Guitar Tool An indispensable universal tool for the precise adjustment of fretted instruments, Precise measurement and comparison of fret heights before levelling the frets and adjusting the truss rods, 4-in-1 straight edge for displaying uneven...
Forresten greit å også sjekke at båndene sitter ordentlig i gripebrettet. Filte og formet et høyt bånd engang for å først etterpå oppdage at det kunne vært løst med en lite kakk på båndet.
Altså, med flis mener du kanskje sadel (saddle), og når du sier sadel mener du stol (bridge)? *Hilsen forvirret*
Gitaren hadde tynnere strenger når jeg kjøpte den. Nå har den 013, og det var faktisk ikke nødvendig med justering av truss rod. Lettspilt og fin med en ørliten «dal» på halsen. Tar den uansett med til min lokal gitarreparatør etter hvert. Ganske sikker på at det er det ene båndet som må slipes litt.
Jeg bruker en lokal gitarmaker her jeg bor i Polen. Men hadde jeg bodd i Fredrikstad, hadde jeg brukt verkstedet til Øivin. Han har vel pensjonert se nå? Jeg bodde mange år i Fredrikstad og «vanket» i Musikanten, både når han drev den og etterpå. Utrolig hyggelig og flink fyr.
(Jeg er forresten stadig i Fredrikstad, da min mor bor der.)
Må si jeg har savnet å ha en god kassegitar. Hadde en nydelig Furch D24SR (heltre gran og palisander med ibenholt gripebrett) for 18 år siden. Solgte den, dum som jeg var. Siden har jeg bare hatt en billig dritgitar og har i stedet spilt mest elektrisk. Har gått lei elektrisk, rett og slett, med kabler, stæsj og støy (single coil). Det å sette seg ned med en velklingende akustisk gitar, i alle enkelhet, og bare nyte godlyden er helt herlig. Jeg øver mye på flatpicking og bluegrass og den slags, og det å jobbe med å spille skikkelig rent og la tonene virkelig klinge ut gir meg virkelig mye. Den Sigma-en der er virkelig mye for pengene. Jeg fyller 50 om tre år – får se om jeg ikke slår på stortromma da og kjøper meg en virkelig gromgitar.
Jeg bruker en lokal gitarmaker her jeg bor i Polen. Men hadde jeg bodd i Fredrikstad, hadde jeg brukt verkstedet til Øivin. Han har vel pensjonert se nå? Jeg bodde mange år i Fredrikstad og «vanket» i Musikanten, både når han drev den og etterpå. Utrolig hyggelig og flink fyr.
(Jeg er forresten stadig i Fredrikstad, da min mor bor der.)
Har faktisk ikke spilt på Guild-gitarer. Må få gjort noe med det. Ellers er det Martin-lyden jeg er spesielt glad i, særlig D-18, D-28 og HD-28. Det må ikke være Martin, men helst noe som er bygget tilsvarende de tre modellene. Santa Cruz har jeg veldig sansen for, men de er fryktelig dyre.
Har faktisk ikke spilt på Guild-gitarer. Må få gjort noe med det. Ellers er det Martin-lyden jeg er spesielt glad i, særlig D-18, D-28 og HD-28. Det må ikke være Martin, men helst noe som er bygget tilsvarende de tre modellene. Santa Cruz har jeg veldig sansen for, men de er fryktelig dyre.
Har faktisk ikke spilt på Guild-gitarer. Må få gjort noe med det. Ellers er det Martin-lyden jeg er spesielt glad i, særlig D-18, D-28 og HD-28. Det må ikke være Martin, men helst noe som er bygget tilsvarende de tre modellene. Santa Cruz har jeg veldig sansen for, men de er fryktelig dyre.
Jeg har en Martin OM-28V som er den gitaren jeg som oftest tyr til, den står mitt hjerte nær.
Jeg har kjøpt et par Alvarez dreadnought modeller det siste halvåret, og må si meg imponert over hva man får for pengene. Den første var en 12-fret modell som ikke passet meg, jeg må ha litt bedre tilgang til øvre registre. Men for en gitar! Den hadde det lille ekstra. Nå har jeg en en D-28 wannabe fra Alvarez, MD80EBG og det er også veldig mye gitar for pengene. Kommer til å selge den også, men kun for at jeg ikke blir fortrolig med størrelsen.
Det virkelige kuppet etter min mening er Alvarez MD60BG - skikkelig bluegrass kanon og D-18 wannabe. Heltre hele veien, gran og mahogny. Ingen pickup i den, men trenger man det er det meste bedre enn den piezo-greia E-modellene kommer utstyrt med.
Jeg har en Martin OM-28V som er den gitaren jeg som oftest tyr til, den står mitt hjerte nær.
Jeg har kjøpt et par Alvarez dreadnought modeller det siste halvåret, og må si meg imponert over hva man får for pengene. Den første var en 12-fret modell som ikke passet meg, jeg må ha litt bedre tilgang til øvre registre. Men for en gitar! Den hadde det lille ekstra. Nå har jeg en en D-28 wannabe fra Alvarez, MD80EBG og det er også veldig mye gitar for pengene. Kommer til å selge den også, men kun for at jeg ikke blir fortrolig med størrelsen.
Det virkelige kuppet etter min mening er Alvarez MD60BG - skikkelig bluegrass kanon og D-18 wannabe. Heltre hele veien, gran og mahogny. Ingen pickup i den, men trenger man det er det meste bedre enn den piezo-greia E-modellene kommer utstyrt med.
Oj, det var rimelige gitarer, og ekstremt mye for pengene som du sier. Ikke helt fortrolig med et par designelementer (stolen og plekterbrettet ...), men lyden virker veldig bra utfra klipp på nettet å dømme.
Ellers er jo Furch sin Vintage-serie veldig spennende.
Mht Alvarez, så er nok kvaliteten mer enn grei nok for de fleste .
Ritchie Blackmore har flere (bygget av Kazuo Yairi), og tok i bruk den første i 2001.
Etter å ha byttet litt frem-og-tilbake, hovedsakelig mellom Alvarez og Godin i noen år, er det Alvarez som etterhvert ble de han har benyttet mest.
Her er noen toner på den nye Sigma-en. Hør med hodetelefoner eller på høyttalere, da. Som alltid når en skal gjøre opptak, blir det masse knoting og feil. Fem minutter før satt jeg på balkongen og øvde litt, og da spilte jeg så kjapt og bra at jeg nesten ble overrasket. Så på med kamera Anyway. Digger denne gitaren.
Da har gitaren vært til justering og sliping av bånd. Selv med 013-strenger er den vanvittig lettspilt, og jeg kan dra på godt uten at det klirrer. Meget bra gitar, dette.
Jeg kommer nok til å utsette min Electromatic for en operasjon som denne om ikke så altfor lenge. Gitaren er super, men humbuckerne gir ikke helt den autentiske Gretsch-lyden i mine ører.
Har alltid sett med skrekk og gru på å mekke elektronikk på denne type gitarer, men de gummislangene er jo geniale.
TV classic neck og TV classic plus bridge tror jeg det ender med for min del.
Det har tatt litt tid å få tak i en slik. Har hatt følere ute i over 2 år. Var nær på først å kjøpe en fra USA og etter det en fra England i fjor, men begge ville bli dyre med frakt, mvh og alt som følger. Og, det er jo alltid en risiko.
Men, fredag fikk jeg respons på en annonse jeg løpende har hatt på Finn, og attpå til 10 min kjøretid hjemmefra .
Da jeg var på hytta i helgen gjorde vi avtale om å se på den i dag, og etter å ha blitt enig om pris, ble den med hjem.
Er det noen meninger om gitarer her, akustiske.? Jeg har Takamine Santa Fe, og en billigere jumbo. Begge er gode men det finnes vel bedre også.
Gibson, Guild, Martin, Taylor. og det er en billigere tjekkisk også tror jeg som er god.
Min bror har en Martin men den er litt hard å spille på synes jeg. Eagles bruker Takamine.
Alle disse er vel gode nok, så det beror vel på utøver stort sett. Noen som har preferanser.?
Preferanser er gjerne personlige, kommer mye an på håndstørrelse og styrke i fingra etc. På hvor stor man er fysisk mtp. størrelse på jumbo kassene. Stor kasse og tykke strenger med mye strengeavstand fra hals er det beste lydmessig, men ikke for alle å spille på og gjør som du sier at det gjør vondt å spille på. For min del skal halsen ligge godt i hånda og grenser vel gjerne det de fleste vil kalle tykk hals, og strengene skal gjerne ha ganske lav action så man slipper å trykke så langt ned på strengene også foretrekker jeg jumbo bånd. Kassen skal være i en utførelse så den er komfortabel å ha i fanget uten å stange i ribbeina med en skarp kant. Mye kan gjøres med en god setup om den er litt vond å spille på og passende tykke strenger for min egen del.
Det finnes mye bra der ute, ikke nødvendigvis dyrt for en god jumbo heller men her kan man ordentlig dra på også om man ønsker fin håndlagd tresløyd og pene materialer. Anbefales uansett å teste selv for å finne ut av om de passer til egne preferanser.
Veldig personlig preferanse. Selv er jeg godt fornøyd men min tsjekkiske Furch, men selv der er det et utall å velge mellom. https://furchguitars.com/en/guitar-configurator/
Yngstedatter har en Taylor GS Mini som passer bra til henne. Usannsynlig godt balansert lyd over alle strenger, tydelig at de kan lage gitarer.
En gammel venn som har opptrådt offentlig i 60 år kjøpte seg nettopp en Furch og liker den godt, fra før har han en Takamine Santa Fe som meg men er brukt så mye siste 25 år at bånda er utslitt. En Gibson har han også + en Strat og en Tele. selvfølgelig for spillejobber.
Jeg er ikke sterk i klypene så jeg liker at strengene er lave og bruker stort sett 0.11. og så lave at de er på grensa til skurring. Enig at lyden blir bedre med 0.12 og større avstand fra gripebrettet, Man må vel bestemme selv hva man takler best og trives med
Bånd kan byttes ut. Ofte så holder det med en sliping også før man går til det steget med å bytte de ut. Enten betale noen par tusenlapper for noen til å gjøre det, eller om man er litt over snittet handy så er det ikke noe problem å gjøre det selv heller men regn fort med 6-8 timer jobb, også trenger man noe verktøy som er beregnet til jobben helst. Å sette inn bånd er en enklere jobb enn å ta de ut og rensing etc av sprekkene de skal nedi igjen og annen småfikling som fort kommer med en slik jobb. Så noen tusenlapper er ikke veldig dyrt for en slik jobb til noen som kan det, og da vil gitaren føles som ny igjen. Har man en god gitar man liker godt og som gjerne koster litt så er det vel verdt prisen.
Proffer har gjerne en presse med rett profil for å klemme inn nye bånd. Da blir de jevne fra starten, men hvis man banker dem nedi på gamlemåten med (plast)hammer vil de lett bli litt ujevne og må slipes til slutt. Det tar sin tid. Gitarmekking er veldig mye lettere med godt håndlag og rett verktøy enn bare med godt håndlag.
Proffer har gjerne en presse med rett profil for å klemme inn nye bånd. Da blir de jevne fra starten, men hvis man banker dem nedi på gamlemåten med (plast)hammer vil de lett bli litt ujevne og må slipes til slutt. Det tar sin tid. Gitarmekking er veldig mye lettere med godt håndlag og rett verktøy enn bare med godt håndlag.
Noen store artister får sikkert betalt for å spille på et gitar-merke. Noen får noen gratis gitarer for å bruke de på opptreden.(Reiersrud, F. Alnæs)(Takamine)
Noen får ingen ting og pusser da vekk merket på gitaren (S.Albrigtsen muligens?)
På dette nivået av gitarer er kvaliteten i ypperste klasse tror jeg men produsenter ønsker selvfølgelig sine produkter på store scener.
For lenge siden brukte trubadurene mikrofon foran gitaren men ganske nær og problemer med hyling noen ganger.
Så kom mikrofoner som ble montert i gitar-hullet og det ble bedre men bevarte vel neppe helt den akustiske lyden vi ville ha.
Så kom det geniale med en liten batteridrevet preamp (9 V) montert inne i kassa og da hører vi at det spilles på akustisk gitar. God og rimelig løsning som nesten alle benytter seg av nå til dags. Var det Gibson som kom først med dette eller Takamine? Jeg har ikke funnet ut av akkurat det og heller ikke når det kom.
Det var noen år jeg ikke fiklet med musikk i det hele tatt men da jeg begynte igjen var dette systemet inne.
Jeg satte en Fishman single coil over lydhullet på min Furch cutaway og satte på den Thomastik-Infeld flatwounds. Det låter veldig mye bedre blues enn jeg er i stand til å spille. Halsen på den er såpass riktig at da jeg skulle bygge en elgitar til junior kopierte vi strengeavstand og halsprofil fra den.
Man har også Piezo i bro, sammen med mic inne i kassen så kan man blande disse som man ønsker med et potmeter på preampen til gitaren. Synes den løsningen er veldig god og høres også fint ut igjennom høyttalere.
Så kom det geniale med en liten batteridrevet preamp (9 V) montert inne i kassa og da hører vi at det spilles på akustisk gitar. God og rimelig løsning som nesten alle benytter seg av nå til dags. Var det Gibson som kom først med dette eller Takamine? Jeg har ikke funnet ut av akkurat det og heller ikke når det kom.
Fått litt spillelyst igjen, etter en lang periode uten å ha hektet ned noen av disse fra veggen. Merkes både på fingertupper og strenger, at det er en stund siden!
3 babyer har fått lov å bli igjen, etter at en liten samling ble solgt unna for å finansiere comeback på hififronten:
2010 Fender Customshop ´65 Strat, relic seafoam green. Er bare stemplet "relic", men skulle nok vært "heavy relic" merket.
Gitaren som har overlevd alle kjøp og salg og som nok blir med meg i graven. Norske Mason Electrics picups, som låter fantastisk. 3,5kg.
´59 spec "Vim" Les Paul burst selvbygg (ikke byggesett nei - fysjogfysj ).
Gammel, loftstørket mahogny av ukjent opphav (rest fra et byggprosjekt på 60-tallet en gang antagelig - funnet på et loft) og topp av passe flammete lønn fra et for lengst hugget tre ved barndomshjemmet. Begge deler sendt for CNC fresing etter modell av en original ´58 LP av en bekjent gitarbygger på andre siden av kloden. Hadde nok vært billigere å kjøpe ferdig, men litt stas med opprinnelsen da.
Halsen er eget håndverk og hundrevis av timer med slit. Slank, men ikke for slank (´59-ish profil).
Aldri mer bygge Les Paul fra bunnen av er vel konklusjonen etter dette prosjektet.
Nitro cellulose lakk selvsagt. Bare Knuckle the Mule/Montys PAF pickups. 3,9kg.
Blir nok liggende ved min andre side i graven en dag. Jescar Evo Gold jumbo bånd. Har elsket disse siden jeg fikk tips av reparatørguru Geir Falck for en del år siden.
´63 spec sånn cirka, "Vim" Strat i Olympic white og lett relic. 100% håndverk, men kontur er frest etter mal.Halsen ble litt slankere enn ønsket (liker litt fylde), men vanskelig å lage en hals tykkere etter å ha blitt ivrig med høvelen gitt .
Montys SC pickups og en SD Custom HB. Nitro lakk. Jescar Evo Gold jumbo bånd. 3,7kg.
Har puslet litt med restaurering og reparasjon av gamle LP og Strat, samt noen bygg av (rør-)forsterkerkits ved siden av jobb i et par tiår, men disse to er eneste og siste selvbygg tror jeg. Alt for tidkrevende inntil man blir pensjonist i hvert fall.
Hvorfor valgte jeg en Aerodyne Telecaster?
Jo, jeg kjøpte for noen år siden en EPI JJN signature "Old Glory" og en av årsakene var at den hadde en single P90. Tøff og vel-lydende gitar. Men, Les Paul type gitar - nope, ikke for meg .
Halsen har feil vinkel, broen er i veien, gitarkroppen gnager på både ribbein og underarm - og i tillegg til var halsen av type "baseball" 57 profil, så den ble lite brukt.
Solgte den tidligere i år, men ville fortsatt ha en gitar med P90, og en Aerodyne Telecaster hadde (som nevnt) vært i kikkerten i lengre tid.
Kroppen er i Basswood (Lind), har dyp belly-cut og avrundet profil bak og curved topp m/bindings. Modern C hals med 7,25 radie og rosewood gripebrett, er for meg midt i blinken.
Det er ikke angitt hvilke type PU'r som er brukt i denne, men de låter fint - spes P90 alene låter tøft, men også i kombo med singlcoilen låter det kult.
...
Det er ikke angitt hvilke type PU'r som er brukt i denne, men de låter fint - spes P90 alene låter tøft, men også i kombo med singlcoilen låter det kult.
De 7 øverste båndene på Aerodyne Telecaster'n var slitt. Spesielt ved de "vanlige" akkordene hadde båndene såpass dype groper at strengene buzzet. Å bytte bånd var derfor en del av prisvurderingen når jeg kjøpte den.
Nå har den fått nye bånd og de er tilpasset slik at alt er i level.
Etter litt justering av neck reliefe (nå litt mindre konkav enn «std» utgangspunkt) action og intonering, ble dette veldig bra.
Den originale nut’n ble gjenbrukt da høydene akkurat er innenfor.
Litt mindre jobb å setre opp en Tele enn en Strat med floating trem.
Var en tur på øvelse i går, har vel ikke presentert meg som gitarist her tidligere. Bogneren er en Ecstasy 20th Ann, og er med klar margin det beste jeg har vært borti av rørforsterkere. Har i tillegg en liten Marshall 2525C til hjemmebruk. Bruker generelt lite effekter, men har en Wampler Reverb/Delay i bruk nå og da ellers gir Bogneren med sine 3 kanaler og hver sin EQ mer enn jeg egentlig trenger.
Anderson-telen er min nummer 1. Den har en mini-humbucker i neck og en medium output Humbucker i bridge. Halsen er en 9,5-12` C-profil med Pau Ferro gripebrett. De andre på bildet er en tele jeg har satt sammen av diverse deler, litt heftige Bare Knuckles på denne. Kropp og hals i et stykke og da litt følsom mht temperatursvingninger osv, men den låter fett. Yamaha-gitaren er latterlig god ift pris. P90 neck og en high output SD humbucker på denne. Veldig spillbar, bra gitar.
Ikke på bildet har jeg en Fender Tele Jr. fra Fender Customshop, som er en noe uvanlig tele med Mahogny-kropp og Rosewood-brett, P90 både i neck og bridge, en slags Les Paul i tele-kropp, samt en glimrende Fano PX4, også P90 både b og n. Denne er helt unik, men en noe chunky hals som gjør at jeg holder meg unna den om det skal spilles raskt langt nede på halsen. Verdt å nevne er også min`92-modell Fender Stratocaster Ultra med «Double-Coil» fra Lace i bridge og gripebrett i knallhard ibenholt. Av akustiske gitarer har jeg en Taylor 614CE og faktisk en brukbar Morgan. En eldre Takamine Santa Fe står og støver et sted sammen med en Washburn…
Har i tillegg tre gitarer i deler jeg driver og herjer litt med; en altfor tung Fender Telecaster J5 (Marilyns Manson), en 1979 Washburn Wing som er umulig å få tunet samt en Nebelung Riffmeister (norsk!) som jeg nå har fått omlakkert til Lake Placid Blue heavy relic og nye Bare Knuckles. Mangler bare en ny tailpiece/bridge (hardWare)til denne så kommer den til å bli skikkelig bra. Halsen på Riffmeisteren er helt i toppklasse.
www.thomannmusic.no
.
