Nå har jeg fått testet ut hvordan Xv1-t, Ortofon Pwti og Shilabe oppfører seg på J.Sikora. Eller for og være helt presis hvordan Xv1 og Shilabe fungerer i Kv12 armen og hvordan Acoustic Signature m/Ta-5000 og Pwti fungerer på nytt drivverk.
Det jeg har kommet fram til og som er felles for alle tre byttende er at dette drivverket gjør 3 vesentlige forbedringer.
Frekvensflankene øker både i utstrekning og definisjon. Alle tre pickupene får betraktelig bedre bass, den føles som den går dypere og er helt klart mer definert.
Diskanten blir noe mer framtredende, og heldigvis gjelder også dette klangkarakteren. Jeg opplever at samtlige pickuper er roligere i toppen i forhold til tidligere samtidig som klanginformasjonen strekker seg lengre.
Dynamikken på dette drivverket er av en helt ny klasse. Piano pianissimo er mye stillere enn før og forte fortissimo er mye sterkere enn tidligere.
Dette er et drivverk som får fram dramaet i musikken.
Sist men ikke minst har jeg nå en gjennomsiktighet i presentasjonen som jeg ikke har vært i nærheten av før. Innsynet i opptakene og gjengivelsen av opptaksrommet har blitt løftet betydelig. Kanskje den forbedringen jeg setter mest pris på av disse tre.
Til sammen fører dette til en vitalisering av lyden som er en sann fornøyelse. Gleden over vinylavspilling har aldri vært større!
Så kommer vi til spørsmålet om det er noe jeg er misfornøyd med. Der vil jeg si at jeg kunne ønske J.Sikora kunne tatt en telefon til Acoustic Signature og lært noe mer om støynivået på motorene til beltene. Du hører ingen ting fra lytteposisjon, men når jeg står og betjener spilleren og spesielt på 45 så hører du litt. Acoustic Signatur er totalt tyst, men så har den da også kun én strikk mot Sikoras fire . . .
PS. Et forsøk på og finne ut forskjellen på Ta-5000 og KV12 kommer jeg tilbake til.