tyrkia og sveriges/finlands natomedlemsskap:
Trotz Zugeständnissen blockiert die Türkei weiterhin den NATO-Beitritt von Schweden und Finnland. Die Gründe sind vielfältig, bestimmt wird der Konflikt vom ambivalenten Verhältnis von Präsident Erdogan zum Bündnis. Dabei brauchen sich beide Seiten gegenseitig.
www.n-tv.de
(googletrans)
Til tross for innrømmelser, fortsetter Tyrkia å blokkere Sverige og Finland fra å bli med i NATO. Årsakene er mange, konflikten bestemmes av president Erdogans ambivalente forhold til alliansen. Begge sider trenger hverandre.
Finland og Sverige hadde håpet på en rask prosess for å bli med i NATO. Men den historiske beslutningen fra de to landene om å forlate militær nøytralitet etter Russlands invasjon av Ukraina har blitt til en pinefull død. Frustrasjonen øker, selv om Finland, Sverige og NATOs hovedkvarter er enige om at tiltredelsen vil komme før eller siden.
Siden signeringen av tiltredelsesprotokollene 5. juli i fjor har 28 av de 30 NATO-medlemmene ratifisert utvidelsen til å omfatte de to nordeuropeiske statene. Men mens Ungarn er åpen for tiltredelse og nå har kunngjort at avstemningen, som allerede er utsatt, vil finne sted i februar, fortsetter Tyrkia å true med en blokade.
«Vi er ikke halvveis, vi er bare i begynnelsen», sa den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavusoglu kort før jul om tingenes tilstand – med tanke på måneder med forhandlinger og innrømmelser, var det ensbetydende med en snup. Særlig Sverige, som er hovedmålet for Tyrkias krav, reagerte med irritasjon.Tyrkia har bekreftet at vi har gjort det vi lovet dem, sa statsminister Ulf Kristersson nylig. "Men de sier også at de har krav som vi ikke kan og ikke vil imøtekomme. Og nå ligger avgjørelsen hos Tyrkia."
"Det er økende frustrasjon over lengden på prosessen," sier Minna Ålander fra det finske internasjonale instituttet (FIIA) ntv.de. I økende grad ser det ut til at Finland og Sverige, til tross for innrømmelser, egentlig ikke kan oppnå noe for øyeblikket fordi forholdene i Tyrkia er i stadig endring. – Frustrasjonen skyldes hovedsakelig at det blir stadig tydeligere at Tyrkia er mindre opptatt av Finland eller Sverige og at Ankara bruker NATO-utvidelse som en forhandlingstaktikk, sier Ålander.
Tre grunner til Erdogans blokkerende holdning
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan vet hvilken makt tiltredelsesprosessen har gitt ham. Og han spiller dem dyktig. «Den tyrkiske presidentens utholdenhet er større enn forventet», sier sikkerhetsekspert Markus Kaim fra Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP) ntv.de. "I tidligere tilfeller kunne tyrkiske blokader ryddes stille innenfor NATO." Det går ikke denne gangen. "Vi må være forberedt på at ingenting vil skje før valget i Tyrkia 14. mai." Tidsvinduet frem til NATO-toppmøtet 11. og 12. juli i Vilnius blir da avgjørende.
Spesielt Stockholm har allerede gitt gode innrømmelser til Tyrkia i spørsmålet om våpeneksport. Selv grunnloven ble endret for strengere antiterrorlover. Men Ankara fortsetter å blokkere, og krever utlevering. Sverige har vært et fristed for mennesker som er forfulgt i Tyrkia i flere tiår. Det handler om personer tilknyttet den kurdiske PKK, som også er klassifisert som en terrororganisasjon i EU, men også om medlemmer av den såkalte Gülen-bevegelsen, som Erdogan gir skylden for kuppforsøket i 2016. En svensk domstol har avvist utleveringen av journalisten Bülent Kenes krevd av Ankara – det har «forgiftet den positive atmosfæren», sa utenriksminister Cavusoglu.
Tyrkia-ekspert Kristian Brakel ser på kampen mot terrorisme – eller det den tyrkiske regjeringen kaller terrorisme – som bare ett av tre hovedmotiver for Erdogans oppførsel. Så er det president- og parlamentsvalg i mai. "Erdogans handlinger er en måte å fremstille seg selv for velgerne som en sterk mann som kan tvinge andre stater til å gi innrømmelser. Det faller godt i smak hos mange velgere," sier Brakel, som leder kontoret til Heinrich Böll-stiftelsen i Istanbul.
I tillegg handler Ankara om å legge press på andre land. Fremfor alt nevner Brakel Tyrkias strid om levering av nye F-35 jagerfly fra USA. Dette ble kansellert av sikkerhetsgrunner etter at Ankara kjøpte russiske luftvernmissiler. Som et kompromiss kan Tyrkia få en oppgradering av den eksisterende F-16-flåten dersom den amerikanske kongressen er enig – men det ble ikke noe gjennombrudd på et utenriksministermøte i Washington onsdag. – I tillegg til disse tre åpenbare grunnene, kan også det faktum at russerne ønsker å hindre NATO-utvidelse og Erdogan gir innrømmelser til dem spille en rolle, sier Brakel. Det kan imidlertid ikke bevises.
Mer press? Lite målrettet
"Det er alltid vanskelig å si hva som er taktikk på den tyrkiske linjen og hva som er ekte overbevisning," sa Brakel og oppsummerte den komplekse situasjonen. Det er ikke uvanlig at tyrkisk utenrikspolitikk prøver å presse prisen opp. Han ser en annen forståelse av staten som en årsak til dette: "I Tyrkia styrer presidenten rett og slett ned til minste detalj. Derfor er vi overbevist om at det bør være det samme i andre land." I Ankara blir derfor henvisningen fra vestlige land som Sverige til pressefrihet, menneskerettigheter eller rettssikkerhet – for eksempel i spørsmålet om deportasjoner – ansett for å være påskudd, sa Brakel.
Så, hva gjør vi? Ekspertene mener at mer press på Tyrkia ikke er særlig effektivt, i hvert fall frem til det tyrkiske valget. "Kanskje press er ikke engang nødvendig fordi Finland og Sverige faktisk allerede er under NATOs sikkerhetsparaply," forklarer Brakel. Dersom Erdogan vinner valget og det ikke blir noen endring etterpå, vil presset øke betraktelig. — Jeg kunne godt tenke meg at amerikanerne da også ville pakke ut hammeren.
Irritable toner høres ikke bare i Sverige, men også i mange andre vestlige hovedsteder, forklarer ekspert Markus Kaim. Folk spør allerede hva slags alliert Tyrkia egentlig er. "Erdogan krever en høy pris og stiller spørsmål ved den interne samhørigheten i NATO, selv om enhet er spesielt viktig for øyeblikket." Likevel er mange allierte motvillige, «fordi Erdogan – sammen med USAs president Joe Biden – er den siste vestlige samtalepartneren som Putin tar på alvor». Hvis du ønsker å få slutt på denne krigen i fremtiden, vil Erdogan spille en viktig rolle, ifølge Kaim.
Men Tyrkia er også en viktig partner fra et strategisk-militært synspunkt, og ikke bare på grunn av sin beliggenhet ved Svartehavet. – Den tyrkiske våpenindustrien har opplevd et enormt oppsving, spesielt innen droner, sier Kaim. "En av NATOs største bekymringer er at Tyrkia vil bevege seg bort fra Vesten, mot Russland og - for å si det rett ut - bli president Putins håndlanger i NATO."
For Erdogan har Vesten sviktet
Og hva synes Tyrkia om NATO? – Ideologisk er Erdogan ikke overbevist om NATO fordi han mener at Vesten har sviktet og at en ny æra med en ny verdensorden nærmer seg, sier Brakel. Presidenten ser ikke lenger på Tyrkia som en del av Vesten, men som en stat som, avhengig av situasjonen, noen ganger samarbeider med russerne og noen ganger med Vesten. På den annen side er det viktige krefter i militæret som aldri ville stille spørsmål ved NATO-medlemskap.
– I prinsippet er NATOs omgang med Tyrkia fortsatt en svært vanskelig balansegang, sa Brakel, fordi NATO også er uunnværlig for landet. "Selv om du har kontakter med russerne, er det klart at du bare kan holde dem på avstand så lenge du er i NATO. Den tyrkiske hæren kunne ikke gjøre det alene." Han siterer konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan, ulike interesser i Syria og dominans i Svartehavet som potensielle problemer mellom de to landene. "Tyrkia trenger NATOs sikkerhetsparaply for alle disse konfliktsonene."
Det er Tyrkias ambivalente forhold til NATO som forsinker Sveriges og Finlands tiltredelse. Det er ingen ytterligere diskusjoner. – Både Finlands utenriksminister og Sveriges statsminister har sagt at det foreløpig ikke er noe å tilby og ingenting å diskutere. Så ballen er i Erdogans hender, sier Minna Ålander. Et besøk av Finlands og Sveriges parlamentariske talsmenn i Tyrkia ble også avlyst på grunn av en Erdogan-dukke som ukjente personer hengte opp i Stockholm. Men det er ingen tvil om at tiltredelse vil skje på et tidspunkt, «om mulig, begge land i takt».
Debatten er uansett ikke lenger like eksplosiv som den var i fjor vår, kort tid etter det russiske angrepet på Ukraina. – Stemningen har roet seg litt. Man la merke til at Russland ikke er i posisjon til å ta avgjørende grep mot at Finland blir med i NATO, sier Ålander. Landet hadde forberedt seg på alt mulig, som russiske innblandingsforsøk. "Situasjonen har imidlertid holdt seg uventet avslappet. Situasjonen er også rolig ved grensen." Russland er så bundet i Ukraina at det åpenbart ikke har kapasitet til å legge press på Finland og Sverige.