- Ble medlem
- 13.05.2006
- Innlegg
- 2.397
- Antall liker
- 1.914
Dette er nå en utvikling i riktig retning, muligens:
|
Politikk, religion og samfunn Russland - En tikkende bombe eller bare fjas?
- Trådstarter TT.
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.925
- Antall liker
- 1.200
I de okkuperte områdene er det Ukraina som er den angripende part og det krever personell 3:1 og våpen dertil og det har de ikke. Å kaste russere ut vil ikke bli lett og blodbad blir tragisk. Russland vil ikke dra hjem frivillig så en god løsning på dette kan jeg ikke se. Jeg tror krigen stagnerer selv med våpenhjelp fra vest som egentlig ikke er over-dimensjonert.( de skal liksom få 30 nye stridsvogner/tanks men trenger 400)
Jeg er pessimist og frykter det verste, med Nato konfrontasjon om 1 år eller 2.
Det beste var at det hendte noe drastisk i Kreml, mindre skremmende enn Putin, men det knyttes det også sterk tvil til.
Det hele er tragisk og ingen løsning i sikte foreløpig.
Tyskerne er redde for å provosere Russland. Derfor sender de ikke Leopard 2 til Ukraina, og de vil heller ikke tillate andre å gjøre det.
Det blir nok en endring her, det må bare dø noen hundretusen flere ukrainere først
Sist redigert:
Noen andre som har merket seg at med siste runder med lovnader om ganske store leveranser fra de fleste vestlige land, så glimrer Norge med sitt fravær...?
Jeg deler overveiende dine synspunkter.
Tidligere forsvarssjef Sverre Disen mener at vesten nå må ta grep som gjør at Russland taper krigen. Men dette tør dem ikke i frykt for eskalering av krigen.
Sant nok, en sånn situasjon med at en stor atommakt har gått til denne type invasjonskrig, det har man ikke måtte forholdt seg til tidligere. Men det måtte jo skje, før eller siden.
Den norske linjen har vel innimellom vært å levere fremfor å love. Offentlig var det ikke så mye løfter om NASAMS, snarere det motsatte, før de plutselig var på plass. Artillerivognene var det vel heller ikke mye prat om før de begynte å skyte i retning russiske stillinger.
mvh
KJSist redigert:
Nå bør man vel se diverse bidrag i lys av det budsjett og tilgjengelig materiell de enkelte land kan disponerer og kanbidra med...
for Norges vedkommende har vi jo ikke akkurat flust med tilgjengelig materiell å donere....
Hvor har vi gjort av F-16 flyene våre…?
Vi får håpe at de få Leopard-stridsvognene vi har plutselig dukker opp ved fronten i Ukraina.....
Norway does not have a large tank stockpile. Currently, about 30 Leopard 2A4NO tanks are operational, while the rest are stored as a reserve. Norway actually has 44 Leopard 2A4NO units, which it received years ago from the Netherlands. These tanks are modified, experts say. They have new radios, a fire control system, and weapon mounts.
Mer her;
Norway may opt-out of acquiring German Leopard or Korean K2 tanks
bulgarianmilitary.com
Interessant lesning om amerikansk software som en viktig del av Ukrainas ildgivingsystem.
Mick Ryan mener at det er på tide å sende skikkelige mengder tanks til Ukraina, han mener og at Abrams er like aktuell som Leo2 (han ser ikke de samme logistiske utfordringene som jeg har nevnt tidligere!), men at det må bli en av de.
"What nation serious about its security in the 21st century will want to partner with the Germans after this appalling deficit of leadership and strategic courage? "
Russland mener at Ukraina er en historisk del av Russland.
Fuck Russia
Israel mener at vestbredden
er en historisk den av Israel
Fuck IsraelHva med å gi Leopard til palestinerne?
fredsprisvinneren vet at freden trenger verktøy hvis den ikke bare skal være «stillhet» under okkupasjonen.
Sist redigert:
Kyllingen Scholz er redd for en eskalering av krigen, dette oppmuntrer jo Putin, han ser at ved å true med atomvåpen så synker tyskerne ned på sine knær. Enkelte tyske politikere har til og med ytret ønske om å gjenopprette gasskjøpene fra Russland.
Nå krever nærmest Scholz at USA skal starte med å sende tanks, men M1 Abrams er en komplisert tanks å ha i felt, Leopard og Challenger er enklere, men den gode gamle M60A3 kan være et alternativ, kanskje USA kan foreta en hestehandel med noen av de landene som har denne I dag ?
Bl.a.M60A3 Patton Main Battle Tank | Military-Today.com
The General Dynamics M60A3 Patton is the last tank in the Patton series produced in the United States.www.military-today.com
The ease of maintenance and unflinching reliability of the M60A3's engine are substantial, and has proven advantageous in several conflicts. For example, US M60A1 RISEs and M60A3s deployed to the Persian Gulf in 1990-91 only required 15 minutes of preventative maintenance each day, which were performed with the engine running. They also suffered no sand ingestion problems and required no air filter changes in the entire campaign, owing not only to the sand tolerance of their engines, but also that air fed into the engine was drawn through the fighting compartment. Engine of the M60A3 can be replaced in field conditions within 4 hours. Newer M1 and M1A1 tanks were an entirely different matter; halts for maintenance occurred over either 30 miles traveled or 3-5 hours of constant operation, and were each over an hour long. Heat from the M1/M1A1's turbine also required a cooldown period (the operating temperature of an M1's engine compartment is in excess of 926°C) longer than the entire daily maintenance regimen of the M60A3, and even then all personnel handling parts in and from the tank were required to wear special heat-resistant gloves. The M1 could also only draw air from the outside, due to the suction force of its AGT1500 gas turbine engine (gas turbines are basically helicopter engines). Special (and very expensive) air cleaning filters eventually had to be installed in all of the M1 Abrams variants in later years, to reduce their reliance on constant filter changes in dusty environments, but the M60A3 with its diesel engine never needed them.
While the M1 Abrams is often credited for being the first US tank in service with a digital ballistics computer, a laser rangefinder, a passive thermal imaging system, and the ability to fire on the move at high speeds with great accuracy, the M60A3 actually had all of these capabilities before the M1 even entered production. All of these features were present on the initial production models (except the passive Tank Thermal Sight (TTS), which was added in 1979 to the M60A3 TTS variant), and they also possessed fire control another asset that no M1 variant has ever been fitted with; a crosswind sensor. It is also notable that the M60A1 AOS variant introduced gun stabilization to the series (AOS stand for Add-On Stabilization), and the M60A2 had a laser rangefinder as well.
New fire control system of the M60A3 resulted in significantly improved firing accuracy. At a range of 2 000 m it has a 70% first round hip probability against a stationary target. The previous M60A1 at identical conditions had a first round hit probability of only 23%. The TTS allowed to pick out enemy vehicles in the dark.
Over 5 000 M60 variants still used throughout the world, it is inevitable that the M60A3 will remain in service for many years to come. They are thus still widely available, and due to their perceived obsolescence regularly sold to other nations at no more than their scrap value, or even donated.
Despite its age the M60A3 is still in service with a number of countries worldwide. By 2016, the largest users of the M60A3 were Egypt (1 016, plus 700 older M60A1 tanks), Turkey (658, plus 104 M60A1 RISE and 170 M60T), Taiwan (450), Saudi Arabia (450), Morocco (427), Bahrain (180) and Thailand (125). Some of the users applied local upgrades to these tanks in order to improve their protection and capabilities.
Men både Egypt og Australia har M1 Abrams, uten at de logistiske utfordringene var noe hinder.SStover
Gjest
Dette tror jeg kan bli utfallet dersom ingen utvikling og den menneskelige tragedien fortsetter eller eskalerer. Det gjenstår å se hvor samlet Nato står etterhvert, det virker som interessene spriker allerede.Sist redigert av en moderator:
Logistikk i fred er enklere når noe nytt skal implementeres.
NYT fortsetter å skrive om branner i rosenes leir..
The NATO Alliance Is Holding Strong on Ukraine. But Fractures Are Emerging. (Published 2023)
The allies differ on strategy for the coming year and the more immediate question of what Ukraine needs ahead of a major offensive in the spring.www.nytimes.com
tyrkia og sveriges/finlands natomedlemsskap:
Erdogan spielt mit der NATO - weil die ihn braucht
Trotz Zugeständnissen blockiert die Türkei weiterhin den NATO-Beitritt von Schweden und Finnland. Die Gründe sind vielfältig, bestimmt wird der Konflikt vom ambivalenten Verhältnis von Präsident Erdogan zum Bündnis. Dabei brauchen sich beide Seiten gegenseitig.
www.n-tv.de
(googletrans)
Til tross for innrømmelser, fortsetter Tyrkia å blokkere Sverige og Finland fra å bli med i NATO. Årsakene er mange, konflikten bestemmes av president Erdogans ambivalente forhold til alliansen. Begge sider trenger hverandre.
Finland og Sverige hadde håpet på en rask prosess for å bli med i NATO. Men den historiske beslutningen fra de to landene om å forlate militær nøytralitet etter Russlands invasjon av Ukraina har blitt til en pinefull død. Frustrasjonen øker, selv om Finland, Sverige og NATOs hovedkvarter er enige om at tiltredelsen vil komme før eller siden.
Siden signeringen av tiltredelsesprotokollene 5. juli i fjor har 28 av de 30 NATO-medlemmene ratifisert utvidelsen til å omfatte de to nordeuropeiske statene. Men mens Ungarn er åpen for tiltredelse og nå har kunngjort at avstemningen, som allerede er utsatt, vil finne sted i februar, fortsetter Tyrkia å true med en blokade.
«Vi er ikke halvveis, vi er bare i begynnelsen», sa den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Cavusoglu kort før jul om tingenes tilstand – med tanke på måneder med forhandlinger og innrømmelser, var det ensbetydende med en snup. Særlig Sverige, som er hovedmålet for Tyrkias krav, reagerte med irritasjon.Tyrkia har bekreftet at vi har gjort det vi lovet dem, sa statsminister Ulf Kristersson nylig. "Men de sier også at de har krav som vi ikke kan og ikke vil imøtekomme. Og nå ligger avgjørelsen hos Tyrkia."
"Det er økende frustrasjon over lengden på prosessen," sier Minna Ålander fra det finske internasjonale instituttet (FIIA) ntv.de. I økende grad ser det ut til at Finland og Sverige, til tross for innrømmelser, egentlig ikke kan oppnå noe for øyeblikket fordi forholdene i Tyrkia er i stadig endring. – Frustrasjonen skyldes hovedsakelig at det blir stadig tydeligere at Tyrkia er mindre opptatt av Finland eller Sverige og at Ankara bruker NATO-utvidelse som en forhandlingstaktikk, sier Ålander.
Tre grunner til Erdogans blokkerende holdning
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan vet hvilken makt tiltredelsesprosessen har gitt ham. Og han spiller dem dyktig. «Den tyrkiske presidentens utholdenhet er større enn forventet», sier sikkerhetsekspert Markus Kaim fra Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP) ntv.de. "I tidligere tilfeller kunne tyrkiske blokader ryddes stille innenfor NATO." Det går ikke denne gangen. "Vi må være forberedt på at ingenting vil skje før valget i Tyrkia 14. mai." Tidsvinduet frem til NATO-toppmøtet 11. og 12. juli i Vilnius blir da avgjørende.
Spesielt Stockholm har allerede gitt gode innrømmelser til Tyrkia i spørsmålet om våpeneksport. Selv grunnloven ble endret for strengere antiterrorlover. Men Ankara fortsetter å blokkere, og krever utlevering. Sverige har vært et fristed for mennesker som er forfulgt i Tyrkia i flere tiår. Det handler om personer tilknyttet den kurdiske PKK, som også er klassifisert som en terrororganisasjon i EU, men også om medlemmer av den såkalte Gülen-bevegelsen, som Erdogan gir skylden for kuppforsøket i 2016. En svensk domstol har avvist utleveringen av journalisten Bülent Kenes krevd av Ankara – det har «forgiftet den positive atmosfæren», sa utenriksminister Cavusoglu.
Tyrkia-ekspert Kristian Brakel ser på kampen mot terrorisme – eller det den tyrkiske regjeringen kaller terrorisme – som bare ett av tre hovedmotiver for Erdogans oppførsel. Så er det president- og parlamentsvalg i mai. "Erdogans handlinger er en måte å fremstille seg selv for velgerne som en sterk mann som kan tvinge andre stater til å gi innrømmelser. Det faller godt i smak hos mange velgere," sier Brakel, som leder kontoret til Heinrich Böll-stiftelsen i Istanbul.
I tillegg handler Ankara om å legge press på andre land. Fremfor alt nevner Brakel Tyrkias strid om levering av nye F-35 jagerfly fra USA. Dette ble kansellert av sikkerhetsgrunner etter at Ankara kjøpte russiske luftvernmissiler. Som et kompromiss kan Tyrkia få en oppgradering av den eksisterende F-16-flåten dersom den amerikanske kongressen er enig – men det ble ikke noe gjennombrudd på et utenriksministermøte i Washington onsdag. – I tillegg til disse tre åpenbare grunnene, kan også det faktum at russerne ønsker å hindre NATO-utvidelse og Erdogan gir innrømmelser til dem spille en rolle, sier Brakel. Det kan imidlertid ikke bevises.
Mer press? Lite målrettet
"Det er alltid vanskelig å si hva som er taktikk på den tyrkiske linjen og hva som er ekte overbevisning," sa Brakel og oppsummerte den komplekse situasjonen. Det er ikke uvanlig at tyrkisk utenrikspolitikk prøver å presse prisen opp. Han ser en annen forståelse av staten som en årsak til dette: "I Tyrkia styrer presidenten rett og slett ned til minste detalj. Derfor er vi overbevist om at det bør være det samme i andre land." I Ankara blir derfor henvisningen fra vestlige land som Sverige til pressefrihet, menneskerettigheter eller rettssikkerhet – for eksempel i spørsmålet om deportasjoner – ansett for å være påskudd, sa Brakel.
Så, hva gjør vi? Ekspertene mener at mer press på Tyrkia ikke er særlig effektivt, i hvert fall frem til det tyrkiske valget. "Kanskje press er ikke engang nødvendig fordi Finland og Sverige faktisk allerede er under NATOs sikkerhetsparaply," forklarer Brakel. Dersom Erdogan vinner valget og det ikke blir noen endring etterpå, vil presset øke betraktelig. — Jeg kunne godt tenke meg at amerikanerne da også ville pakke ut hammeren.
Irritable toner høres ikke bare i Sverige, men også i mange andre vestlige hovedsteder, forklarer ekspert Markus Kaim. Folk spør allerede hva slags alliert Tyrkia egentlig er. "Erdogan krever en høy pris og stiller spørsmål ved den interne samhørigheten i NATO, selv om enhet er spesielt viktig for øyeblikket." Likevel er mange allierte motvillige, «fordi Erdogan – sammen med USAs president Joe Biden – er den siste vestlige samtalepartneren som Putin tar på alvor». Hvis du ønsker å få slutt på denne krigen i fremtiden, vil Erdogan spille en viktig rolle, ifølge Kaim.
Men Tyrkia er også en viktig partner fra et strategisk-militært synspunkt, og ikke bare på grunn av sin beliggenhet ved Svartehavet. – Den tyrkiske våpenindustrien har opplevd et enormt oppsving, spesielt innen droner, sier Kaim. "En av NATOs største bekymringer er at Tyrkia vil bevege seg bort fra Vesten, mot Russland og - for å si det rett ut - bli president Putins håndlanger i NATO."
For Erdogan har Vesten sviktet
Og hva synes Tyrkia om NATO? – Ideologisk er Erdogan ikke overbevist om NATO fordi han mener at Vesten har sviktet og at en ny æra med en ny verdensorden nærmer seg, sier Brakel. Presidenten ser ikke lenger på Tyrkia som en del av Vesten, men som en stat som, avhengig av situasjonen, noen ganger samarbeider med russerne og noen ganger med Vesten. På den annen side er det viktige krefter i militæret som aldri ville stille spørsmål ved NATO-medlemskap.
– I prinsippet er NATOs omgang med Tyrkia fortsatt en svært vanskelig balansegang, sa Brakel, fordi NATO også er uunnværlig for landet. "Selv om du har kontakter med russerne, er det klart at du bare kan holde dem på avstand så lenge du er i NATO. Den tyrkiske hæren kunne ikke gjøre det alene." Han siterer konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan, ulike interesser i Syria og dominans i Svartehavet som potensielle problemer mellom de to landene. "Tyrkia trenger NATOs sikkerhetsparaply for alle disse konfliktsonene."
Det er Tyrkias ambivalente forhold til NATO som forsinker Sveriges og Finlands tiltredelse. Det er ingen ytterligere diskusjoner. – Både Finlands utenriksminister og Sveriges statsminister har sagt at det foreløpig ikke er noe å tilby og ingenting å diskutere. Så ballen er i Erdogans hender, sier Minna Ålander. Et besøk av Finlands og Sveriges parlamentariske talsmenn i Tyrkia ble også avlyst på grunn av en Erdogan-dukke som ukjente personer hengte opp i Stockholm. Men det er ingen tvil om at tiltredelse vil skje på et tidspunkt, «om mulig, begge land i takt».
Debatten er uansett ikke lenger like eksplosiv som den var i fjor vår, kort tid etter det russiske angrepet på Ukraina. – Stemningen har roet seg litt. Man la merke til at Russland ikke er i posisjon til å ta avgjørende grep mot at Finland blir med i NATO, sier Ålander. Landet hadde forberedt seg på alt mulig, som russiske innblandingsforsøk. "Situasjonen har imidlertid holdt seg uventet avslappet. Situasjonen er også rolig ved grensen." Russland er så bundet i Ukraina at det åpenbart ikke har kapasitet til å legge press på Finland og Sverige.Samtidig går utviklingen i nord sin vante gang, neste konflikt mellom parhestene Kina/russland og Norge/NATO?
Det er mørkt i Arktis, mørkere enn på lenge
Longyearbyen: To nyhetsmeldinger tikker inn på mobiltelefonen min i det flyet fra Tromsø lander i Longyearbyen på Svalbard. I den ene meldinga står det at regjeringa vil komme med ei ny stortingsmelding om Svalbard. Den andre er en hilsen fra Dimitrij Medvedev, tidligere russisk statsminister og...www.highnorthnews.com
Jeg vet at de fleste eurpeisle land med T-72
har gitt de til Ukraina etter diverse byttehandler, men det må vel gå an å få kjøpt ut noen fra flere land?
det hardner til!
også innad:
Some German politicians criticize stalling on tanks to Ukraine
Western allies meeting in Ramstein failed to back the delivery of powerful battle tanks to help Kyiv fend off Russian forces. One German lawmaker said the lack of a decision was a major foreign policy failure by Berlin, DW reports. Marie-Agnes Strack-Zimmermann, chair of the German parliament's...
euromaidanpress.com
Noen i Tyskland roper høyt.
Opinion: Send in the Leopards! – DW – 01/20/2023
The German government failed to approve the delivery of Leopard tanks to Ukraine. DW's Christoph Hasselbach wants to know what Berlin is waiting for.
www.dw.com
Men konklusjonen man kan dra etter å ha lest denne artikkelen er at Europa ikke kan regne med at Tyskland gjør noe særlig for å sikre europeisk trygghet.
Why Germany is struggling to stomach the idea of sending tanks to Ukraine | CNN
The past 12 months has forced European leaders to seriously rethink their approach to national security.edition.cnn.com
Sist redigert:
- Ble medlem
- 13.05.2006
- Innlegg
- 2.397
- Antall liker
- 1.914
Noen i Tyskland roper høyt.
Opinion: Send in the Leopards! – DW – 01/20/2023
The German government failed to approve the delivery of Leopard tanks to Ukraine. DW's Christoph Hasselbach wants to know what Berlin is waiting for.
www.dw.com
Men konklusjonen man kan dra etter å ha lest denne artikkelen er at Europa ikke kan regne med at Tyskland gjør noe særlig for å sikre europeisk trygghet.
Why Germany is struggling to stomach the idea of sending tanks to Ukraine | CNN
The past 12 months has forced European leaders to seriously rethink their approach to national security.
Putler må jo elske den uenigheten han ser i Nato og Europa. Og snart er det valg i USA.....
I avdelingen «vi ser at han sier det, ja….»
Volodin: - Vil føre til global katastrofe
Lederen for den russiske Statsdumaen, Vjatsjeslav Volodin, sier i en uttalelse at flere våpenforsyninger til Kyiv vil føre til en global katastrofe.
www.dagbladet.no
Så langt er det vel ikke et eneste russisk Wunderwaffe som har fungert som det ble påstått, bortsett i hyperventilerende TV-innslag.
det er nesten ikke til å tro – fra spdmann i forbundsdagen til kritikken fra Marie-Agnes Strack-Zimmermann (fdp):
«"Tysklands ledende rolle består i den omfattende støtten til Ukraina på mange felt, ikke bare i militære spørsmål," understreket Mützenich. «Samtidig bidrar vi til å forhindre en ny kald krig med en ansvarlig politikk. En slik epoke må ikke prege den internasjonale orden igjen. Konsekvensene ville bli utallige gamle og nye kriger, også i Europa, med alle de forferdelige konsekvensene.»»
en tenker på å unngå en kald krig i morgen, ved å unngå å vinne en varm krig i dag. og hvorfor skal en forutsette et sterkt russland etter krigen, hvis det smadres i krigen? ikke alle tyske tanker et er lett å følge. men de vil kanskje unngå ny kald krig i betydningen «gjenoppta varm handel».
Ukraine-Krieg: Ampel-Streit nach vertagter Leopard-Entscheidung
Die ungelöste Frage der Lieferung von Kampfpanzern an die Ukraine löst innerhalb der Ampel-Koalition Kritik aus. SPD-Fraktionschef Mützenich antwortet FDP-Politikerin Strack-Zimmermann. Auch Finanzminister Lindner mischt sich ein.
www.faz.net
det er nok det som ligger bak deres mantra: ukraina skal ikke tape, og russland skal ikke vinne.Sist redigert:
Det krangles på bakrommet.
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.190
- Antall liker
- 30.575
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Rolf Mützenich er leder for SPD-fraksjonen i Bundestag. Han tilhører venstresiden i SPD og er meningsfelle av Olaf Scholz.det er nesten ikke til å tro – fra spdmann i forbundsdagen til kritikken fra Marie-Agnes Strack-Zimmermann (fdp):
«"Tysklands ledende rolle består i den omfattende støtten til Ukraina på mange felt, ikke bare i militære spørsmål," understreket Mützenich. «Samtidig bidrar vi til å forhindre en ny kald krig med en ansvarlig politikk. En slik epoke må ikke prege den internasjonale orden igjen. Konsekvensene ville bli utallige gamle og nye kriger, også i Europa, med alle de forferdelige konsekvensene.»»
en tenker på å unngå en kald krig i morgen, ved å unngå å vinne en varm krig i dag. og hvorfor skal en forutsette et sterkt russland etter krigen, hvis det smadres i krigen? ikke alle tyske tanker et er lett å følge. men de vil kanskje unngå ny kald krig i betydningen «gjenoppta varm handel».
Ukraine-Krieg: Ampel-Streit nach vertagter Leopard-Entscheidung
Die ungelöste Frage der Lieferung von Kampfpanzern an die Ukraine löst innerhalb der Ampel-Koalition Kritik aus. SPD-Fraktionschef Mützenich antwortet FDP-Politikerin Strack-Zimmermann. Auch Finanzminister Lindner mischt sich ein.
www.faz.net
det er nok det som ligger bak deres mantra: ukraina skal ikke tape, og russland skal ikke vinne.
Fra Wikipedia:
Kurz vor dem Beginn des russischen Überfalls auf die Ukraine äußerte er, dass er die „russische Bedrohungsanalyse“ nicht teile, aber verstehe.[19] Man brauche eine Sicherheitsarchitektur in Europa, die Militärbündnisse überwinde und Russland einschließe, auch wenn das momentan „illusorisch“ erscheine. Die NATO sei keine Garantie für Rechtsstaatlichkeit und Demokratie, wie die Beispiele Ungarn, Polen oder auch Trump gezeigt hätten.[20] Russland habe „berechtigte Sicherheitsinteressen“, das müsse öffentlich anerkannt werden. Dies habe nichts mit der Ukraine zu tun, sondern „mit den USA, dem Wegfall von Rüstungsabkommen“. Es gehe um „Deeskalation“, man hätte „Angebote im Bereich der Abrüstung und Rüstungskontrolle“ und in Stationierungsfragen und Vertrauensbildung.[21] Das Zentrum gegen Desinformation des Nationalen Sicherheits- und Verteidigungsrates der Ukraine führt Mützenich deshalb auf einer Liste von Personen, deren „Narrative … mit der russischen Propaganda übereinstimmen“
Mvh
Kampfpanzer Leopard 2: USA sind verärgert über Entscheidung von Scholz
Die USA sind wütend über die Entscheidung von Kanzler Scholz, zunächst keine Leopard-Panzer an die Ukraine zu liefern.
www.sueddeutsche.de
(googletrans av sz-artikkel)
Det hvite hus rapporterte til kanselliet med uvanlig skarphet: Washington er tilsynelatende spesielt opprørt over at den føderale regjeringen offentlig har satt vilkår for levering av «Leopard»-stridsvogner til Ukraina.
Tysklands allierte i NATO har reagert med åpen uforståelse eller knapt skjult sinne på kansler Olaf Scholz sin beslutning om ikke å pantsette Leopard-stridsvogner for Ukraina foreløpig. Tonen i den amerikanske regjeringen var spesielt skarp, og forsvarsminister Lloyd Austin prøvde forgjeves torsdag i Berlin og fredag i Ramstein å få tilsagn om å levere Leopard-2. Dette handler ikke bare om et konkret tysk bidrag med kampvogner fra Bundeswehrs arsenal, men fremfor alt om eksportfrigjøringen som Berlin må gi etter de tyske våpeneksportreglene for stridsvogner som allerede er levert til utlandet.
Ifølge opplysninger fra Süddeutsche Zeitung førte avslaget fra Berlin til voldsomme reaksjoner i Washington. Ifølge opplysninger fra amerikanske regjeringskretser beskrev forsvarsminister Austin forløpet av sine samtaler i Berlin i en intern rapport. Et møte med kanslerens minister Wolfgang Schmidt var spesielt viktig. Etter at forsvarsminister Boris Pistorius nettopp hadde tiltrådt og våpeneksportbeslutningen alltid ble tatt i kanselliet og av Scholz selv, regnes Schmidt som en nøkkelfigur for den tyske posisjonen.
Lloyd Austin, som ble værende på kanslerens kontor lenger enn planlagt, skal ha havnet i en heftig krangel med Schmidt. Møtet var "spent". Den amerikanske siden har siden oktober understreket at det ikke kan være noen sammenheng mellom amerikanske tankleveranser og Leopard-beslutningen. I tillegg leverte USA våpen i langt større mengder enn Tyskland og de andre europeiske allierte. Disse inkluderer nye typer minibomber som kan brukes med lengre rekkevidde og kan ramme russiske depoter på for eksempel Krim. Det er derfor ingen absolutt parallellitet mellom leveransene.
Likevel nevner den føderale regjeringen gjentatte ganger som et sentralt argument at det kun kunne finnes tyske stridsvogner dersom USA også ville levere sin Abrams M1 hovedstridsvogn. Austin påpekte at legging og drift av Abrams ville bli for dyrt og kjedelig. Tilsynelatende, i motsetning til i Midtøsten, har USA ikke lenger tankdepoter i Europa. I en overføringsøvelse i fjor ble den raske transporten av tunge våpen over Atlanteren testet.
I den amerikanske administrasjonen beskrives protesten som voldelig
Informasjonen om at den føderale regjeringen offentlig påla vilkår for levering av leoparder til USA før Ramstein-møtet forårsaket særlig irritasjon i Washington. SZ hadde rapportert om dette. Austin fikk informasjonen på vei til Berlin.
Det hvite hus grep inn i kanselliet med uvanlig alvorlighet. I følge SZ-opplysninger ringte sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan Scholz utenrikspolitiske rådgiver, Jens Plötner, som han faktisk har et vennlig forhold til. I den amerikanske administrasjonen beskrives protesten som voldelig. «Oprørsloven» ble lest opp. Det angelsaksiske formspråket viser til en engelsk lov fra 1715 der kong George I truet opprørere og opprørere med dødsstraff. På diplomatisk språk brukes nå begrepet om en spesielt hard konfrontasjon.
Andre europeiske land la ikke skjul på sitt sinne mot Berlin. Utenriksministrene i de tre baltiske statene Estland, Latvia og Litauen skrev i en felles uttalelse at Tyskland har et spesielt ansvar. En rådgiver for president Volodymyr Zelensky skrev at den føderale regjeringens ubesluttsomhet «bare dreper flere av vårt folk». Selensky selv økte også presset og fortalte i sin videomelding om tidspresset som nå råder.
Forsvarsminister Oleksiy Reznikov kunngjorde at trening av ukrainske soldater på Leopard-tanks allerede ville begynne i Polen. Men han var optimistisk på at Tyskland ville ta en avgjørelse. Polen hadde truet med å levere Leopard-tanker fra egne lagre til Ukraina uten tysk godkjenning. Det anses imidlertid som lite sannsynlig at tankene kan drives uten permanent logistikkstøtte for vedlikehold og reservedeler, for eksempel fra den tyske produsenten.
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.190
- Antall liker
- 30.575
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
....Og siden Jens Plötners navn ble nevnt:
With his statements, the diplomat feeds the suspicion that Germany is even more concerned about its relations with Russia than about the security needs of Eastern European countries. Norbert Roettgen, a deputy of the Christian Democratic Union (CDU) in the Bundestag, of whose Foreign Affairs Commission he was president from 2014 to 2021, also lashed out. According to the popular representative, Ploetner's statements "reveal that future German-Russian relations are an essential aspect of the federal government's policy of supporting Ukraine ”. In this way, Roettgen pointed out, it explains why Germany is reluctant to hand over heavy weapons to the former Soviet republic. It is the "perpetuation of the error that Germany, in favor of a positive relationship with Russia, is imposing a brake on Ukraine". Ploetner manifests "the thought that has led us to this terrible situation in recent decades," said Marie-Agnes Strack-Zimmermann, deputy of the Liberal Democratic Party (FDP) in the federal parliament where she chairs the Defense commission.
Mvh
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…