Proffen
Hi-Fi freak
Var ikke det jeg hadde i tankene, nei........Som for eksempel å skylde på pusherne, mener du?
mvh
Proffen
Var ikke det jeg hadde i tankene, nei........Som for eksempel å skylde på pusherne, mener du?
Bare sånn litt av nysgjerrighet:
Hvordan vil en rangering av illegale substanser se ut, basert på kostnad pr brukerdose?
Vil cannabis og hasj være de rimeligste, heroin dyrest, med mdma, ecstasy, kokain, amfetamin m fl derimellom?
mvh
Proffen
Det er en del av den store misforståelsen. Det finnes ikke én gruppe kjemikalier som meningsfylt kan samles i betegnelsen "narkotika". Derimot kan man f.eks. dele det inn i psykedelika (hallusinogener), stimulerende og dempende midler, samt stoffer med blandede egenskaper som alkohol og div sniffestoffer.Hva er poenget med en hel utredning på et ganske enkelt spørsmål?
I_L burde forstå essensen i spørsmålet mitt.
Hvorvidt den illegale substansen faller i den ene eller andre kategorien er i denne sammenheng irrelevant.
mvh
Proffen
Men herremann og kraft: Den store misforståelsen er at du ikke evner å lese hva jeg faktisk skriver - "illegale substanser"...........Det er en del av den store misforståelsen. Det finnes ikke én gruppe kjemikalier som meningsfylt kan samles i betegnelsen "narkotika". Derimot kan man f.eks. dele det inn i psykedelika (hallusinogener), stimulerende og dempende midler, samt stoffer med blandede egenskaper som alkohol og div sniffestoffer.
Det som faktisk er meget relevant er faregrad og skadepotensiale for bruker og samfunn, men dette er ikke hensyntatt overhodet, når det kommer til lovgivning.
Tja, man vet jo fra mange års erfaring med regulert omsetning av alkohol at pris påvirker forbruk, så så enkelt er det kanskje ikke. Men det som er font med reguleringer er jo at de kan justeres, hvis man ser at ting ikke fungerer som tiltenkt kan man endre reguleringen, enten det er av pris, tilgjengelighet eller noe annet. Og dette har Norge ganske unik erfaring med allerede med verdens mest gjennomregulerte marked for et at verdens mest skadelige rusmidler.Det er jo utprøvd flere steder så hva prisen blir er vel ikke så farlig.
Man legger seg rundt det gateprisen er inkl moms og avgifter, allikevel er det god fortjeneste for alle parter (bortsett fra de kriminelle som ingen gidder å handle av lenger)
Det burde være riiiiiimelig greit å lete sjøl, vi har vel alle google til disposisjon. Det virker som om du tror at tilhengere av legalisering og kontroll, kjenner det illegale markedet, og har prislistene på innerlomma.Burde være riiiiimelig greit å lage en "prisskala" på de ulike illegale substansene......
mvh
Proffen
politikersvar!Tja, man vet jo fra mange års erfaring med regulert omsetning av alkohol at pris påvirker forbruk, så så enkelt er det kanskje ikke. Men det som er font med reguleringer er jo at de kan justeres, hvis man ser at ting ikke fungerer som tiltenkt kan man endre reguleringen, enten det er av pris, tilgjengelighet eller noe annet. Og dette har Norge ganske unik erfaring med allerede med verdens mest gjennomregulerte marked for et at verdens mest skadelige rusmidler.
Nei, dette er ikke barnslig enkelt, selv om du oppfatter det på den måten. Det er alt annet.Men herremann og kraft: Den store misforståelsen er at du ikke evner å lese hva jeg faktisk skriver - "illegale substanser"...........
Og spørsmålet er fortsatt barnslig enkelt!
mvh
Proffen
Om det var TLDR så er essensen i svaret mitt at en hensiktsmessig regulering av et rusmiddel avhenger helt og holdent av hvilket rusmiddel det er man skal regulere. Det er et faglig spørsmål, hvilket svar vil du ha? «Passe»?Hva er poenget med en hel utredning på et ganske enkelt spørsmål?
I_L burde forstå essensen i spørsmålet mitt.
Hvorvidt den illegale substansen faller i den ene eller andre kategorien er i denne sammenheng irrelevant.
mvh
Proffen
Bare glem det hele, I_L, ditt svar her har i grunnen ingen relevans for hvordan man kan (og kanskje bør) vurdere svaret på spørsmålet mitt, så vi legger det hele dødt!Om det var TLR så er essensen i svaret mitt at en hensiktsmessig regulering av et rusmiddel avhenger helt og holdent av hvilket rusmiddel det er man skal regulere. Det er et faglig spørsmål, hvilket svar vil du ha? «Passe»?
Hva tenker du da, at man skal legge seg godt over eller godt under gatepris?Tja, man vet jo fra mange års erfaring med regulert omsetning av alkohol at pris påvirker forbruk, så så enkelt er det kanskje ikke. Men det som er font med reguleringer er jo at de kan justeres, hvis man ser at ting ikke fungerer som tiltenkt kan man endre reguleringen, enten det er av pris, tilgjengelighet eller noe annet. Og dette har Norge ganske unik erfaring med allerede med verdens mest gjennomregulerte marked for et at verdens mest skadelige rusmidler.
Kan du presentere hva du har funnet ut?Bare glem det hele, I_L, ditt svar her har i grunnen ingen relevans for hvordan man kan (og kanskje bør) vurdere svaret på spørsmålet mitt, så vi legger det hele dødt!
Men det jeg har funnet ut, matcher godt med hva jeg mistenker er en relativt viktig og misvisende faktor i mye av statistikkene som har blitt presentert her i tråden.
mvh
Proffen
Heroin bør være gratis på resept. Cannabis tror jeg man kan avgiftsbelegge så man kommer et godt stykke over gatepris uten å miste for mye til det svarte markedet, slik man også gjør med alkohol, men det vil jo avhenge veldig mye av kvalitet. På samme måte som en fin barolo er dyrere enn en pappvin, så er det også et vidt spenn i cannabismarkedet hva angår kvalitet, smak, aroma osv. Og også styrke, der bør man på samme måte som med alkohol ha en progressiv avgiftskomponent.Hva tenker du da, at man skal legge seg godt over eller godt under gatepris?
In due time!Kan du presentere hva du har funnet ut?
For cannabis tror jeg dette vil være avhengig av om man tillater at folk planter hjemme, hvis det så vil man nok miste mye kunder dersom det er for høyt priset.Heroin bør være gratis på resept. Cannabis tror jeg man kan avgiftsbelegge så man kommer et godt stykke over gatepris uten å miste for mye til det svarte markedet, slik man også gjør med alkohol, men det vil jo avhenge veldig mye av kvalitet. På samme måte som en fin barolo er dyrere enn en pappvin, så er det også et vidt spenn i cannabismarkedet hva angår kvalitet, smak, aroma osv. Og også styrke, der bør man på samme måte som med alkohol ha en progressiv avgiftskomponent.
Jeg har kjent veldig mange og det er nok en overrepresentasjon av utelivsfolk, men ellers stort sett "normale mennesker" (liker egentlig ikke slike uttrykk, alle er spesielle på sin måte). Ellers kjenner jeg ikke så mange her i Oslo som jeg vet om, men jeg har heller ikke hatt noen interesse av å oppsøke det siden jeg flytta hit, eller finne ut hvem av de jeg kjenner som røyker eller ikke. Vil også bli mer overrasket om du aldri har vært i kontakt med noen, enn om du faktisk kjenner noen bare at du ikke vet om det.Hvem er det som røyker cannabis og bare det og ingen problemer, i full jobb og et ellers vanlig liv.? Jeg kjenner ingen og har aldri vært i kontakt med noen som har brukt stoffet.
Takk, etter nøyere tankegang kom jeg på 1 nå, fra realskolen i ca -69, han skulle være med på guttetur til USA for 5 år siden men fikk ikke visum p.g.a av en hasj dom da han var 18 år, Ikke vært noe mer med ham siden og han er nå 70 år og jobber fortsatt. Var hos meg og hjalp med noe sist høst. Begynte aldri med noe annet. Kun Marlboro og litt alko. som de fleste.Jeg har kjent veldig mange og det er nok en overrepresentasjon av utelivsfolk, men ellers stort sett "normale mennesker" (liker egentlig ikke slike uttrykk, alle er spesielle på sin måte). Ellers kjenner jeg ikke så mange her i Oslo som jeg vet om, men jeg har heller ikke hatt noen interesse av å oppsøke det siden jeg flytta hit, eller finne ut hvem av de jeg kjenner som røyker eller ikke. Vil også bli mer overrasket om du aldri har vært i kontakt med noen, enn om du faktisk kjenner noen bare at du ikke vet om det.
Jeg vet ikke mer om dette og jeg har ikke spurt ham heller. Kanskje er det noe mer? Gutteturen ble fullført uten ham, det vet jeg.@Stein 99
Er det ikke slik at mindre dommer strykes fra rullebladet etter en viss tid?
Høres rart ut at en gammal gråsprengt kall nektes USA visum pga en mindre dom som 18åring.
Ja, det er tragisk når mennesker blir rusavhengige, og det er nesten alltid som du påpeker mange andre og sammensatte årsaker som traumer eller psykiske problemer som ligger bak. Jeg vet også om noen som har havnet der. Og det jeg synes er så jævlig med dagens system, og for så vidt hele den tankerekka om at det kun er de tyngst rusavhengige som skal slippe straff, er at da er det ikke før man har havnet helt i rennesteinen at man kvalifiserer til å få hjelp. Før det skal man kjeppjages og bøtelegges, og gjerne miste jobb og nettverk og alt som er, i en slags absurd tro på at det skal gjøre livssituasjonen noe bedre. For vi vet at strafferegimet i helt ekstremt uproporsjonal grad rammer de som har problemer fra før. Enten det er ungdom på vei ut på skråplanet, eller voksne som ikke har ressurser til å holde bruken sin skjult fra politi og myndigheter.Takk, etter nøyere tankegang kom jeg på 1 nå, fra realskolen i ca -69, han skulle være med på guttetur til USA for 5 år siden men fikk ikke visum p.g.a av en hasj dom da han var 18 år, Ikke vært noe mer med ham siden og han er nå 70 år og jobber fortsatt. Var hos meg og hjalp med noe sist høst. Begynte aldri med noe annet. Kun Marlboro og litt alko. som de fleste.
Så har jeg glemt å nevne at en tung heroinist, nesten fortapt, er ikke der p.g.a at han fikk smake cannabis 3 ganger som 14 åring. Det er en mye mer kompleks årsak til at han/hun har kommet dit de befinner seg. Stor medlidenhet og sympati for tunge heroinister, men denne tråden er vel mest om cannabis da.
Til gjengjeld er det stor sikkerhet rundt de norske tallene, men som i Portugal så KAN de faktisk være høyere.Ifht tallene fra Portugal er det jo dokumentert at der finnes store usikkerheter rundt tallene, da de har en helt egen og totalt annerledes måte å kartlegge og fastslå dødsårsaker på ved mistanke om overdose - ergo kanskje ikke det mest habile argumentet!
mvh
Proffen
Det er såpass alvorlig at man faktisk må sette seg inn i hva som foregår i verden, og hvilke resultater dette gir.Denne debatten er som alltid på nettsteder preget av oss mot de andre og vi vet alt . Dette gjelder begge sider. Trist lesning synes jeg . Husk at temaet er svært alvorlig .
Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat
Hans Olav Fekjær har lenge satt sitt preg på norsk rusmiddeldebatt. I 2004 kom den første utgaven av Rus, og i fjor kom 4. utgave. Boken rommer nær 500 litteraturreferanser og et stikkordregister som går over syv sider. Fremstillingen favner vidt, og forfatteren dekker – som undertittelen beskriver – feltene bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og forhistorie.
Språket er fritt for fagterminologi. Dette er altså ikke noen lærebok i rusmedisin, men en bredt anlagt fremstilling som er tilgjengelig for alle. På side 113 siterer Fekjær den amerikanske psykiateren Thomas Szasz om rusmiddelbruk: «Mange av disse fenomenene (…) diskuteres nå i lærebøker i farmakologi. Det er som om bruken av hellig vann ble diskutert i lærebøker i uorganisk kjemi. Fordi hvis studiet av stoffavhengighet hører hjemme i farmakologi fordi avhengigheten har å gjøre med kjemiske stoffer, så hører studiet av dåpen hjemme i uorganisk kjemi fordi denne seremonien har å gjøre med vann.» Når Fekjær i tråd med sitatet trekker rusmiddelbruk og de ledsagende problemene ut av de faglige elfenbenstårnene og ned på gateplan med allmenn ferdselsrett, er det i seg selv fortjenstfullt: Dette er problemer som angår oss alle.
Fekjærs hovedbudskap er, kort fortalt, at vi har ett stort rusmiddelproblem, alkohol, og mange små, «narkotika». Det store problemet bagatelliseres og ignoreres, mens de små problemene bekjempes med til dels drakoniske tiltak. Begge tilnærminger er ofte irrasjonelle og ineffektive. Fremstillingen gir leseren bred og oppdatert – og enkelte ganger dessverre noe utdatert – oversikt, samtidig som forfatterens egen stemme er tydelig. Hans skarpe demarkasjonslinjer mellom rusmidlenes farmakologiske effekter, læringseffekter og forventningseffekter, i tillegg til hans nedtoning av førstnevnte og søkelys på sosiale konvensjoner og fortolkende mekanismer («myter om magiske virkninger») som drivende krefter bak rusmiddelbruk, er kanskje tungt fordøyelig for de mer nevrobiologisk orienterte av oss.
Rus er underholdende, innsiktsfull, informativ og pragmatisk kunnskapsformidling, skrevet av en erfaren fagmann med meninger – som han gjerne også forfekter. Alle med interesse for rusfeltet vil ha utbytte av å lese boken. Den foreslås herved som obligatorisk pensumlitteratur for medlemmene i Stortingets helse- og omsorgskomité.