Jeg svarte først i tråden til oks, trodde jeg var i audiolense-tråden. Dette hører mer hjemme her.
Jeg er uenig i alt dette.
Det finnes ikke én korrekt måte å bruke audiolense på, slik du synes å tro. Og det korrigeres som oftest ikke "slik som Toole & Co har mast om i alle dager".
De fleste som bruker Audiolense får andre resultater enn det man kan få til med mer manuelle metoder. Mange får f.eks. en tilnærmet perfekt step-respons.
Oppover i frekvens er det stort sett høyttalerkorreksjon det dreier seg om, men ikke kun det. Det gjøres en psykoakustisk tolkning av frekvensresponsen som det korrigeres for. OG det viser seg stadig vekk at rombidraget kan farge lyden tildels langt over schroeder.
Kvasi-anekoisk respons oppå ufiltrert respons all inclusive.
Vis vedlegget 875828
Den blå kurven over er nok så godt som refleksjonsfri over ca 4 kHz. Under blir den påvirket av refleksjoner i økene grad nedover.
Kun høyttalerkorreksjon i dette tilfelle i toppen vil føre til for mye energi fra 2-3 kHz og oppover. Det er mye energi i den delen av kamfilteret som ligger over den blå kurven, og denne hører vi. Det foregår romforsterkning også på høye frekvenser. Og det er ikke gitt at denne er frekvensnøytral.
Den røde kurven under viser hva Audiolense baserer frekvenskorreksjonen på. Den ligger høyere oppe i kamfilteret enn den kvasi-anekoiske.
Vis vedlegget 875829
I første generasjon av Audiolense var det den den blå kurven (over) som det ble korrigert mot. Det fungerte ganske bra i mange tilfeller, men så dukket det opp noen der høyttalerne helt klart ble voicet feil. Så ble den psykoakustiske kurven (rød kurve, figur nr 2) implementert. Den fikset problemene der den blå kurven ikke fungerte, men det ble litt bedre lyd jevnt over, skal man dømme etter de som var med på overgangen. Og jeg er enig. Denne kurven er dels basert på forskning, men ikke Toole sin forskning.