Verre er det når
politikere,
lærere og andre begynner å kopiere språk og holdninger som
bunner i hat. Men pakkes inn som kritikk.
Som å trekke inn
barn i debatten om pride-tog, og argumentere for at markeringen er seksualisert, eller at feiringen, som markerer menneskerettigheter og mangfold – er en ideologi.
Det bunner blant annet i grov hatprat, som da man omtalte homofile og pedofile i samme åndedrag i Norge.
Transdebatten er et annet glimrende eksempel på skjult hat. Som at
transkvinner har planer om å begå overgrep inne i kvinne-garderobene om de bruker dem.
Men det sies jo ikke sånn. Det pakkes inn, til en faktisk diskusjon.
Så må transpersoner sitte og høre på hvorfor noen mener de er farlige av natur, og homofile – hvorfor de fremmer en skummel ideologi som kommer til å hjernevaske barna våre.
Det er bare strøssel på toppen av traumene mange allerede bærer på.
Til dem som er rasende nå, og mener de må få si og mene det de vil: Hva med dem du snakker om?
Bare for litt perspektiv: Homofile har blitt drept, forfulgt, utsatt for vold, stigmatisering, utenforskap, hets og det som jævligere er, på bakgrunn av hvem de elsker.
En gruppe som fremdeles, i mange land, blir drept.
Sju land straffer i dag homofili med dødsstraff, og 78 land i verden straffer homofili med fengsel, bøter eller arbeidsstraff.
Herregud, les det en gang til, og fortell meg at du ikke forstår hvorfor vi trenger en markering.
Ja, vi skal selvsagt få være uenige i ting, også i de sakene som er vanskelige. Men da skal man også være forsiktig med hvor argumentene man bruker kommer fra, og hva man eventuelt kan misforstås på.
