Tror vi trenger en gjennomgang om hva Kvålsvoll faktisk skriver.
1. Først snakker Kvålsvoll om to høyttalere kan måle veldig likt frekvensmessig, men allikevel låte helt forskjellig pga spredningsmønsteret og interaksjonen med rommet.
Ja, ingen overraskelse det siden refleksjonen har stor innvirkning på lyden. Og som Kvålsvoll er inne på, så får man ikke to høyttalere med ulik direktivitet til å låte likt ved å korrigere de frekvensmessig med EQ. Selvsagt helt korrekt siden tidsdomenet vil være svært forskjellig for slike to høyttalere.
2. Videre tar Kvålsvoll opp dette med target/frekvensrespons. Her tar han riktig nok feil når han skriver at B&K kurven har fall på 10 dB. Den er på 6 dB. Derimot er Harman kurven som han også nevner på 10 dB. Han poengterer at Harman kurven sitt store fall henger trolig sammen med at Harman tilsynelatende bruker tynne absorbenter og har altså båndbegrensete tiltak eller en skjev balanse. Og han mener at et bedre behandlet rom, vil ikke få den samme tilten. Han skriver følgende:
Typisk så vil frekvensresponsen i et bra rom med jevnere demping frekvensmessig bli ganske flat, mens mere livlig akustikk vil gi noe som ligner mer på denne fallende kurven.
Det er riktig at mer bredbåndet demping gir en flatere respons. Men akkurat hvordan Harman har behandlet rommet vet vi litt lite om. Absorbentene deres er 10 cm tykke (har spurt Sean Olive om det). Det vil ha høy effektivitet ned til ca. 500 Hz og så faller effekten gradvis og hurtig. Ellers har de en del Skyline "diffusorer" (satt i parentes da slike diffuserer lite), og som heller ikke har bredbåndet effekt. Så kommer det an på hvordan de har bygget veggene. Slipper de gjennom bass og de har basstiltak bak, så kan det tenkes de har mer bredbåndet demping. Men mest sannsynlig er ikke veggene tilstrekkelig tynne til at de skal slippe alt gjennom under der hvor 10 cm absorbentene slutter å være effektive (500 Hz). Så det nok riktig at Harman i alle fall mangler demping i deler av frekvensområdet og trolig har en "skjev balanse".
Så blir spørsmålet hvor mye dette har preget deres studiet på foretrukket respons. Utifra det jeg har lest, så virker det ikke ut for meg de har gjort store og grundige undersøkelser på dette med foretrukket respons. I alle fall ikke på detaljnivå. Ser man f.eks på fallet helt i toppen, så virker den og være vel høy. Ville overraske meg om de noen gang har prøvd med et par dB høyere nivå her og gjort skikkelige blindtester. Revel høyttalerne faller nemlig ganske mye her og mener de også får høyere DI.
Den ekstra hevingen nedover de har sammenlignet med f.eks B&K kan forklares med at i dag har vi mer materiale med mer dypbass sammenlignet med på 70-tallet. Og at vi trenger mer nivå her i forhold til Fletcher Munson kurven. Sånt sett er jeg ikke sikker på om Harman og B&K kurven er så veldig forskjellige.
Uansett er det korrekt at et rom med mer bredbåndet tiltak vil få en høyttaler til å måle flatere eller ha mindre tilt sammenlignet med et rom med lite eller båndbegrenset tiltak. Og mer bredbåndet tiltak er definitivt mer nøytralt og korrekt. Spredningen til høyttalerne spiller også inn her. En høyttaler som holder direktiviteten konstant høyere i frekvens, vil også få mindre tilt. Slike høyttalere er dog meget sjeldne hvis vi både ser på horisontal og vertikal spredning.