank-Norge.

 

[Cyber]

Belarus' president forbyr prisstigning

Se også siste nytt om: Krigen i Ukraina og Krigen mellom Israel og Hamas.

www.aftenposten.no

Genialt.

 

[weld77]

Jeg lærte i dag at de som er mest eksponert for å miste jobben i Norge, altså ansatte i uteliv, reiseliv og detaljhandel ikke har boliglån sden de, om man ser stort på det, ikke kvalifiserer for det grunnet reglene om 5 ganger inntekt og egenkapitalkrav. De har aldri kommet seg inn på boligmarkedet i de større byene.

Dette kom som et lite sjokk under covid-nedturen da stort sett ingen ting skjedde med boligprisene for de som ble permitterte eller oppsagte stort sett ikke hadde boliglån men var leietakere. Når rentene ble sent rett i dass så steg boligprisene siden stort sett det enste man oppnådde var å forsterke allerede eksisterende forskjeller. De som hadde boliglån eller var i stand til å få det plutslieg trengte å betale betydelig mindre for å betjene lånet.

 

[Stein 99]

^
Jeg kjenner 2 slike som deler ei leid leilighet på 56 kvm i Oslo sentrum. De er lavtlønte og betaler 9500, kr mnd. hver. (ene er frisør, andre er butikkansatt)
De har ikke boliglån, nei

 

[weld77]

Denne var litt morsom

Hytteeiere forlanger å få strømstøtte, og rikinger lurer på hva de skal gjøre med vannet i jacuzzien.

Nøysomheten har fått sin renessanse.

www.aftenposten.no

Kanskje vil noen til og med innse det absurde i å betale for å løpe på en maskin innendørs.

 

[BeetleBug]

De dyktigste klarer å tjene gode penger uansett kriser. Never waste a good crisis:

Peter Hermanruds investeringsselskaper gikk 21 millioner i pluss – dette er sektorene han satser på | DN

I fjor begynte Peter Hermanrud å investere egne midler. Det har betalt seg. Dette er sektorene investoren og tidligere aksjestrateg investerer i.

www.dn.no

 

[erato]

Blomqvist vinauksjon som endte forrige uke hadde merkbart mer edruelige (!) tilslag enn for få måneder siden. En god markedsindikator tror jeg. Kjøpte auksjonsvin for første gang på svært lang tid. Markedet har vært preget av alt for mye likviditet lenge. Ikke nå lenger.

 

[weld77]

De dyktigste klarer å tjene gode penger uansett kriser. Never waste a good crisis:

Det er en hel industri som baserer seg på å være genier med svært lange mellomrom. Nevnte Hermansrud driver ikke med slikt, men en sjanger er at man har en strategi som er basert på å være eksponert for "tail risk" - altså at noe går til helvete en eller annen gang. Det består stort sett i å langomt blø time decay og volatility decay for de som er innen i opsjonsterminologien men ved ujevne melllomrom så treffer man gull.

Etter ryktene hadde hedgefondet som Nassim Taleb (fyren med "The black swan" osv) er rådgiver for en avkastning på 4000 prosent i føste kvartal 2020, altså da coronapandemien traff markedet med full kraft.

De dyktigste klarer faktisk stort sett ikke å konsekvent over lang tid tjene ekstraordinært masse penger. Det er skrevet adskillige spaltekilometere som konkluderer med at det beste er å følge indekser og ideelt glemme at man i det hele har investert noe (vanskelig, men jeg har førstehåndserfaring på at det faktisk er mulig). Det lønner seg stort sett over tid. Om man har en ide om at man skal være kjempesmart hele tiden så går det erfaringsmessig til helvete innimellom og det er ingen garanti for at man kommer seg tilbake fra noe slikt. Oljefondet er fundert i denne innsikten. De eier hele markedet og så går det som det går med sine opp- og nedturer.

Listen over folk som har levert ekstraordinær avkastning over lang tid er ekstremt kort. Det mest kjente eksempelet er Warren Buffet.

 

[weld77]

I rapporteringen over hvordan ting har gått så har man også et rimelig outert tilfelle av surviorship bias som det heter på utenlandsk. Folk er generelt ivrige for å stå frem når noe har gått over all forventning, men betydelig mindre så når ting ikke har gått helt etter planen. Fond som gjør det dårlig blir stengt ned uten mye publisiet så de som har overlevd i noen år er gjerne veldig ivrige på å si at de har slått markedet eller whatever. Levetiden til aktivt forvaltende fond er typisk ikke fryktelig lang.

Det er også greit å ha i mente hva incentivstrukturen typisk er til en del innen sjangeren. Det var lenge "two and twenty" som betyr to prosent løpende gebyr og tjue prosent av ekstraordinær avkastning. De siste årene har dette blitt en del moderert, men incentivene til å ta mye risk for å høste "twenty" burde være åpenbare og om man blir stor nok så lever man også godt av "two". Til sammenligning kan man få indeksforvaltning for null komma to i Norge og for null komma null fem i USA. Over flere år er forskjellen astronomisk i faktisk avkastning. Man bør aldri glemme at forvaltere som liker å fremstå som genier først og fremst er interesserte i egen avkastning, ikke din.

Hvorfor det fortsatt fiinnes et fjell av fond men slike gebyratrukturer er et av livets mange mysterier. De har stort sett alt av empiri mot seg og man skulle i utgangspunktet tro at de som har en del midler å investere i sum var smarte nok til til å avsløre bløffen, men den gang ei.

 

[palmaris]

Det er en hel industri som baserer seg på å være genier med svært lange mellomrom. Nevnte Hermansrud driver ikke med slikt, men en sjanger er at man har en strategi som er basert på å være eksponert for "tail risk" - altså at noe går til helvete en eller annen gang. Det består stort sett i å langomt blø time decay og volatility decay for de som er innen i opsjonsterminologien men ved ujevne melllomrom så treffer man gull.

Etter ryktene hadde hedgefondet som Nassim Taleb (fyren med "The black swan" osv) er rådgiver for en avkastning på 4000 prosent i føste kvartal 2020, altså da coronapandemien traff markedet med full kraft.

De dyktigste klarer faktisk stort sett ikke å konsekvent over lang tid tjene ekstraordinært masse penger. Det er skrevet adskillige spaltekilometere som konkluderer med at det beste er å følge indekser og ideelt glemme at man i det hele har investert noe (vanskelig, men jeg har førstehåndserfaring på at det faktisk er mulig). Det lønner seg stort sett over tid. Om man har en ide om at man skal være kjempesmart hele tiden så går det erfaringsmessig til helvete innimellom og det er ingen garanti for at man kommer seg tilbake fra noe slikt. Oljefondet er fundert i denne innsikten. De eier hele markedet og så går det som det går med sine opp- og nedturer.

Listen over folk som har levert ekstraordinær avkastning over lang tid er ekstremt kort. Det mest kjente eksempelet er Warren Buffet.

Charlie Munger har vel om å vera "consistently not stupid" som ein viktig del i det.

 

[Cyber]

Charlie Munger har vel om å vera "consistently not stupid" som ein viktig del i det.

Det gjelder vel livet jevnt over.

In other news...
Største prishopp på mat siden starten av 80-tallet – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

 

[weld77]

In other news...
Største prishopp på mat siden starten av 80-tallet – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Gutta på Haugen (delikatessebutikk) har åpnet en filial i nabolaget her. Om man ikke har nok matvareprisinflasjon i livet sitt så er det bare å ta turen innom der.

 

[Jim I Hendriksen]

– Det øker sannsynligheten for en ny renteheving på 0,5 prosentpoeng i november. Dagens tall betyr at Norges Bank er langt fra ferdige med å heve renten, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

 

[weld77]

– Det øker sannsynligheten for en ny renteheving på 0,5 prosentpoeng i november. Dagens tall betyr at Norges Bank er langt fra ferdige med å heve renten, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

market priser litt under 1 prosentpoeng rentehevning frem til mars 2023. Det er litt mer enn hva som var tilfelle før inflasjonstallene, men ingen voldsom endring.

 

[Tweedjakke]

Gutta på Haugen (delikatessebutikk) har åpnet en filial i nabolaget her. Om man ikke har nok matvareprisinflasjon i livet sitt så er det bare å ta turen innom der.

Eg merker iallfall samla prisoppgang på daglegvarer (altså, det som er i handelen hjå Rema, Kiwi osb) som veldig konkret, og tykkjer ca 10% rimar godt med slik kassalappen frå vekeshandelen har vokse siste året, altså med ca 2-300 kr (to vaksne, fire born). Ikkje særleg luksusforbruk, og definitivt ikkje tiltakande slikt, men heller ikkje first price-varianten av ting.

 

[Jim I Hendriksen]

Snakka litt med en lokal kjøpmann her oppe i nærheten av hytteland. Han sier det er færre kunder innom og de som kommer kjøper færre og billigere varer. Så ting merkes. Sjefen for sportsbutikken var skikkelig bekymret, selv i høstferien var det nesten ingen innom, det var skikkelig dårlig nå. Snart julehandel så kanskje det kommer seg?

 

[weld77]

Eg merker iallfall samla prisoppgang på daglegvarer (altså, det som er i handelen hjå Rema, Kiwi osb) som veldig konkret, og tykkjer ca 10% rimar godt med slik kassalappen frå vekeshandelen har vokse siste året, altså med ca 2-300 kr (to vaksne, fire born). Ikkje særleg luksusforbruk, og definitivt ikkje tiltakande slikt, men heller ikkje first price-varianten av ting.

Det er jeg som står for mesteparten av dagligvarehandelen i hjemmet og det er svært åpenbart at prisene har steget til dels mye. Fører ikke noen detaljert oversiktfra måned til måned men merker at mye av det jeg pleier å kjøpe koster en god del mer enn hva det gjorde for et år siden. Som med det meste i denne bransjen så er forsåvidt prisene og variasjonene en historie for seg selv, men liten tvil om hvilken vei ting har gått. Måten SSB samler inn prisdata er rimelig sofistikert (de får data rett fra kassaapparatene i butikkene). Hvor mye det slår ut for den enkelte varier nok også en god del med hva og hvordan man handler.

Det er stort sett ingen som har en privat prisstigning som er lik KPI, den er beregnet utfra en kurv varer og tjenester med en gitt vekting og ens eget konsum kan variere til dels mye fra dette.

 

[Hardingfele]

market priser litt under 1 prosentpoeng rentehevning frem til mars 2023. Det er litt mer enn hva som var tilfelle før inflasjonstallene, men ingen voldsom endring.

Når man kun har en hammer, hamrer man, selv om det er kirurgi som er påkrevd. Disse rentehevingene er absurde, siden inflasjonsdempingen de søker å oppnå ikke er koblet til folks tilgang til penger, men til selgernes utfordringer med å få tak i råvarer og konsumentprodukter.

Dette handler ikke om å dempe den prisdrivende kjøpeimpulsen, noe rentehevinger selvsagt utretter, men om å innse at prisøkningene skyldes faktorer utenfor konsumentenes handleradius.
Noe sentralbankene synes å være uvillige til å innse, siden de har en hammer og påbud om å bruke den.

Blir litt av en vinter. Selv har jeg ikke lån og klarer meg veldig greit, men det som nå foregår er destruksjon av økonomier.

 

[weld77]

Dette handler ikke om å dempe den prisdrivende kjøpeimpulsen, noe rentehevinger selvsagt utretter, men om å innse at prisøkningene skyldes faktorer utenfor konsumentenes handleradius.
Noe sentralbankene synes å være uvillige til å innse, siden de har en hammer og påbud om å bruke den.

Så noen tall fra ECB og de estimerte at ca halvparten av inflasjonen i Eurosonen var drevet av manglende tilbud og andre halvdel av stor etterspørsel. Synes i utgangspunktet det var en høy andel på etterspørsel. Det er meg bekjent ikke gjort tilsvarende studier i Norge.

 

[Aurora]

Jeg pleier fleipe med at minimumskravet i hverdagen er at jeg har brød og kaffe... "butikkbrød" (i alle fall de jeg anser som etendes) er opp ca 40% og kaffe rundt 50%... På den annen side baker man tre gode brød for under 40 kr...

 

[BeetleBug]

På den annen side baker man tre gode brød for under 40 kr...

Kosten avhenger vel av strømprisen?

 

[weld77]

Kosten avhenger vel av strømprisen?

Fint lite. Totalt strømforbruk gjennom året til matlaging for en husholdning utgjør en svært liten del av totalen. Går litt energi til å varme opp ovnen, men å holde den varm krever ikke allverdens. Dessuten går varmen ut igjen i rommet til slutt uansett og gir alt annet like mindre behov for oppvarming. I fyringssesongen kan man i praksis trekke fra svært mye av strømforbruket i husholdningen siden det uansett gir et varmebidrag og alternativet ville være mer varme fra andre kilder for å opprettholde temperaturen.

 

[BeetleBug]

Fint lite. Totalt strømforbruk gjennom året til matlaging for en husholdning utgjør en svært liten del av totalen. Går litt energi til å varme opp ovnen, men å holde den varm krever ikke allverdens. Dessuten går varmen ut igjen i rommet til slutt uansett og gir alt annet like mindre behov for oppvarming. I fyringssesongen kan man i praksis trekke fra svært mye av strømforbruket i husholdningen siden det uansett gir et varmebidrag og alternativet ville være mer varme fra andre kilder for å opprettholde temperaturen.

Du har rett. Sjekket strømforbruken etter at jeg kokte min 8 timers tomatsaus i stekovnen.. Minimalt forbruk

 

[Cyber]

Du har rett. Sjekket strømforbruken etter at jeg kokte min 8 timers tomatsaus i stekovnen.. Minimalt forbruk

Det er 2(3) ting man må tenke på når det gjelder strøm: Oppvarming av varmtvann og oppvarming av bolig. Alt annet er minimalt. 3-tallet er for de som har elbil, det koster en del avhengig av bruk, men er jo rimeligere enn bensin/diesel.

 

[Hardingfele]

Så noen tall fra ECB og de estimerte at ca halvparten av inflasjonen i Eurosonen var drevet av manglende tilbud og andre halvdel av stor etterspørsel. Synes i utgangspunktet det var en høy andel på etterspørsel. Det er meg bekjent ikke gjort tilsvarende studier i Norge.

Når det er knapphet på ettertraktede varer vil etterspørselen påvirkes. Mengder av butikker har hatt "forventes på lager" meldinger ute, der man tidligere hadde god lagerbeholdning. Pågangen er stor, men evnen til å møte etterspørselen er redusert, pga regelrett varemangel.
Det som skjer er at butikkene ikke får incitament til å konkurrere på pris, siden de har nok kunder på det de tilbyr, mens de med fulle varelagre ville vært ute med rabattilbud og kjørt hverandre ned på pris.

(For egen del. Har oppgradert foto/videoutrustning med en del SOTA utstyr. Måtte bruke kontakter for å få hanket inn ting og ble vel møtt med omtrent et dusin "aner ikke når vi får det inn" meldinger fra forhandlere som lød desperate pga manglende inngang av varer. Det var over 280 i kø for et kamerahus hos Scandinavian Photo, for eksempel, der de tidligere ville hatt fullt opp).
Og dette gjelder klær, møbler, hvitevarer, brunevarer, biler, reservedeler, osv.

 

[Hardingfele]

Det er 2(3) ting man må tenke på når det gjelder strøm: Oppvarming av varmtvann og oppvarming av bolig. Alt annet er minimalt. 3-tallet er for de som har elbil, det koster en del avhengig av bruk, men er jo rimeligere enn bensin/diesel.

Dekning av punkt 3. Og 1 og 2. Dvs. 2 er med radiatoropplegg og vedfyrt panne.

 

[weld77]

Man vet i alle fall det er nye tider når Orkla og Veidekke har høyere P/E (markedsverdi delt på inntjening) enn hva Meta Platforms (aka Facebook) har...

 

[Hardingfele]

Man vet i alle fall det er nye tider når Orkla og Veidekke har høyere P/E (markedsverdi delt på inntjening) enn hva Meta Platforms (aka Facebook) har...

Meta(verse) lider av "ignoring fatal flaw" syndrom. Zuckerberg har masser av penger og er innbitt på at det skal lykkes, milliardene skyfles ned i hullet i bakken.

Fatal flaw:

https://twitter.com/i/web/status/1579532951624175616

 

[Cyber]

Dekning av punkt 3. Og 1 og 2. Dvs. 2 er med radiatoropplegg og vedfyrt panne.

Ja, det er jo et komplisert regnestykke. Du har jo kost ut på alle 3 som må stipuleres over tid. Men for "folk flest" stemmer min ytring.

 

[Cyber]

Man vet i alle fall det er nye tider når Orkla og Veidekke har høyere P/E (markedsverdi delt på inntjening) enn hva Meta Platforms (aka Facebook) har...

Og godt er det. Snodig hvordan slikt endrer seg. Når det står på som verst tror "alle" at hvert minste digitale frø kan vokse inn i evigheten og høy P/E er bare inntjeningen som ikke klarer å holde tritt med det sinnsvake potensialet - "det kommer etter"....eller ikke.

 

[weld77]

Det er fortsatt vill vest i markedet for britiske renter. Angivelig har det ikke vært en eneste obligasjonsutstedelse i GBp-markedet siden 20. september, det er lenge i et så stort marked.

Her er en av de bedre forklaringene på hva som foregår om dagen. Roten til problemet er defined benefits - pensjoner eller garantipensjoner, altså der man er garantert en viss sum i pensjon, typisk avhengig av inntekten når man slutter. Disse pensjonsavtalene er stort sett lukket for nytegninger da de for dyre for de som skal betale de, men eksisterende avtaler surrer og går i stor grad. Her på berget er det langt på vei slutt på slike, jeg hadde garantipensjon frem til for noen år siden og så ble den ved et trylleslag gjort om til innskuddspensjon og det har vel mange andre opplevd også. Det opptjente i gammel ordning fikk jeg en fripolise på (jeg fikk i tillegg noe til fra arbeidsgiver så kom ikke så ille ut av det som mange andre). Nå får man noe småpenger fra Folkerygden og resten må man sørge for selv - både sparingen gjennom arbeidsgivers pensjonsordning, investeringsvalg for det som settes av til pensjon og fremfor alt risikoen for verdiendringer på det man må velger at ens pensjon skal være intvestert i.

Etter hvert som rentene har gått rett i dass i stort sett hele verden har slike pensjonskasser fått to fundamentale problemer: Det ene er at nåverdien av deres fremtidige forpliktelser skyter i været siden diskonteringsrentene som brukes har blitt mye lavere, men kanskje enda viktigere: Det har blitt stadig vanskeligere å finne noe å investere i som har lav risiko og samtidig har en avkastning som er tilstrekkelig til at man kan oppfylle forpliktelsene sine. Da må man bli litt mer kreativ, og da dukker det opp andre investeringer, sikringer mot endringer i diskoteringsrentene, repoavtaler og andre ting.

Pension funds and liquidity spirals

Bruno Bonizzi and Jennifer Churchill Falling prices in UK government bond (aka gilts) markets yesterday forced the Bank of England to intervene: “a material risk to financial stability” led the Ban…

criticalfinance.org

I Norge har pensjonskasser i stor grad også hatt temmelig kort durasjon på investeringene sine, kanskje 5-6 år. Det har vært greit nok så lenge rentenivåene har holdt seg passe høye og man stadig kan rulllere inn i nye investeringer med grei avkastning og løpetid på nye 5-6 år. Når rentene derimot går rett i driteren og blir der, så har man et betydelig problem. Sett i ettertid var det neppe ekstremt lurt å sikre en forpliktelse med løpetid på 20-30-40 år med investeringer som løper i 5-6 år.

Noen som husker Silver, et av de selskapene som var mest ivrige på reklame for noe som folk flest ikke skjøner hva varfornoerartnoe? Husker de endatil hadde reklame på setene til SAS.

Silver: Så mye lavere pensjonsytelse vil kundene få

Finanstilsynet mener at Silver mangler fire milliarder kroner i kapital. Slik vil en fersk lovendring påvirke Silver-kundene.

e24.no

Man skulle kanskje tro at høyere renter er positivt for disse pensjonskassene siden de da kan investere til en høyere sikker avkastning. Og det er i utgangspunktet korrekt. Problemet er imidlertid at de delvis har brukt derivater til å sikre seg mot (enda) lavere renter og disse er det marginering på (ref balubaet med norske kraftprodusenter som har solgt kraft langt finansiellt istedenfor fysisk). Når rentene stiger mye og raskt så faller verdien av disse derivatposisjonene og motpartene, typisk banker ringer og sier "schika mere pengar - NÅ". Det har vært snakk om marginkrav på hundrevis av millioner pund daglig.

 

[otare]

Denne kunne sikkert passe i flere tråder. Men jeg legger nå lenken her.

‘They are stealing Russia’: Adam Curtis on how hyper-capitalism wrecked a nation – and why Liz Truss must take heed

In the 1990s, Russia embraced an extreme economics that led to chaos and corruption. Now, writes the maker of explosive new series TraumaZone, Liz Truss is taking Britain down the same toxic path

www.theguardian.com

 

[OMF]

men kanskje enda viktigere: Det har blitt stadig vanskeligere å finne noe å investere i som har lav risiko og samtidig har en avkastning som er tilstrekkelig til at man kan oppfylle forpliktelsene sine.

Eller man kan kjøpe vindparker, med statlig subsidiert fastpris på strøm.