Pendlingen har helt naturlige årsaker. I "gamle dager" bodde alt befal tett optil den leiren der de tjenestegjorde. De som hadde familieLuftforsvaret har i de siste par tiår basert stadig mer av sin virksomhet på pendling, dvs at operativt personell pendler inn til arbeidssted fra bosted, gjerne på østlandet... Om det er nok piloter er en sak, - om de er eller makter å komme seg til riktig sted på riktig tid er et helt annet spørsmål...
Etter å ha blitt påkostet det som regnes som verdens dyreste utdannelse, med lønn, er det selvsagt helt grusomt forferdelig om man må bo i nærheten av arbeidssted, - til tross for beordringsplikt i fem år. Dette systemet kan man selvsagt diskutere, og det har helt klart konsekvenser for familiefolk, men det er likevel en del av prisen for utdannelsen.
bodde i leiligheter som hadde en hyggelig lav husleie. Tanken bak dette var at få hadde planer om å bosette seg i indre Troms eller i Lakselv for resten av livet. Med lav husleie hadde de en mulighet til å bygge seg opp egenkapital til å kunne kjøpe en permanent bolig på Østlandet, Bergensområdet, Trøndelag eller der de i stort sett hadde sine røtter. Så brått en dag var det en politiker AP eller H, husker ikke, som fat ut at dette var skrekkelig usosialt i forhold til andre statsnsatte, som gjerne bodde og jobbet i Oslo, som ikke fikk subsidiert tjenestebolig.
Der utgikk så bud fra Herodes i Regjeringskvartalet om at alle militære som bodde i tjenestebolig skulle betale det man omtalte som "markedspris" i husleie. Resultatet var selvsagt at fast ansatte yrkesmillitære kjøpte det huset de skulle bli gamle i, installerte sine familier der og forlangte pendler ordninger. Da det ble klart for FD at man lå an til miste 75-80% av alt befalet gikk ledelsen med på dette. Og kostnadene med pendlerordningene ble selvsagt tatt fra den sekken med penger som egentlig var ment å brukes på utstyr etc som skulle ha styrket forsvarsevnen. Dette var kortversjonen.
Når det gjelder piloter så er faktisk plikttjenesten "noe lengere" enn 5 år.