Det står jo i saken du selv linker til. Det handler om oljeskatten. Ikke bankenes skatteregninger.Forklar gjerne...
Flyr kutter i rutetilbudet – NRK Troms og FinnmarkOljeløft på Oslo Børs
Børsen ble trukket opp av oljeaksjer og steg kraftig mandag. Men fremover skal Oslo Børs ned, mener sjefsstrateg.e24.no
Jeg kunne vært sjefstrateg - og ligget et år i forkant med profetiene sammenliknet med overlinkede.
Sjefsøkonom er typisk leder for teamet med økonomer. En seniorøkonom er stort sett en som har jobbet en stund. Generelt er man ikke fryktelig opptatt av titler i bank-Norge.Hva er forskjellen på en sjeføkonom og en seniorøkonom?
Det er en hel industri som baserer seg på å være genier med svært lange mellomrom. Nevnte Hermansrud driver ikke med slikt, men en sjanger er at man har en strategi som er basert på å være eksponert for "tail risk" - altså at noe går til helvete en eller annen gang. Det består stort sett i å langomt blø time decay og volatility decay for de som er innen i opsjonsterminologien men ved ujevne melllomrom så treffer man gull.De dyktigste klarer å tjene gode penger uansett kriser. Never waste a good crisis:
Charlie Munger har vel om å vera "consistently not stupid" som ein viktig del i det.Det er en hel industri som baserer seg på å være genier med svært lange mellomrom. Nevnte Hermansrud driver ikke med slikt, men en sjanger er at man har en strategi som er basert på å være eksponert for "tail risk" - altså at noe går til helvete en eller annen gang. Det består stort sett i å langomt blø time decay og volatility decay for de som er innen i opsjonsterminologien men ved ujevne melllomrom så treffer man gull.
Etter ryktene hadde hedgefondet som Nassim Taleb (fyren med "The black swan" osv) er rådgiver for en avkastning på 4000 prosent i føste kvartal 2020, altså da coronapandemien traff markedet med full kraft.
De dyktigste klarer faktisk stort sett ikke å konsekvent over lang tid tjene ekstraordinært masse penger. Det er skrevet adskillige spaltekilometere som konkluderer med at det beste er å følge indekser og ideelt glemme at man i det hele har investert noe (vanskelig, men jeg har førstehåndserfaring på at det faktisk er mulig). Det lønner seg stort sett over tid. Om man har en ide om at man skal være kjempesmart hele tiden så går det erfaringsmessig til helvete innimellom og det er ingen garanti for at man kommer seg tilbake fra noe slikt. Oljefondet er fundert i denne innsikten. De eier hele markedet og så går det som det går med sine opp- og nedturer.
Listen over folk som har levert ekstraordinær avkastning over lang tid er ekstremt kort. Det mest kjente eksempelet er Warren Buffet.
Det gjelder vel livet jevnt over.Charlie Munger har vel om å vera "consistently not stupid" som ein viktig del i det.
Gutta på Haugen (delikatessebutikk) har åpnet en filial i nabolaget her. Om man ikke har nok matvareprisinflasjon i livet sitt så er det bare å ta turen innom der.
market priser litt under 1 prosentpoeng rentehevning frem til mars 2023. Det er litt mer enn hva som var tilfelle før inflasjonstallene, men ingen voldsom endring.– Det øker sannsynligheten for en ny renteheving på 0,5 prosentpoeng i november. Dagens tall betyr at Norges Bank er langt fra ferdige med å heve renten, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
Eg merker iallfall samla prisoppgang på daglegvarer (altså, det som er i handelen hjå Rema, Kiwi osb) som veldig konkret, og tykkjer ca 10% rimar godt med slik kassalappen frå vekeshandelen har vokse siste året, altså med ca 2-300 kr (to vaksne, fire born). Ikkje særleg luksusforbruk, og definitivt ikkje tiltakande slikt, men heller ikkje first price-varianten av ting.Gutta på Haugen (delikatessebutikk) har åpnet en filial i nabolaget her. Om man ikke har nok matvareprisinflasjon i livet sitt så er det bare å ta turen innom der.
Det er jeg som står for mesteparten av dagligvarehandelen i hjemmet og det er svært åpenbart at prisene har steget til dels mye. Fører ikke noen detaljert oversiktfra måned til måned men merker at mye av det jeg pleier å kjøpe koster en god del mer enn hva det gjorde for et år siden. Som med det meste i denne bransjen så er forsåvidt prisene og variasjonene en historie for seg selv, men liten tvil om hvilken vei ting har gått. Måten SSB samler inn prisdata er rimelig sofistikert (de får data rett fra kassaapparatene i butikkene). Hvor mye det slår ut for den enkelte varier nok også en god del med hva og hvordan man handler.Eg merker iallfall samla prisoppgang på daglegvarer (altså, det som er i handelen hjå Rema, Kiwi osb) som veldig konkret, og tykkjer ca 10% rimar godt med slik kassalappen frå vekeshandelen har vokse siste året, altså med ca 2-300 kr (to vaksne, fire born). Ikkje særleg luksusforbruk, og definitivt ikkje tiltakande slikt, men heller ikkje first price-varianten av ting.
Når man kun har en hammer, hamrer man, selv om det er kirurgi som er påkrevd. Disse rentehevingene er absurde, siden inflasjonsdempingen de søker å oppnå ikke er koblet til folks tilgang til penger, men til selgernes utfordringer med å få tak i råvarer og konsumentprodukter.market priser litt under 1 prosentpoeng rentehevning frem til mars 2023. Det er litt mer enn hva som var tilfelle før inflasjonstallene, men ingen voldsom endring.
Så noen tall fra ECB og de estimerte at ca halvparten av inflasjonen i Eurosonen var drevet av manglende tilbud og andre halvdel av stor etterspørsel. Synes i utgangspunktet det var en høy andel på etterspørsel. Det er meg bekjent ikke gjort tilsvarende studier i Norge.Dette handler ikke om å dempe den prisdrivende kjøpeimpulsen, noe rentehevinger selvsagt utretter, men om å innse at prisøkningene skyldes faktorer utenfor konsumentenes handleradius.
Noe sentralbankene synes å være uvillige til å innse, siden de har en hammer og påbud om å bruke den.
Kosten avhenger vel av strømprisen?På den annen side baker man tre gode brød for under 40 kr...
Fint lite. Totalt strømforbruk gjennom året til matlaging for en husholdning utgjør en svært liten del av totalen. Går litt energi til å varme opp ovnen, men å holde den varm krever ikke allverdens. Dessuten går varmen ut igjen i rommet til slutt uansett og gir alt annet like mindre behov for oppvarming. I fyringssesongen kan man i praksis trekke fra svært mye av strømforbruket i husholdningen siden det uansett gir et varmebidrag og alternativet ville være mer varme fra andre kilder for å opprettholde temperaturen.Kosten avhenger vel av strømprisen?
Du har rett. Sjekket strømforbruken etter at jeg kokte min 8 timers tomatsaus i stekovnen.. Minimalt forbrukFint lite. Totalt strømforbruk gjennom året til matlaging for en husholdning utgjør en svært liten del av totalen. Går litt energi til å varme opp ovnen, men å holde den varm krever ikke allverdens. Dessuten går varmen ut igjen i rommet til slutt uansett og gir alt annet like mindre behov for oppvarming. I fyringssesongen kan man i praksis trekke fra svært mye av strømforbruket i husholdningen siden det uansett gir et varmebidrag og alternativet ville være mer varme fra andre kilder for å opprettholde temperaturen.
Det er 2(3) ting man må tenke på når det gjelder strøm: Oppvarming av varmtvann og oppvarming av bolig. Alt annet er minimalt. 3-tallet er for de som har elbil, det koster en del avhengig av bruk, men er jo rimeligere enn bensin/diesel.Du har rett. Sjekket strømforbruken etter at jeg kokte min 8 timers tomatsaus i stekovnen.. Minimalt forbruk
Når det er knapphet på ettertraktede varer vil etterspørselen påvirkes. Mengder av butikker har hatt "forventes på lager" meldinger ute, der man tidligere hadde god lagerbeholdning. Pågangen er stor, men evnen til å møte etterspørselen er redusert, pga regelrett varemangel.Så noen tall fra ECB og de estimerte at ca halvparten av inflasjonen i Eurosonen var drevet av manglende tilbud og andre halvdel av stor etterspørsel. Synes i utgangspunktet det var en høy andel på etterspørsel. Det er meg bekjent ikke gjort tilsvarende studier i Norge.
Dekning av punkt 3. Og 1 og 2. Dvs. 2 er med radiatoropplegg og vedfyrt panne.Det er 2(3) ting man må tenke på når det gjelder strøm: Oppvarming av varmtvann og oppvarming av bolig. Alt annet er minimalt. 3-tallet er for de som har elbil, det koster en del avhengig av bruk, men er jo rimeligere enn bensin/diesel.
Meta(verse) lider av "ignoring fatal flaw" syndrom. Zuckerberg har masser av penger og er innbitt på at det skal lykkes, milliardene skyfles ned i hullet i bakken.Man vet i alle fall det er nye tider når Orkla og Veidekke har høyere P/E (markedsverdi delt på inntjening) enn hva Meta Platforms (aka Facebook) har...
Ja, det er jo et komplisert regnestykke. Du har jo kost ut på alle 3 som må stipuleres over tid. Men for "folk flest" stemmer min ytring.Dekning av punkt 3. Og 1 og 2. Dvs. 2 er med radiatoropplegg og vedfyrt panne.
Og godt er det. Snodig hvordan slikt endrer seg. Når det står på som verst tror "alle" at hvert minste digitale frø kan vokse inn i evigheten og høy P/E er bare inntjeningen som ikke klarer å holde tritt med det sinnsvake potensialet - "det kommer etter"....eller ikke.Man vet i alle fall det er nye tider når Orkla og Veidekke har høyere P/E (markedsverdi delt på inntjening) enn hva Meta Platforms (aka Facebook) har...
Eller man kan kjøpe vindparker, med statlig subsidiert fastpris på strøm.men kanskje enda viktigere: Det har blitt stadig vanskeligere å finne noe å investere i som har lav risiko og samtidig har en avkastning som er tilstrekkelig til at man kan oppfylle forpliktelsene sine.