Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Asbjørn]

Seriøst, folk som tror at arten homo sapiens trives best i en alles kamp mot alle, evt i «splendid isolation», er det ikke så mye håp for. De to tingene som kanskje mest utmerker moderne homo sapiens er 1) en ekstrem tilpasningsevne til alle klimasoner fra ekvator til arktis og stort sett ethvert tenkelig kosthold fra guavarøtter til selspekk, og 2) en ekstremt velutviklet evne til organisert samarbeid, også utover den aller nærmeste gruppen, for å løse problemer som overstiger det enkelte individs allerede betydelige mentale og fysiske kapasitet.

Begge deler er selvsagt til stor ulempe for artene som omgir oss, med mulig unntak av katter og hvete, men det er hva som har gjort arten til globalt dominerende med evne til å endre klima og landskap heller enn å være nok en naken ape i jungelen.

Teorien om det ensomme geni er sterkt overvurdert. Spør Ted Kaczynski.

Ted Kaczynski - Wikipedia

en.wikipedia.org

 

[Dr Dong]

vi er også gode predatorer på det meste annet og oss selv. det virker av og til som vi er laget for blodtåke.

 

[noruego]

Seriøst, folk som tror at arten homo sapiens trives best i en alles kamp mot alle, evt i «splendid isolation», er det ikke så mye håp for. De to tingene som kanskje mest utmerker moderne homo sapiens er 1) en ekstrem tilpasningsevne til alle klimasoner fra ekvator til arktis og stort sett ethvert tenkelig kosthold fra guavarøtter til selspekk, og 2) en ekstremt velutviklet evne til organisert samarbeid, også utover den aller nærmeste gruppen, for å løse problemer som overstiger det enkelte individs allerede betydelige mentale og fysiske kapasitet.

Hva gjelder punkt to, til tross for all sutring om hva som er galt i kongeriket, vår norske organisasjonskultur (i tillegg til lottogevinst på olje, gass og fisk) er blant våre fremste konkurransefortrinn som nasjon.

 

[Dr Dong]

Hva gjelder punkt to, til tross for all sutring om hva som er galt i kongeriket, vår norske organisasjonskultur (i tillegg til lottogevinst på olje, gass og fisk) er blant våre fremste konkurransefortrinn som nasjon.

helt klart, men nå bedriver vi jo outsourcing på den også.

 

[Aurora]

Ja, det virker som en overordnet strategi å kvitte oss medbestemmelse mulig av selvbestemmelse og selvråderett….
Når det er gjennomført kan vi vel like gjerne melde oss inn i EU, så kan vi i alle fall være litt med å bestemme over eget land og eiendeler…..

 

[BT]

Så misfornøyd som vi er med våre politikere er det nok best at EU styrer landet. EØS-avtalen er genial!

 

[Asbjørn]

Hva gjelder punkt to, til tross for all sutring om hva som er galt i kongeriket, vår norske organisasjonskultur (i tillegg til lottogevinst på olje, gass og fisk) er blant våre fremste konkurransefortrinn som nasjon.

Ja, det er en av de tingene som av ukjente grunner har gått veldig riktig. Den grunnleggende tilliten mellom mennesker er formodentlig verdt mer enn Oljefondet. De lottogevinstene ville heller ikke vært mye verdt om en autokrat eller oligark plyndret hele greia og stakk av med rubbel og bit. I stedet forvaltes de etter beste evne på vegne av fellesskapet med evigheten som horisont. Vi sparer ufattelig mye tid, penger og energi på å kunne legge til grunn at folk gjør det de har sagt, sier det de mener, og holder det de har lovet. Om noe behøver å gjøres vil folk trå til for å få det gjort, enten man bruker ordet dugnad eller ikke. Så får man heller konsekvensutsette unntakene, men behøver generelt ikke ha lag på lag med byråkrati og kontroll for den minste ting. Den gode Dr skal lete en god stund for å finne et mer demokratisk og mindre korrupt land, all sutring til tross.

The Economist Democracy Index - Wikipedia

en.wikipedia.org

2021 Corruption Perceptions Index - Explore the results

How does your country measure up in the 2021 Corruption Perceptions Index?

www.transparency.org

 

[Dr Dong]

den gode doktor har aldri hatt sitt fedreland høyt på listen over korrupsjon.

 

[Asbjørn]

Dr Bass, ikke Dr Dong. Muligens ikke riktig like god.

 

[Asbjørn]

Kanskje en liten anti-sutrepille til:

De bor i verdens beste land for pensjonister, viser undersøkelse

Norge er kåret til verdens beste land for pensjonister. Men Pensjonistforbundet er bekymret for økende forskjeller.

e24.no

 

[Terje-A]

Dette har gått skikkelig galt. Innført i 2001 av AP da store deler av Stortinget fikk våte drømmer av at foretaksmodellen var nødvendig, de heiet dette frem.

Forskere ved NTNU mener helseforetaksreformen har skyld i sprengte sykehus

De mener foretaksmodellen har skyld i drastisk nedbygging av sengeplasser.

www.nrk.no

Bl.a.
Antall sengeplasser i helsevesenet har også blitt kraftig redusert på 30 år: (Vi har blitt over en million flere innbyggere i løpet av 30 år)

• Fra 22.000 til 10.800 somatiske sengeplasser per i dag
• Fra 8000 til 3200 psykiatriske sengeplasser per i dag

Alle de regionale helseforetakene går med underskudd ifølge tall Dagens Medisin har hentet inn. Det fører til at nye sykehus bygges for små, sier Gisvold.

Dermed blir det færre sengeplasser og færre ansatte som må utføre flere arbeidsoppgaver – som igjen fører til at ansatte må jobbe fortere.

– Da kommer du til et punkt der det går for fort i svingene, sier Gisvold.

Han viser til tysk forskning om at risikoen for alvorlige komplikasjoner og død øker dersom gjennomsnittlig belegg på sykehuset er over 90 prosent.

På store sykehus som St. Olav og Ahus, er det omkring 100 prosent, ifølge Gisvold.

Vi har dermed passert grensen for hvor få senger vi kan ha i helsevesenet, mener forskerne.

– Det går bra inntil et visst nivå, men så går det dramatisk ut over sikkerheten til pasientene, sier Gisvold.

Han legger til at det er bred enighet om at det ikke er behov for 22.000 somatiske senger og at nedbyggingen begynte før reformen ble innført. Likevel mener han at det har gått for langt.

 

[Voff]

Men administrasjon og toppstillinger med millionlønninger har nok økt voldsomt. Det viktigste er nok ikke pasientene, men at noen kan plyndre felleskassa for egen berikelse...

 

[4-string]

Så enkelt er det dog ikke, det aller verste er klokketroen på NPM. Bare ting privatiseres og konkurranseutsettes MÅ det visst bli bedre.

Grete Faremos stunt i FN er et temmelig grotesk eksempel.

En varslet FN-skandale

www.nrk.no

 

[Voff]

Absurd nyliberalisme. Og penger har de neppe spart....

 

[noruego]

Ja, det er en av de tingene som av ukjente grunner har gått veldig riktig. Den grunnleggende tilliten mellom mennesker er formodentlig verdt mer enn Oljefondet. De lottogevinstene ville heller ikke vært mye verdt om en autokrat eller oligark plyndret hele greia og stakk av med rubbel og bit. I stedet forvaltes de etter beste evne på vegne av fellesskapet med evigheten som horisont. Vi sparer ufattelig mye tid, penger og energi på å kunne legge til grunn at folk gjør det de har sagt, sier det de mener, og holder det de har lovet. Om noe behøver å gjøres vil folk trå til for å få det gjort, enten man bruker ordet dugnad eller ikke. Så får man heller konsekvensutsette unntakene, men behøver generelt ikke ha lag på lag med byråkrati og kontroll for den minste ting. Den gode Dr skal lete en god stund for å finne et mer demokratisk og mindre korrupt land, all sutring til tross.

Tror det har med en lang kulturtradisjon med frivillighetsarbeid samt at vi historisk stort sett har vært heldige med våre ledere. Dette har også bidratt til en nasjonal identitet som i det minste var preget av at vi har klart oss godt til tross for utfordrende klima og natur, i periferien av Europa

Vi kvittet oss tidlig med aristokrati og den slags fjas, hvilket jeg mistenker er noe av grunnen til at man bare trenger å dra til Sverige for å finne et byråkrati og en organisasjonskultur som er langt mer hierarkisk.

Amerikanerne jeg har jobbet med brukte stort sett mer tid på å prate om hvor mye de jobbet enn å faktisk jobbe.

 

[MML]

Amerikanerne jeg har jobbet med brukte stort sett mer tid på å prate om hvor mye de jobbet enn å faktisk jobbe.

Dette er også min erfaring og er nok grunnen til at vi i Europa kan ha utrolig mye feriedager (i amerikaners øyne).

 

[noruego]

Dette er også min erfaring og er nok grunnen til at vi i Europa kan ha utrolig mye feriedager (i amerikaners øyne).

Det er noe med det å få jobben gjort uten noe videre drama. Samt forståelsen for å investere i at høyt gasjerte arbeidstakere også har har best mulig verktøy for å gjøre jobben så effektivt som mulig.

Tilbake til dette med organisasjonskultur så var det i alle fall slik da jeg vokste opp at det ikke spilte noen rolle om det var fotball, korps eller speideren; det handlet ikke om at ungdom bare skulle fokusere på å bli best mulig i det de drev med. Man ble også dratt med inn i organiseringen og hva som måtte til av både økonomi og administrasjon for å få det hele til å gå rundt.

Dette tror jeg vi har hatt veldig god nytte av også i arbeidslivet ellers.

 

[Pink_Panther]

Det er noe med det å få jobben gjort uten noe videre drama. Samt forståelsen for å investere i at høyt gasjerte arbeidstakere også har har best mulig verktøy for å gjøre jobben så effektivt som mulig.

Jeg syntes å skimte at dette er en avtagende trend. Ikke mye, men merkbart. De "moderne" lederene er allvitende og opptatt av detaljstyring av arbeiderene.

 

[weld77]

Jeg syntes å skimte at dette er en avtagende trend. Ikke mye, men merkbart. De "moderne" lederene er allvitende og opptatt av detaljstyring av arbeiderene.

Tja, jeg jobber i en såkallt "kunnskapsvirksomhet". Mine varierende sjefer de siste par tiårene har ikke vært spesielt interesserte i detaljene i hva jeg driver med. De har vært noen man har de obligatoriske medarbeidersamtalene med og så er det nå og da en anledning der man må dekke rompa si og noen over min egen paygrade må mene noe om jeg skal gjøre slik eller slik eller om vi mener ditt eller datt om dette. Ellers har det stort sett vært ledelse ved ikke å blande seg. Jeg kan uansett mer om de små detaljene enn hva de har gjort så det er ingen opplagt grunn til å blande seg spesielt mye. Jeg/vi har riktignok også vært velsignet med et øvre ledelsessjikt som har vært temmelig stabilt, internt rekkrutert og i all hovedsak kjemisk fritt for grandiose ideer om hvordan alt skal bli så mye bedre basert på et knippe fikse ideer man har lært på seminar eller fått fra en eller annen konsulent.

Jeg tror jeg ville fått kronisk eksem av å jobbe et sted der det støtt og stadig dukket opp en utenforstående full av fikse ideer og tilsvarende mangel på forståelse for lokale føreforhold. Jeg tror vi aldri har utlyst en stilling i ledelsen eksternt og takk vår skaper for det.

 

[Hønndjevelen]

Tja, jeg jobber i en såkallt "kunnskapsvirksomhet". Mine varierende sjefer de siste par tiårene har ikke vært spesielt interesserte i detaljene i hva jeg driver med. De har vært noen man har de obligatoriske medarbeidersamtalene med og så er det nå og da en anledning der man må dekke rompa si og noen over min egen paygrade må mene noe om jeg skal gjøre slik eller slik eller om vi mener ditt eller datt om dette. Ellers har det stort sett vært ledelse ved ikke å blande seg. Jeg kan uansett mer om de små detaljene enn hva de har gjort så det er ingen opplagt grunn til å blande seg spesielt mye. Jeg/vi har riktignok også vært velsignet med et øvre ledelsessjikt som har vært temmelig stabilt, internt rekkrutert og i all hovedsak kjemisk fritt for grandiose ideer om hvordan alt skal bli så mye bedre basert på et knippe fikse ideer man har lært på seminar eller fått fra en eller annen konsulent.

Jeg tror jeg ville fått kronisk eksem av å jobbe et sted der det støtt og stadig dukket opp en utenforstående full av fikse ideer og tilsvarende mangel på forståelse for lokale føreforhold. Jeg tror vi aldri har utlyst en stilling i ledelsen eksternt og takk vår skaper for det.

Regner med du er j...... glad du ikke har en fyr som Musk som sjef!

 

[weld77]

Regner med du er j...... glad du ikke har en fyr som Musk som sjef!

Jepp, det kan man trygt si. Det har riktig nok kommet utenforstående i toppledelsen i butikken, men det er såpass langt unna meg at jeg ikke merker spesielt mye til det. I min rapporteringslinje inn mot C-suiten så har alle som har kommet til vært interne folk.

Det skal sies at det opp gjennom årene har vært andre enheter som har vært mer utsatt for ledelse enn hva som er tilfelle eksakt der jeg jobber, men jeg personlig har i all hovedsak vært forskånet for denslags. Jeg skal ikke påstå at jeg vet alt om hva folk rundt meg tenker, men det er heller ikke allverdens intreresse blant de fleste for å klatre i hierarkiet da selv bare ett nivå opp for min del ville medføre fundamentalt andre oppgaver og det ville bety å gjøre mindre av det jeg liker og mye mer av ting jeg ikke liker (personalansvar, medarbeidersamtaler, møter, presentasjoner, ymse former for indretjeneste osv). Det ville betydd en litt fjongere tittel (det bryr jeg meg ikke om), en del mer penger i posen (ikke verdt det etter min vurdering) og en kjipere hverdag. Noen synes sikkert slikt er stas, jeg synes ikke det det stas.

 

[4-string]

Hmm…ser ikke helt bra ut dette.

SV-nestleder fikk skattesmell på 477.000 kroner

Tre SV-topper må ut med store beløp til statskassen i skattesmell for gratis pendlerbolig.

www.vg.no

 

[Ingeniøren]

Hmm…ser ikke helt bra ut dette.

SV-nestleder fikk skattesmell på 477.000 kroner

Tre SV-topper må ut med store beløp til statskassen i skattesmell for gratis pendlerbolig.

www.vg.no

Høyre eller venstre - samme ulla !

 

[4-string]

Ja, intensjonen bak lovverk man selv er med på å vedta er visst vanskelig å få øye på uavhengig av politisk ståsted.

 

[4-string]

Leseverdig om lakseoffentligheten.

Simen Sætre og Kjetil Østli har lest laksenæringens bransjemedier i fem år

Erfaringer fra fem års lesing av laksenæringens bransjemedier, oppsummert av forfattere som aldri har lest Bourdieu, men hørt mye om ham.

www.morgenbladet.no

 

[Valentino]

Mur foran mærene, 4-string.

Disse skattekravene som renner inn nå er vel noe som (endelig) har gått bra i Norge? Litt mindre wink wink nash nash, og litt mer som vi andre har det?

 

[4-string]

Skattekravene er bra! Måten næringen holder på derimot.

Lakseoffentligheten, en motoffentlighet.

Det var i 2017 at vi først fikk innblikk i det vi kan kalle «lakseoffentligheten». Vi hadde skrevet den første i en serie artikler om laks og forskning. Artikkelen handlet om forskere som hadde opplevd sjikane og press mens de forsket på laks, og ble mye lest. Blant alt som skjedde disse dagene, ble vi gjort oppmerksom på en artikkel i en av laksenæringens bransjemedier, IntraFish, som omtalte saken vår under tittelen «Morgenbladet med massivt angrep på akvakultur». Det vi tenkte på som kritisk journalistikk om forskning, var blitt oppfattet som avisens «massive angrep» på en næring. For oss var dette uvant, eller «kuriøst» som redaksjonssjefen sa. Etter fem år med daglig lesing av laksenæringens bransjemedier ser vi at det heller var et utslag av en logikk innen et bestemt ordskifte.

Ordet offentlighet kommer av tyske offen, som betyr «åpen». «Det offentlige rom» er stedet for samtale, debatt og refleksjon. I en offentlighet som fungerer ideelt, slik filosofen Jürgen Habermas beskriver det, vil frie mennesker bryne meninger mot hverandre, og det beste argumentet vinner frem.

Innad i en nasjonal offentlighet finnes deloffentligheter, og lakseoffentligheten er en slik. Vi kan tenke at den gradvis vokste frem utover 1970-tallet. Oppdrettspionerene tørstet etter kunnskap, problemer måtte løses. De ville vite mer om fôr, regler, fiskesykdommer, alt! Det kom fagblader. Havbruksrevyen, en faksavis, ble til nettstedet IntraFish, som havnet i konsern med Fiskeribladet. En gründer startet nettstedet ilaks.no. Eierne av bladet Norsk fiskeoppdrett gikk på nett med kyst.no. Rundt dette oppsto bransjemedier på norsk, engelsk og spansk, som fulgte og påvirket et ordskifte som også inkluderte forvaltere, forskere og politikere.

Dette kan vi kalle et sosialt felt, hvor man kan kjenne igjen noen arketyper. Disse kan beskrives gjennom status, verdensanskuelse og kultobjekter med videre, og ut av dette kommer en typologi, en oversikt over typiske debattanter.

Systemets node, «laksebaronen»
En typologi over lakseoffentligheten må begynne med koryfeen. Ordet betyr «leder av et kor». Koryfeen er som regel en mann, gjerne milliardær. Han står i en særstilling, han har vært med å bygge opp næringen og er nå eier i den. Han bor på et nes eller tettsted langs kysten. Det gjør ham til en samfunnsstøtte og garantist for arbeidsplasser, nærbutikk og barnehage. Man kunne si at han er arvtager etter nessekonger og væreiere, og andre medier kan omtale ham som «laksebaron», men slike ord brukes ikke i lakseoffentligheten. Koryfeen har nemlig status som en «hellig gammel». Respekten er bygget på myten om at han startet med to tomme hender, bodde i campingvogn, kjempet mot naturens krefter og myndighetenes vilkårlighet – og overlevde. I laksemediene blir han avbildet på kaia eller merdkanten, i fleece, kjeledress eller ensfarget skjorte fra Dressmann.

Som med «hellige gamle» i andre kulturer har koryfeen ofte eksentriske trekk. Hvis han får spørsmål om politikk, kan han si, som sjømatmilliardær Helge Møgster, at man i Norge «har bodd i en krigssone siden Erna kom til makten», og dra paralleller til Sovjetunionen. «I sin tid konfiskerte Stalin verdiene av landbruket i Sovjetunionen, og vi vet hvordan det gikk.» Koryfeen kan også, som Møgster, si til journalister: «Din avis skriver at lakseskatt er bra. Da går avisen rett i dass.» Eller han kan si som laksemilliardær Gerhard Alsaker: «Det er så mye vingling og så mange tullinger i politikken at det er en skam. Jeg hadde foretrukket en topartistat eller en ettpartistat.»

Koryfeen kan fastslå, som oppdretter Ola Braanaas, at kontrollen med lakselus er «et Stasi-system». Eller han kan sammenligne med inkvisisjonen, som oppdretter Audun Bjelkarøy: «Skulle man ved et uhell ikke følge alle forordninger til rett tid, vil forfølgelse og avstraffelse bli det neste […]. Hadde bålbrenning fortsatt vært i bruk, ja, så kunne det vel ha vært en mulighet.»

Vi ser nå at koryfeen føler seg undertrykt av et Stalin-Stasi-inkvisisjon-lignende system. Han retter aggresjonen mot «papirflyttere i Oslo» og «kaffe-latte-drikkere på Grünerløkka». Hans hevn er å true med utflytting, man han får sjelden spørsmål om hvordan utflyttingen skal skje. Skal han slepe med seg merdene? At slike spørsmål ikke stilles i lakseoffentligheten, er et tegn på respekt og makt. Koryfeen har bygd det hele opp, og er systemets node. Kanskje vet journalistene at hvis de spør for kritisk, får de aldri intervjue ham igjen.

Under koryfeen i status finner vi dresskaillen (mann i dress). Det blir sak i laksemediene når han skifter jobb. Han er sjef, men sjelden eier. Han er profesjonell, utdannet, han kunne jobbet i finans. Han avbildes i skjorte og slips foran tall og grafer på en talerstol.

Mens koryfeen er en løs kanon, har dresskaillen lært å snakke uten å si noe. Språket er distansert fra merdene. Han snakker om biologiske utfordringer, ikke om parasitter som setter seg på laksen og drikker blod. Man mistenker at han sjelden holder fisk i hendene, da ville dressen måtte sendes på rens. Hvis han snakker uten manus, kan det være i «fredagsintervjuet» til IntraFish, lakseoffentlighetens svar på Skavlan. Her er det «løs snipp» og ufarlige spørsmål, dandert med private bilder fra fjellturer og hjemme hos bestemor. Her kan dresskaillen vise seg jordnær og lojal, og røpe hva han gjør i fritiden, som vinsmaking, maraton, turer på hytta eller lesing av «lett krim».

Neste aktør er fiskeripolitikeren. Han er allmennhetens representant i lakseoffentligheten. Han skal tenke på landets beste, men når han opptrer i laksemediene, må han tenke mer på stemmer. Fiskeripolitikeren ønsker å bli likt. Det gjør han ved å skryte av næringen, opptre som dens beskytter i møte med alt som truer den, som «byråkratiet», reguleringer, skatter eller andre partiers politikere. Størst troverdighet har han hvis han kommer fra kysten («det lukter saltvann der jeg kommer fra») eller har jobbet i næringen. Han drar gjerne på bedriftsbesøk for å bli avbildet ved koryfeens side.

I en særstilling står fiskeriministeren, som mot næringen ønsker å være faderlig og kul, som en helgepappa. «Vi heier på dere!» sier han til oppdretterne, «vi er stolte av norsk havbruk!» Kritiske utspill, hvis det forekommer, kanaliseres til andre deloffentligheter.

Sjømatrådet er en kategori i seg selv. Det er et statlig aksjeselskap som skal promotere fisk for næringen. Dette gjør rådet til en institusjonalisert heiagjeng, og et oppkomme av glade nyheter. Disse har en trippel funksjon: 1) å vise at det går bra med norsk fisk, og dermed 2) vise at Sjømatrådet selv gjør en bra jobb, og 3) bidra til at det går enda bedre. Skulle alt gå til helvete med laksenæringen, vil Sjømatrådet være den siste som sier det.

Sjømatrådet het en gang Eksportutvalget for fisk og skulle fremme eksporten, men nå rettes fiskepropagandaen like gjerne mot nordmenn. Det gir seg merkelige utslag. Da NRK sendte en dokumentar om lakseoppdrett i 2016, distribuerte Sjømatrådet e-poster i næringen, med oppfordring om å engasjere seg i sosiale medier. «Eksempler på spørsmål og svar» som egnet seg på Twitter og Facebook, hadde Sjømatrådet laget klare. De ferdig lagde tekstene hadde til og med felter i rødt, der man kunne fylle inn «eksempler fra egen bedrift». Kommunikasjonsrådgivere ildnet opp: «Meld deg på i kommentarfeltet/ene med ett eller flere budskap du er familiær med, og fyr løs.»

Neste type i vår offentlighet er selgeren. Han er ikke eier eller ansatt, men svermer rundt næringen for pengenes skyld. Han kan være advokat, konsulent, PR-rådgiver, oppdragsforsker og leverandør. Han er fagmann, en håndverker. For ham kan det lønne seg å være synlig i laksemediene – dog med rett, positivt budskap. Han kan for eksempel skrive en bestemt type kronikk, der han begynner med noen faste vendinger om at næringen har vært et eventyr/fantastisk/en suksess uten like – men det finnes likevel et lite problem. Selgeren beskriver så problemet, og – skulle du ha sett! – problemet kan løses. Og den som kan løse det, er kronikkforfatteren selv. Han venter bare på en telefon.

Det følger av dette at flere av lakseoffentlighetens aktører er fremsnakkere. De sprer positivitet og glede. Dessverre finnes også refseren. Det er nesten alltid en kvinne, selv om ordskiftet er mannsdominert. Refseren er veterinær, forsker eller jobber i forvaltningen. Hun avbildes med ansiktet i alvorlige folder, på et kontor, en lab eller foran et bygg med institusjonens logo. Hun snakker om fiskevelferd og fiskehelse – det som i lakseoffentligheten oppfattes som myke verdier. Hun sier at for mange fisk dør i merdene, at termisk avlusing er skadelig, at rensefisken dør, regler må strammes. Heldigvis for de andre aktørene har ikke refseren makt. Refseren kan overkjøres. Da smiler refseren og forsikrer at det ikke finnes noen konflikt.

Utenfor alt dette står oppdrettsmotstanderen. Han (eller hun) omtales i lakseoffentligheten, men intervjues sjelden. Han antas å være radikal og ekstrem, det er noe truende ved ham. Det synes ikke fruktbart å møte ham i debatter, han har spilt seg ut over sidelinjen, det er best å fryse ham ut, holde avstand. Oppdrettsmotstanderen er smittsom, man bør ikke forbindes med ham. Man leser om hans siste stunt og rister oppgitt på hodet, nå har det klikka helt for’n.

Trygg i egen boble
Ved inngangen til lakseoffentligheten står portvokterne. De bestemmer dagsordenen. De er redaktører, journalister og eiere. Det finnes ulike teorier om hva medier skal gjøre – de skal informere, beskytte enkeltmennesker, legge til rette for debatt. De skal også undersøke maktorganer, men det er mest påaktet i festtalene, i virkeligheten kan en journalist se sin rolle som «støttespiller» og talsmann for en bygd, by, eller en næring. Man tilpasser seg publikum, tilegner seg verdensanskuelsen til feltet man skriver om. Da blir man likt, man får intervjuer og lykkes i jobben. Man formes av dem man omgås.

Filosofen Nancy Fraser har beskrevet fenomenet motoffentlighet. Hun observerte hvordan grupper som føler seg marginalisert, er lei av å bli definert av andre, og danner sin egen offentlighet. Der kan de selv definere sin identitet, sine interesser og behov. Ute i verden er lakseoppdretterne utrygge, de blir kritisert og har dårlig omdømme, men i sin egen boble er de trygge. Lakseoffentligheten er en motoffentlighet.

 

[I_L]

Det er selvfølgelig en fare, men da forsvarer man seg.

Og da er du fri, når du sitter bak murene du har bygd med våpen i hånd for å forsvare deg selv? Hva slags frihet er det?

Jeg tror du ganske rask ville erkjent at dine muligheter til livsutfoldelse hadde blitt kraftig begrenset som såkalt "friborger", også sammenliknet med hva de er i dag.

Er jo akkurat det samme som i dag, ingen hindrer noen i å komme å okkupere huset ditt.

Jo, lovverket gjør det, og statens voldsmonopol. Det er det som er garantien for din eiendomsrett. I et samfunn har du begrenset eiendomsrett, uten et samfunn har du ingen.

 

[Dr_BASS]

Og da er du fri, når du sitter bak murene du har bygd med våpen i hånd for å forsvare deg selv? Hva slags frihet er det?

Jeg tror du ganske rask ville erkjent at dine muligheter til livsutfoldelse hadde blitt kraftig begrenset som såkalt "friborger", også sammenliknet med hva de er i dag.



Jo, lovverket gjør det, og statens voldsmonopol. Det er det som er garantien for din eiendomsrett. I et samfunn har du begrenset eiendomsrett, uten et samfunn har du ingen.

Hva tror du avskrekker folk mest fra å prøve å frarøve?
En smekk på fingeren fra staten eller å møte noen som har rett på å forsvare seg med alle midler tilgjengelig?

Selvfølgelig vil livet være annerledes, men ikke nødvendigvis til det verre. Det er viktig at man har en mening i livet, og hvis den meningen er å jobbe for å overleve så kanskje det gir mer mening enn dagens.
Er vel ganske meningsløst å jobbe for å skaffe seg meningsløse ting, forholde seg til meningsløse mennesker og lover og regler som ikke gir mening.

 

[defacto]

Igjen, det er bare å flytte. Ingen tvinger deg til å forbli i et samfunn du misliker. Vi andre liker andre mennesker og prøver å forholde oss til lover og regler fordi vi skjønner at ting kan gå riktig så ille uten. Selv de lovenen vi har mindre forståelse for, for mange av oss innser at vi ikke sitter med alle svarene på hvordan andre vil leve sitt liv og hva som påvirker negativt for andre.

 

[Dr_BASS]

Snakker du for alle andre siden du sier vi?
Akkurat nå koser jeg meg med å observere hvordan samfunnet kollapser, men flytteplanene ligger klare..

 

[Disqutabel]

Snakker du for alle andre siden du sier vi?
Akkurat nå koser jeg meg med å observere hvordan samfunnet kollapser, men flytteplanene ligger klare..

Jepp. Det er ledige tomter på månen.

 

[4-string]

Snakker du for alle andre siden du sier vi?
Akkurat nå koser jeg meg med å observere hvordan samfunnet kollapser, men flytteplanene ligger klare..

Hva er det som gjør at du koser deg med å observere hvordan samfunnet kollapser? Er det noe du ønsker skal skje?

Én ting er å fable om frihet og et annet liv for seg selv, det står alle fritt til å gjøre. Uskyldig nok, men det burde være mulig uten at resten av samfunnet må lide.

 

[Dr_BASS]

Fordi folk må våkne opp å se hva som virkelig skjer. At våre politikere ikke tjener våre beste interesser, at store kapitalister styrer verden, at vår innbilte frihet ikke er frihet, at skattesystemet er en bløff, at grenser kun finnes i statens øyne etc
Jeg ønsker ikke at noen skal lide, men dessverre med dagens system lider vi alle.

Hvem er det som har startet kriger og har ansvaret for at 100vis av millioner har dødd for landet sitt? Hvem er det som har fengslet millioner av uskyldige mennesker? Hvem er det som har frarøvet mennesker rettigheter og livet sitt? Hvem er som har trykt folk ned i fattigdom? Hvem er det som har forgiftet milliarder av mennesker og ødelagt planeten med utslipp (nå snakker jeg ikke om co2, men giftstoffer, plast, gruvedrift, industrialisering etc)
Det er staten(e) og store selskaper

 

[defacto]

Hvem som er våken kan diskuteres.
Hvem som er egoistisk kan ikke diskuteres.

 

[4-string]

Fordi folk må våkne opp å se hva som virkelig skjer. At våre politikere ikke tjener våre beste interesser, at store kapitalister styrer verden, at vår innbilte frihet ikke er frihet, at skattesystemet er en bløff, at grenser kun finnes i statens øyne etc
Jeg ønsker ikke at noen skal lide, men dessverre med dagens system lider vi alle.

Hvem er det som har startet kriger og har ansvaret for at 100vis av millioner har dødd for landet sitt? Hvem er det som har fengslet millioner av uskyldige mennesker? Hvem er det som har frarøvet mennesker rettigheter og livet sitt? Hvem er som har trykt folk ned i fattigdom? Hvem er det som har forgiftet milliarder av mennesker og ødelagt planeten med utslipp (nå snakker jeg ikke om co2, men giftstoffer, plast, gruvedrift, industrialisering etc)
Det er staten(e) og store selskaper

Du er sikkert ung, frisk og sterk. Det varer imidlertid ikke evig.

Hvordan ser planen din ut om du blir alvorlig syk og ute av stand til å ta vare på deg selv?

 

[Dr_BASS]

Da dør jeg da, noe vi alle skal. Heller leve et kort og godt liv enn et langt liv basert på falske premisser.

 

[4-string]

Tøff i kjeften.

Så om du i ung alder blir hardt skadd så avslutter du det hele fremfor å søke hjelp?

 

[Disqutabel]

Leve et kort liv med begrunnelse i sine egne vrangforestillinger, der man antar at alle er ute etter å ivareta kun sine egne interesser, eller et langt liv med et godt sosialt nettverk.
Pick your poison.

 

[Dr_BASS]

Jeg bare sier at jeg ikke er redd for å dø, den som frykter døden går glipp av livet.