Jeg har vel en mistanke om at dersom produsentene ser for seg å brenne inne med store lagre av en vare så benytter de en anledning, f.eks. en streik, og setter ut et rykte om at det kan bli tomt for varen. Vips, så er panikken i gang og varen er utsolgt.
Sleipt.
Ja, det ville vært sleipt å sette ut slike rykter, men det er jo bare noe du har tenkt ut så....ja det er ganske sleipt.
Jeg kan love deg at produsenter som rammes av streiken har helt andre bekymringer å bruke tiden på enn å sette ut rykter.
Men selvsagt, går man tomme for bestselgerne vil det gjerne gå mer av de enkelte varer som ellers selger mindre.
Ryktespredning for å skape hamstring er rett og slett en fullstendig idiotisk tanke. Forstyrrelser i verdikjeden som hamstring og utsolgtsituasjoner medfører skaper oftest store følgefeil som det kan ta mange uker å korrigere.
NHO-direktør Ole Erik Almlid vedgår at høye lederlønninger og millionbonuser forsuret meklingen mellom NHO og LO.
Almlid erkjenner overfor Adresseavisen at NHO ikke hadde den beste inngangen til meklingen, da oversiktene over lederlønnsutvikling og millionbonuser ble tema før meklingen startet.
– Tallene som kom, var lønn som ble gitt i fjor. Men det skal være en lærepenge for oss og bedriftene våre at det har en kostnad å øke lederlønninger og bonusutbetalinger, sier Almlid.
– Det er et faktum at høye lederlønninger og bonuser gjorde forhandlingene vanskeligere denne gangen, sier han videre.
Ap-topper tause om Giske-penger
I hemmelighet betalte Ap rundt 600.000 for Trond Giskes advokater etter varslingssakene mot ham.
Ingen partitopper vil si noe om utbetalingen etter partiets sentralstyremøte mandag.
Ap-topper tause om Giske-penger
I hemmelighet betalte Ap rundt 600.000 for Trond Giskes advokater etter varslingssakene mot ham.
Ingen partitopper vil si noe om utbetalingen etter partiets sentralstyremøte mandag.
Ikke nok med at det blir tomt for chips, Pepsi Max, øl, is osv. men nå ser det faen meg ut til at vi også må lage middagen selv etter hvert. Forventer at noen voksne tar grep snart.
Ikke nok med at det blir tomt for chips, Pepsi Max, øl, is osv. men nå ser det faen meg ut til at vi også må lage middagen selv etter hvert. Forventer at noen voksne tar grep snart.
14:25 Ingen fare for Grandiosa-mangel
Det er ikke fare for at Grandiosa-produksjonen stopper med det første, sier Dag Olav Stokken, kommunikasjonsdirektør i Orkla Foods.
Fredag kan en underleverandør til fabrikken på Stranda bli tatt ut i streik.
Men streiken må vare i flere uker før det får konsekvenser for Grandiosa-produksjonen, sier Stokken. Fabrikken har nemlig mye råvarer på lager.
Skjønner ikke hvorfor alle skal disse Grandiosa hele tiden, det finnes da mye verre mat enn det. Prøv å tenke på den som et medium for å transportere ekstra mye smeltet ost til måltidet.
Dette er fullstendig feil. Ingen rettigheter kommer av seg selv, men må kjempes for. Og tenker man som du og tar ting for gitt, vil man plutselig en dag oppdage at man ikke har de lenger.
Dette er fullstendig feil. Ingen rettigheter kommer av seg selv, men må kjempes for. Og tenker man som du og tar ting for gitt, vil man plutselig en dag oppdage at man ikke har de lenger.
I rapporten påpeker Helsetilsynet også at feil helsepersonell har meldt inn, er blitt omkategorisert til brukerfeil fra Helseplattformen AS, og at de dermed ikke er tatt nok på alvor.
Fem måneder etter at nytt journalsystem ble innført ved landets fjerde største sykehus, mener Statens helsetilsyn det fortsatt er fare for pasientsikkerheten ved sykehuset.
Er er bare jeg som syns det er latterlig lav straff for å drapsforsøk. Bare tilfeldigheter gjør at offeret ikke dør..
Skal den flaksen komme ugjerningsmannen så mye til gode at han bare får 6 år?og er ute etter 4 ?
De ansatte i hotell- og restaurantbransjen er dårligst betalt i landet her, og sakker akterut. Lokale tillegg har de svært dårlig erfaring med.
– 430.000 kroner i året? Da skal du ha ganske så lang ansiennitet her.
..
Overnattings- og serveringsbransjen er den som betaler klart dårligst i landet. I snitt hadde de ansatte en årslønn i fjor på snaut 430.000 kroner, ifølge SSB. Det er 200.000 kroner under gjennomsnittet i Norge for alle næringer, og nær 150.000 kroner under ansatte i varehandelen.
Siden 2019 har hotell- og restaurantansatte hatt en klar reallønnsnedgang, viser SSB-tall.
– Vi sakker akterut, det er det ingen tvil om, sier Hilje Stormo.
Han har jobbet på Plaza siden 2015, de sist par årene som service manager i resepsjonen. Ifølge tariffavtalen tjener en med hans erfaring 370.000 kroner. I tillegg kommer betaling for turnus-jobbing.
– Startlønnen for dem uten fagbrev er på 189,87 kroner i timen, sier Stormo, som er nestleder i Paratklubben ved Plaza Hotel. Det tilsvarer 350.000 kroner, ifølge riksavtalen mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv. Topplønn etter ti år, er på 395.000 kroner. Med fagbrev er minstelønnen snaut 20.000 kroner høyere.
...
– Det er disse lavtlønte det nå streikes for. For disse er det helt vesentlig å få tilleggene sentralt. For erfaringen viser at det er svært lite – om overhodet noe – å få gjennom lokale forhandlinger.
Det sier Clas Delp, som er forbundssekretær i Fellesforbundet, Norges største fagforbund i privat sektor med vel 160.000 medlemmer innen blant annet industrien, byggebransjen og hotell- og restaurant.
...
LOs nettavis Fri Fagbevegelse foretok i vinter en gjennomgåelse av lokale tillegg gitt siden 2018 av de fire store hotellkjedene Thon Hotels, Radisson, Nordic Choice og Scandic. Konklusjonen var at det har vært svært lite å hente.
– Vi streiket i 2016 for retten til lokale forhandlinger fordi vi så at det var mange bedrifter i bransjen med god lønnsevne. Men det har dessverre vist seg at de lokale forhandlingene har gitt marginale resultater. Og da blir det lokale tillegget som nå angivelig ble lagt inn i skissen, og som altså førte til streik, bare lekepenger. For man kan ikke late som at virkeligheten er noen annen enn den faktisk er, sier Delp.
– Det er de lavtlønte som sliter mest i en tid der prisen på varer og tjenester øker mye. Mange av dem har svært lite å gå på. De har også gjerne vært permittert i lange perioder gjennom pandemien. Og på toppen av det hele er det et faktum at mange ansatte i denne bransjen jobber ufrivillig deltid
577000 for ansatte i varehandel??? De fleste i varehandel, dvs diverse butikker går vel på minstelønn for voksne... noe over 200kr/t - tipper rundt 210, - og det er godt voksne med lang fartstid.... unge har helt ned i 120 kr... det må i så fall være bilmekanikerne som drar opp snittet, for timeprisen på verksted ligger vel nå på godt over 1000 kr/t ( jada - jeg veit at det ikke er timelønna til mekanikeren...)
577000 for ansatte i varehandel??? De fleste i varehandel, dvs diverse butikker går vel på minstelønn for voksne... noe over 200kr/t - tipper rundt 210, - og det er godt voksne med lang fartstid.... unge har helt ned i 120 kr... det må i så fall være bilmekanikerne som drar opp snittet, for timeprisen på verksted ligger vel nå på godt over 1000 kr/t ( jada - jeg veit at det ikke er timelønna til mekanikeren...)
Det er også ganske mange ansatte i varehandel som ikke jobber i front i butikkene, i envher bransje med stort sprik i feltet vil det være store avvik som kan dra snittet et godt stykke den ene eller andre veien. Basert på SSB sine tall er gjennomsnittelig årslønn for "butikkmedarbeidere" ca 450k i året. hva som inngår i sekken "varehandel" vet jeg ikke.
Det er jo litt interessant at median lønn for landets administrerende direktører er omtrent den samme som gjennomsnittslønnen i hele kraftforsyningsbransjen, dvs at halvparten av adm.dir. har lavere lønn enn dette.
Joda - - når man slår sammen alt og regner det som snitt for varehandel, så... matvarehandel og alskens småforretninger har lang tradisjon for å være lavest på stigen..
Joda - - når man slår sammen alt og regner det som snitt for varehandel, så... matvarehandel og alskens småforretninger har lang tradisjon for å være lavest på stigen..
Hos SSB heter sekkeposten "Varehandel og reparasjon av motorvogner" så den inkluderer i alle fall det. Jeg anar ikke hva forholdet mellom butikkmedarbeidere og adminsitrativt ansatte er, men man må anta at sistnevnte tjener ca det samme som de kunne fått i en annen bransje give or take litt og det drar også snittet opp en god del skulle jeg tro.
Men hotell- og restaurant som var tema i artikkelen fra DN har alltid ligget nederst og fra sist jeg så tariffavtalen så ville det være ganske dårlig nesten uansett - var ikke allverdens mer man fikk med 10 års erfaring.
Fellesnevneren for store deler av butikkmedarbeider og hotell/servering er at det er noen av de ganske få eksempelene på jobber som i stor grad er tilgjengelige med få til ingen formelle kvalifikasjone - det har også historisk vært stor tilgang av utenlandsk arbeidskraft som heller ikke har hjulpet på lønningene. Og til sist vet jeg ikke i hvilken grad kostnader kan dyttes over på kundene, det er har vært rimelig heftig prisøkning på å gå ut for å spsie de siste par-tre årene, men til min store forundring synes jeg det stort sett er fullt nesten over alt selv om riktig nok mitt utvalg av steder neppe er representativt.
577000 for ansatte i varehandel??? De fleste i varehandel, dvs diverse butikker går vel på minstelønn for voksne... noe over 200kr/t - tipper rundt 210, - og det er godt voksne med lang fartstid.... unge har helt ned i 120 kr... det må i så fall være bilmekanikerne som drar opp snittet, for timeprisen på verksted ligger vel nå på godt over 1000 kr/t ( jada - jeg veit at det ikke er timelønna til mekanikeren...)
Snittet går opp når toppene bevilger seg mange titalls millioner i lønn. Går man ned på butikknivå så har også butikkdriveren til bra med salt i grøten.
Snittet går opp når toppene bevilger seg mange titalls millioner i lønn. Går man ned på butikknivå så har også butikkdriveren til bra med salt i grøten.
Hva noen få toppledere tjener har ikke særlig mye å si for snittet i en stor sektor.
Dersom man, over tid, skal ha en lønnsutvikling som med god margin overgår den generelle prisveksten så er man fort avhengig av å være et sted hvor det er mulig å gjøre en eller annen form for karriere, eventuelt ha muligheter for en del lukrative tillegg som følge av ett eller annet ubekvemt. Det er stort sett begrenset hvor mye ansiennitet utgjør i den sammenheng og etter hvert topper den også ut på et visst nivå etter en del år og da er det de generelle resultatene fra forhandlinger som er styrende.
I et system som det norsk med så store innslag av kollektive forhandlinger så vil man stort sett ende opp med ca det samme som alle andre og det er liten til ingen grunn til å tro at akkurat i år skal ens egen gruppe få et ordentlig løft, det kommer erfaringsmessig sjelden til aldri - dessuten vil et slikt løft måtte gå ut over noen andre innenfor samme rørsla og det i seg selv begrenser mulighetsrommet ganske mye.
satt på litt spiss, selvfølgelig, men det er sant til tusen. en må gjerne bedrive litt kontrafaktisk historie om en skal rettferdiggjøre sin ideologiske forvirring, men det er protesten som er drivkraften, kampen. selv burke kan bare bli spiselig etter guillotinen.
Men det litt paradoksale er at lønnsarbeidere som streiker ofte (feks lærere) fortsetter å være relativt lavtlønte, mens lønnsarbeidere som aldri streiker (feks ingeniører) fortsetter å tjene vesentlig mer, og om noe drar i fra. Man kan jo lure på hvor effektivt streik er som verktøy, når de streikende aldri klarer å tette gapet til de som aldri streiker
Litt i samme bane som at det er et paradoks at de som jobber for den benevolente staten, altså offentlig sektor, stadig henger etter de som jobber for utbyttende kapitalister, altså privat sektor.
For all del, jeg underkjenner ikke arbeiderbevegelsens historiske betydning i å oppnå de rettighetene vi har i dag, men jeg klarer heller ikke å la helt være å drodle over om de fortsatt er like relevante. Arbeiderpartiets oppslutning tyder vel kanskje heller ikke på det.
Men det litt paradoksale er at lønnsarbeidere som streiker ofte (feks lærere) fortsetter å være relativt lavtlønte, mens lønnsarbeidere som aldri streiker (feks ingeniører) fortsetter å tjene vesentlig mer, og om noe drar i fra. Man kan jo lure på hvor effektivt streik er som verktøy, når de streikende aldri klarer å tette gapet til de som aldri streiker
Litt i samme bane som at det er et paradoks at de som jobber for den benevolente staten, altså offentlig sektor, stadig henger etter de som jobber for utbyttende kapitalister, altså privat sektor.
For all del, jeg underkjenner ikke arbeiderbevegelsens historiske betydning i å oppnå de rettighetene vi har i dag, men jeg klarer heller ikke å la helt være å drodle over om de fortsatt er like relevante. Arbeiderpartiets oppslutning tyder vel kanskje heller ikke på det.
masse jobber for høyt kvalifisert arbeidskraft i staten/offentlig sektor som heller aldri streiker og som er godt betalt. Den mest vesentlige forskjellen er da at det er i et karriereløp, er stor konkurranse om jobbene og ikke minst betydelig grad av individuell lønnsfastsettelse. Ansiennitet og lignende blir fort ganske underordnet.
jeg mener at man bare må innse at så lenge man har kollektiv lønnsdannelse så får alle ca det samme selv om det er til dels betydelig forskjell i produktivitet eller hva man nå er opptatt av. Hvor mange år man har jobbet er sted er sjelden veldig relevant etter hvert men innenfor typiske tariffavtalejobber er det fort det mest vesentlige av alt. Eller hvor lang utdannelse man har - noe som heller ellers ikke betyr noesomhelst utover at man i praksis må ha master for å kunne søke en del jobber første gang.
og det store løftet alle vil ha for akkurat sin grupper kommer heller ikke - til det er det for stort spenn internt i de fleste fagforeninger.
Vel Weldmeister, en ingeniør i fx Kongsberg Gruppen kan sikkert jekke opp lønna si ved kanskje å true med å gå et annet sted.
En sykepleier på Kongsberg sykehus kommer neppe langt med individuell lønns samtale, selv om hen truer med å gå til Drammen sykehus.
Neppe en lærer, eller Rema ansatt eller en i jorbærgruppen til Stordalen
Og mange av disse gruppene har vanligvis lite å hente i lokale forhandlinger, da er det et hån at ramma forutsetter at over 1/3 skal taes ut lokalt!
Det er nettopp derfor at grupper med liten individuell forhandlingsmakt må stå sammen og i ytterste fall streike!
Vel Weldmeister, en ingeniør i fx Kongsberg Gruppen kan sikkert jekke opp lønna si ved kanskje å true med å gå et annet sted.
En sykepleier på Kongsberg sykehus kommer neppe langt med individuell lønns samtale, selv om hen truer med å gå til Drammen sykehus.
Neppe en lærer, eller Rema ansatt eller en i jorbærgruppen til Stordalen
Og mange av disse gruppene har vanligvis lite å hente i lokale forhandlinger, da er det et hån at ramma forutsetter at over 1/3 skal taes ut lokalt!
Det er nettopp derfor at grupper med liten individuell forhandlingsmakt må stå sammen og i ytterste fall streike!
Jeg benekter da intet av hva du sier. Så om man vil ha mye mer pæng så må man prøve å finne seg noe annet å drive med. Det vil alltid bli såder i en kollektiv forhandling.
Jeg benekter da intet av hva du sier. Så om man vil ha mye mer pæng så må man prøve å finne seg noe annet å drive med. Det vil alltid bli såder i en kollektiv forhandling.
Støtter streiken fullt ut. Folk må ha heltidstilling med lønn det går an å leve av. Norge er på vei mot nedleggelse av lavere middelklasse og de under det faller nå under bunnen.
Lokale tillegg er en hypotese og overheng er statistisk juks med datoer. Jeg har kun forakt til overs for gutteklubben grei som surfer på toppene og beriker hverandre med sjuke lønninger og bonuser. Trodde AP og rødgrønne i posisjon ville gjort noe med karusellen i det minste i offentlig kontrollerte bedrifter og organ , men neida. Nå er er tålmodigheten til arbeidsfolk slutt , og det ikke noe å si på det.
Du må ikke tåle så vel, den lave lønn, som ikke rammer deg selv.
Det er veldig mye som går ad undas dersom mange slutter et sted. I disse streiketider er det gjerne populært å hevde at det er snakk om samfunnskritisk arbeidskraft osv men det er det også mye som er godt gasjert som er og mye stopper opp rimelig fort om disse skulle finne på å streike eller slutte en masse.
Mer prinsipielt så bør man, på individuelt nivå, bestemme seg for om man vil være med på kampen for laget - da forhåpentlligvis med en noenlunde realisitsk forventning om at det aldri vil bli noe som minner om et bonanza noen gang, eller om lønn er så viktig for en at man vil prøve å finne seg noe annet med utsikter til å få mer i pungen. Det er mange grunner til å bli i eller forlate et yrke og lønn er bare en av de så får den enkelte selv gjøre en totalvurdering av pro og contra etter beste evne. Men en slik vurdering må i det minste være basert på noenlunde realistiske forutsetninger, og at man en gang skal få et kraftig løft er neppe en av de.
Det er heller ingen grunn til å disse noen som velger å slutte som lærer eller sykepleier som er hva som gjerne trekkes frem som det mest kritske av alt kritisk her i landet. Ingen har noen form for plikt til å bli i en jobb om man av en eller annen grunn ikke vil. At man har valgt et bestemt yrke gir ikke noen livslang forpliktelse til å bli i det. I den grad man skal rangere noe slikt så kan man muligens hevde at leger burde føle den største plikten - det er de suverent dyreste studieplassene i landet pr student.
Det er heller ikke uhørt at arbeidsplasser har så stor gjennomtrekk av folk at selve instansen er nær dysfunksjonell. Eksempelvis er Plan- og Bygningsetaten i Oslo nevnt som et slikt sted en del ganger opp gjennom årene. Det har, i følge hearsay, vært et grusomt sted å jobbe og det har vært mye folk som slutter. Offisielt er det ingen som innrømmer det før det har gått lang tid, men det har blitt pekt på som en av grunnene til at større og kompliserte reguleringssaker i Oslo tar årevis å gjennomføre. Offisielt er sikker ting i orden siden det er ansatte osv men i praksis funker det ikke. Siden de aller fleste ikke har særlig med denne etaten å gjøre så merker de fleste ikke noe til det og det bllir ikke noe ramaskrik utav det.
Et utfordrende arbeidsmiljø bidro til «svært høy» turnover i flere av de siste årene, erkjenner etatsdirektøren, som begynte i 2019. Nå mener hun pilene peker rett vei.
