Fra Nationen:https://www.nationen.no/landbruk/bo...-opp-millionlan-for-a-dekke-driftsunderskudd/
Bondelagsleder måtte ta opp millionlån for å dekke driftsunderskudd
Melkebonde Håvard Green har 27 millioner i gjeld, 450 dyr i fjøset og to brudd i ryggen. Tid til operasjon eller å være med på sin egen datters fødsel har han derimot ikke.
– Omsetningen er ikke høy nok til å dekke kostnadene. Selv om jeg verken tar ut lønn eller betaler avdrag på lånet, har jeg ikke andre muligheter enn å ta opp enda mer lån for å dekke løpende utgifter, sier Håvard Green.
Han er melkeprodusent, leder i Ørland Bondelag og i løpet av året har han økt gjelda med to millioner kroner for å kunne betale regningene sine.
Kjøpte gård på det åpne markedet
Det var ikke slik han drømte om at hverdagen skulle bli da han kjøpte gården i mars 2019. Ikke da han kjøpte mer kvote, bygde oksefjøs og leide flere gårder i bygda heller.
Håvard Green er mekaniker, agronom og har en mastergrad i maskinkonstruksjon. Før han kjøpte gården på Fosen i Trøndelag på det åpne markedet, bød han på gårder i Nordland, Agder, Trøndelag og Innlandet.
Han hadde pusset opp og solgt leiligheter i Oslo og jobbet tusenvis av timer overtid i Nordsjøen. Fem millioner kroner hadde han spart opp med bondedrømmen som motivasjon.
Nå er han usikker på hva framtida bringer. Med gjeld på 27 millioner kroner og galopperende kostnader føler han seg helt låst. Det blir mindre og mindre fristende å gå inn i nettbanken og han er helt avhengig av godvilje fra banken.
– Arbeidsmengden er helt på bristepunktet av hva jeg tåler. Politikerne og folket må rett og slett bestemme seg om de ønsker norsk matproduksjon, for noe må gjøres og det må gjøres raskt. Vi produserer 500 tonn melk i året og fôrer fram 250 okser. Det er snakk om betydelig matproduksjon, men det er ikke bærekraftig slik som situasjonen er i dag, sier Green.
Driftsplanen viste overskudd
Selvsagt hadde han laget driftsplan. Det var en rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving som utarbeidet den. Planen ble godkjent av både Innovasjon Norge og banken.
Melkebonden var klar på at den skulle være realistisk.
Bondens prisindeks
Den generelle prisstigningen i samfunnet (KPI) har økt raskt de to siste årene, men prisstigningen på varer og tjenester som er nødvendige i gårdsdrift (BPI) har økt langt mer.
BPI: 40% (146)
KPI: 10% (124)
Prisoppgang fra aug. 20 - aug. 22: kunstgjødsel 203%, diesel 42%, kraftfôr 28%, vedlikehold 18%.
På tross av at hver ku produserer mer melk enn det han forutsatte, at han bruker mindre kraftfôr enn antatt og at oksene har bedre tilvekst enn han la til grunn, kan han bare drømme om å oppnå de økonomiske resultatene som står i driftsplanen.
I planen står det at han skulle sitte igjen med et overskudd på 1,2 millioner kroner i år, hvis han selv tok ut 300.000 kroner i inntekt og hadde én fulltidsansatt. I dag er realiteten at han ikke tar ut noe lønn, at han har en ansatt i halv stilling og at drifta likevel går i minus på tross av at han produserer både mer melk og mer kjøtt enn driftsplanen tilsier.
På ett år er gjødsla blitt 700.000 kroner dyrere, kraftfôrregningen 400.000 kroner høyere, mens dieselkostnaden har økt med 165.000 kroner.
– Det var ikke mulig å forutse den kostnadsveksten vi har hatt. Når du har 27 millioner i gjeld og 6,3 prosent rente, er det snakk om svært store tall hvis renta øker bare litt, sier bonden. Han er skuffet over at landbrukets egne organisasjoner mener han har fått full kostnadskompensasjon. – Delkompensasjon ville vært mer riktig.
Jobb utenom finansierer forbruk
Samboer Sine Thulin er dansk og utdanna radiograf og næringsmiddelteknolog. Hun hadde ingen erfaring fra landbruk før hun flytta til Fosen. – Jeg husker Håvard sa at han gjerne ville forberede meg på hva som ventet, men at jeg trolig ikke kunne forstå det ordentlig før vi kom i gang. Det stemte. Det er vanskelig å forestille seg dette livet når man har en vanlig jobb, sier Sine.
I tillegg til å bidra med et par tusen timer i fjøset hvert år, har hun full stilling som kvalitetssikrer på fôrfabrikken Scanbio, som lager dyrefôr basert på biprodukter fra havbruksnæringen. Det er hennes lønn som finansierer familiens forbruk og sørger for mat på bordet. – Vi er helt avhengig av arbeid utenom gården for å ha noe å leve av, sier Green.
Paret er ikke gift og Green eier gården alene. – Jeg vil ikke dra Sine inn i dette slik som økonomien er nå, sier melkebonden.
Klokka er halv tolv på kvelden. Paret har endelig fullført dagens siste fjøsstell og serverer spagetti bolognese ved kjøkkenbordet rett før midnatt. Det er fem timer til neste fjøsstell, som må være unnagjort før 16 okser og fire kyr skal hentes klokka sju. Odelsjenta Marta (3 måneder) sover i en seng i stua. Sine har foreldrepermisjon fra "den betalte jobben", men det mangler ikke akkurat på arbeidsoppgaver når man har 450 dyr i fjøset.
Ikke råd til å være syk
Thulin prøver å ikke tenke så mye på økonomien. Hun er mer bekymret for kjærestens helse. Etter et ublidt møte med kviger på beite, har han to brudd i ryggen. Som radiograf har hun tatt utallige røntgenbilder av ryggpasienter. Hun vet hva som kan skje hvis nerver kommer i klem. Noen dager kjenner ikke Håvard det ene eller det andre beinet sitt. Legene anbefaler operasjon. Da blir han i så fall sykmeldt i fire-fem måneder.
– Det går bare ikke. Vi har over fire årsverk i fjøset og en ansatt i halv stilling. Maksimalt sykdomsavløsningstilskudd er 1670 kroner dagen. Vi er ikke i nærheten av å kunne betale for den arbeidsinnsatsen som kreves hvis jeg blir sengeliggende, sier melkebonden.
Fødte alene
Melkebøndene har ikke akkurat for vane å ligge på sofaen. 11. juli var Thulin i fjøset til halv åtte på kvelden. Hun gikk inn for å lage middag, før hun skulle ut i fjøset igjen.
Etter middagen følte hun seg "litt dårlig". Et kjapt besøk hos den lokale jordmora konstaterte at fødselen var i gang. Thulin reiste til sykehuset i Trondheim og noen timer etter var odelsjenta født. Håvard kunne ikke være med. Han skulle levere 60 okser klokka sju morgenen etter.
– Det var selvsagt trist at han ikke kunne være med på fødselen. Jeg merket at de ansatte på sykehuset synes det var rart. Det er ikke lett for utenforstående å skjønne hvilket ansvar og hvilken arbeidsbyrde vi har. Vi kan faktisk ikke bare reise fra et fjøs med 450 levende vesener, sier småbarnsmoren.
Store melkebønder er taperne
I fjor satte regjeringen ned Inntektsutvalget for jordbruket. Utvalget skulle komme med råd til hvordan bondens inntekt kan regnes ut, slik at den kan sammenlignes med lønnstakernes inntekt.
Da leder for Inntektsutvalget, Ola Grytten, skulle presentere utvalgets rapport nylig, sa han at det er svært store forskjeller på hvor mye bønder tjener her i landet. Han trakk fram melkebønder som nylig har investert, som de store taperne.
Leder for landbruk i SpareBank 1 SMN, Ola Husby, kan bekrefte at denne kundegruppen har krevende dager.
– De som har gjort store investeringer i melkeproduksjon de siste åra, har det veldig tøft nå. De første tre åra etter en stor investering er alltid unntakstilstand, men når dette sammenfaller med lavkonjunktur er det mange som får likviditetsproblemer. I slike perioder blir stordriftsfordeler til stordriftsulemper. Melkebøndene som driver stort har relativt sett fått svært lav kostnadskompensasjon sammenlignet med andre bønder, sier Husby.
Langsiktig horisont
Green er ikke den eneste melkebonden som har fått innvilget lån for å kunne betale regningene sine.
– Vi som gir lån til landbrukskunder, har langsiktig horisont. Vi vet det kommer oppturer og nedturer. Nå må vi hjelpe dem gjennom denne kneika og tro at det kommer bedre tider, sier Husby.
Både Bondeopprøret og oppnevnelsen av Grytten-utvalget gjorde Green optimistisk. Etter at Grytten-rapporten ble lagt fram forsvant mye av optimismen. Melkebonden tror ikke rapporten vil medføre endringer som gjør at bønder etter hvert kan få en inntekt som er sammenlignbar med folk i andre yrker.
– Jeg er skuffet over mange av de som skulle være landbrukets stemme i dette utvalget. Det som er sikkert og visst, er at vi ikke kan vente 20 år på å få en inntekt det er mulig å leve av. Hvis vi selger gården nå, kommer vi til å sitte igjen med kanskje ti millioner kroner i gjeld. Kanskje er det likevel lettere å betale ned ti millioner i gjeld med sivilingeniørlønn enn å fortsette som i dag, sier bonden.
Melkeprodusenten mener det ikke er mulig å løpe fortere nå.
– Vi har altfor lenge godtatt statens krav om at vi skal effektivisere med tre-fire prosent hvert år, men nå mener jeg vi er oppe i topphastighet. Denne effektiviseringsgevinsten tilfaller bare staten og forbrukeren. Hvis vi skal ha norsk matproduksjon må folk tenke på bonden også, avslutter gårdbrukeren.
Epilog: Denne artikkelen ble sendt til gjennomlesning en tidlig morgen, med spørsmål om bonden kunne lese gjennom i løpet av dagen.
"Jeg rekker dessverrre ikke før i kveld. Robotstopp klokka 23 i går, jobba hele natta, nå forsinka fjøsstell, alle 190 okser skal flyttes til neste binge, dyremottak klokka 14.00 i dag av ca 50 oksekalver som skal sorteres og fordeles. Så er det nytt fjøsstell. Heldig hvis jeg er ferdig før midnatt. Snart stopper jeg av naturlige årsaker."
Bondelagsleder måtte ta opp millionlån for å dekke driftsunderskudd
Melkebonde Håvard Green har 27 millioner i gjeld, 450 dyr i fjøset og to brudd i ryggen. Tid til operasjon eller å være med på sin egen datters fødsel har han derimot ikke.
– Omsetningen er ikke høy nok til å dekke kostnadene. Selv om jeg verken tar ut lønn eller betaler avdrag på lånet, har jeg ikke andre muligheter enn å ta opp enda mer lån for å dekke løpende utgifter, sier Håvard Green.
Han er melkeprodusent, leder i Ørland Bondelag og i løpet av året har han økt gjelda med to millioner kroner for å kunne betale regningene sine.
Kjøpte gård på det åpne markedet
Det var ikke slik han drømte om at hverdagen skulle bli da han kjøpte gården i mars 2019. Ikke da han kjøpte mer kvote, bygde oksefjøs og leide flere gårder i bygda heller.
Håvard Green er mekaniker, agronom og har en mastergrad i maskinkonstruksjon. Før han kjøpte gården på Fosen i Trøndelag på det åpne markedet, bød han på gårder i Nordland, Agder, Trøndelag og Innlandet.
Han hadde pusset opp og solgt leiligheter i Oslo og jobbet tusenvis av timer overtid i Nordsjøen. Fem millioner kroner hadde han spart opp med bondedrømmen som motivasjon.
Nå er han usikker på hva framtida bringer. Med gjeld på 27 millioner kroner og galopperende kostnader føler han seg helt låst. Det blir mindre og mindre fristende å gå inn i nettbanken og han er helt avhengig av godvilje fra banken.
– Arbeidsmengden er helt på bristepunktet av hva jeg tåler. Politikerne og folket må rett og slett bestemme seg om de ønsker norsk matproduksjon, for noe må gjøres og det må gjøres raskt. Vi produserer 500 tonn melk i året og fôrer fram 250 okser. Det er snakk om betydelig matproduksjon, men det er ikke bærekraftig slik som situasjonen er i dag, sier Green.
Driftsplanen viste overskudd
Selvsagt hadde han laget driftsplan. Det var en rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving som utarbeidet den. Planen ble godkjent av både Innovasjon Norge og banken.
Melkebonden var klar på at den skulle være realistisk.
Bondens prisindeks
Den generelle prisstigningen i samfunnet (KPI) har økt raskt de to siste årene, men prisstigningen på varer og tjenester som er nødvendige i gårdsdrift (BPI) har økt langt mer.
BPI: 40% (146)
KPI: 10% (124)
Prisoppgang fra aug. 20 - aug. 22: kunstgjødsel 203%, diesel 42%, kraftfôr 28%, vedlikehold 18%.
På tross av at hver ku produserer mer melk enn det han forutsatte, at han bruker mindre kraftfôr enn antatt og at oksene har bedre tilvekst enn han la til grunn, kan han bare drømme om å oppnå de økonomiske resultatene som står i driftsplanen.
I planen står det at han skulle sitte igjen med et overskudd på 1,2 millioner kroner i år, hvis han selv tok ut 300.000 kroner i inntekt og hadde én fulltidsansatt. I dag er realiteten at han ikke tar ut noe lønn, at han har en ansatt i halv stilling og at drifta likevel går i minus på tross av at han produserer både mer melk og mer kjøtt enn driftsplanen tilsier.
På ett år er gjødsla blitt 700.000 kroner dyrere, kraftfôrregningen 400.000 kroner høyere, mens dieselkostnaden har økt med 165.000 kroner.
– Det var ikke mulig å forutse den kostnadsveksten vi har hatt. Når du har 27 millioner i gjeld og 6,3 prosent rente, er det snakk om svært store tall hvis renta øker bare litt, sier bonden. Han er skuffet over at landbrukets egne organisasjoner mener han har fått full kostnadskompensasjon. – Delkompensasjon ville vært mer riktig.
Jobb utenom finansierer forbruk
Samboer Sine Thulin er dansk og utdanna radiograf og næringsmiddelteknolog. Hun hadde ingen erfaring fra landbruk før hun flytta til Fosen. – Jeg husker Håvard sa at han gjerne ville forberede meg på hva som ventet, men at jeg trolig ikke kunne forstå det ordentlig før vi kom i gang. Det stemte. Det er vanskelig å forestille seg dette livet når man har en vanlig jobb, sier Sine.
I tillegg til å bidra med et par tusen timer i fjøset hvert år, har hun full stilling som kvalitetssikrer på fôrfabrikken Scanbio, som lager dyrefôr basert på biprodukter fra havbruksnæringen. Det er hennes lønn som finansierer familiens forbruk og sørger for mat på bordet. – Vi er helt avhengig av arbeid utenom gården for å ha noe å leve av, sier Green.
Paret er ikke gift og Green eier gården alene. – Jeg vil ikke dra Sine inn i dette slik som økonomien er nå, sier melkebonden.
Klokka er halv tolv på kvelden. Paret har endelig fullført dagens siste fjøsstell og serverer spagetti bolognese ved kjøkkenbordet rett før midnatt. Det er fem timer til neste fjøsstell, som må være unnagjort før 16 okser og fire kyr skal hentes klokka sju. Odelsjenta Marta (3 måneder) sover i en seng i stua. Sine har foreldrepermisjon fra "den betalte jobben", men det mangler ikke akkurat på arbeidsoppgaver når man har 450 dyr i fjøset.
Ikke råd til å være syk
Thulin prøver å ikke tenke så mye på økonomien. Hun er mer bekymret for kjærestens helse. Etter et ublidt møte med kviger på beite, har han to brudd i ryggen. Som radiograf har hun tatt utallige røntgenbilder av ryggpasienter. Hun vet hva som kan skje hvis nerver kommer i klem. Noen dager kjenner ikke Håvard det ene eller det andre beinet sitt. Legene anbefaler operasjon. Da blir han i så fall sykmeldt i fire-fem måneder.
– Det går bare ikke. Vi har over fire årsverk i fjøset og en ansatt i halv stilling. Maksimalt sykdomsavløsningstilskudd er 1670 kroner dagen. Vi er ikke i nærheten av å kunne betale for den arbeidsinnsatsen som kreves hvis jeg blir sengeliggende, sier melkebonden.
Fødte alene
Melkebøndene har ikke akkurat for vane å ligge på sofaen. 11. juli var Thulin i fjøset til halv åtte på kvelden. Hun gikk inn for å lage middag, før hun skulle ut i fjøset igjen.
Etter middagen følte hun seg "litt dårlig". Et kjapt besøk hos den lokale jordmora konstaterte at fødselen var i gang. Thulin reiste til sykehuset i Trondheim og noen timer etter var odelsjenta født. Håvard kunne ikke være med. Han skulle levere 60 okser klokka sju morgenen etter.
– Det var selvsagt trist at han ikke kunne være med på fødselen. Jeg merket at de ansatte på sykehuset synes det var rart. Det er ikke lett for utenforstående å skjønne hvilket ansvar og hvilken arbeidsbyrde vi har. Vi kan faktisk ikke bare reise fra et fjøs med 450 levende vesener, sier småbarnsmoren.
Store melkebønder er taperne
I fjor satte regjeringen ned Inntektsutvalget for jordbruket. Utvalget skulle komme med råd til hvordan bondens inntekt kan regnes ut, slik at den kan sammenlignes med lønnstakernes inntekt.
Da leder for Inntektsutvalget, Ola Grytten, skulle presentere utvalgets rapport nylig, sa han at det er svært store forskjeller på hvor mye bønder tjener her i landet. Han trakk fram melkebønder som nylig har investert, som de store taperne.
Leder for landbruk i SpareBank 1 SMN, Ola Husby, kan bekrefte at denne kundegruppen har krevende dager.
– De som har gjort store investeringer i melkeproduksjon de siste åra, har det veldig tøft nå. De første tre åra etter en stor investering er alltid unntakstilstand, men når dette sammenfaller med lavkonjunktur er det mange som får likviditetsproblemer. I slike perioder blir stordriftsfordeler til stordriftsulemper. Melkebøndene som driver stort har relativt sett fått svært lav kostnadskompensasjon sammenlignet med andre bønder, sier Husby.
Langsiktig horisont
Green er ikke den eneste melkebonden som har fått innvilget lån for å kunne betale regningene sine.
– Vi som gir lån til landbrukskunder, har langsiktig horisont. Vi vet det kommer oppturer og nedturer. Nå må vi hjelpe dem gjennom denne kneika og tro at det kommer bedre tider, sier Husby.
Både Bondeopprøret og oppnevnelsen av Grytten-utvalget gjorde Green optimistisk. Etter at Grytten-rapporten ble lagt fram forsvant mye av optimismen. Melkebonden tror ikke rapporten vil medføre endringer som gjør at bønder etter hvert kan få en inntekt som er sammenlignbar med folk i andre yrker.
– Jeg er skuffet over mange av de som skulle være landbrukets stemme i dette utvalget. Det som er sikkert og visst, er at vi ikke kan vente 20 år på å få en inntekt det er mulig å leve av. Hvis vi selger gården nå, kommer vi til å sitte igjen med kanskje ti millioner kroner i gjeld. Kanskje er det likevel lettere å betale ned ti millioner i gjeld med sivilingeniørlønn enn å fortsette som i dag, sier bonden.
Melkeprodusenten mener det ikke er mulig å løpe fortere nå.
– Vi har altfor lenge godtatt statens krav om at vi skal effektivisere med tre-fire prosent hvert år, men nå mener jeg vi er oppe i topphastighet. Denne effektiviseringsgevinsten tilfaller bare staten og forbrukeren. Hvis vi skal ha norsk matproduksjon må folk tenke på bonden også, avslutter gårdbrukeren.
Epilog: Denne artikkelen ble sendt til gjennomlesning en tidlig morgen, med spørsmål om bonden kunne lese gjennom i løpet av dagen.
"Jeg rekker dessverrre ikke før i kveld. Robotstopp klokka 23 i går, jobba hele natta, nå forsinka fjøsstell, alle 190 okser skal flyttes til neste binge, dyremottak klokka 14.00 i dag av ca 50 oksekalver som skal sorteres og fordeles. Så er det nytt fjøsstell. Heldig hvis jeg er ferdig før midnatt. Snart stopper jeg av naturlige årsaker."
Sist redigert: