Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

  • Trådstarter Desillusjonert
  • Startdato

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.636
    Antall liker
    2.517
    Sted
    Bergen
    Dette er da helt åpenbart fordi:
    1 offentlig infrastruktur=lang fast kontantstrøm
    2 kunder som klager blir ikke hørt
    3 når kontrakten opphører trekker man seg bare ut uten noe ansvar
    4 dersom Leverandøren får problemer legges selskapet ned aller helst med konkurs dermed er det intet at hente
    - rekk opp hånda de som trur at vindkraft gutta rydder opp etter seg når konsesjonen utløper etter 25 år
    5 samfunnsansvar = nrk exit
    6 resesjon i verden, eneste mulighet til å tjene penger er sugerøret inn i våre skattepenger
    7 legg til en dose unge naive politikere uten arbeidserfaring som skriker og skriker inn sitt kampanje budskap om omstilling = gavepakke til hedgefond med adresse i land du nesten ikke finner på globusen
    Sjakk matt
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.636
    Antall liker
    2.517
    Sted
    Bergen
    Dersom man virkelig vil se på de tingene som påvirker oss mest i negativ forstand tror jeg dette kommer høyt opp på (min) lista
    Hvor skal vi plassere alle de som i fremtiden ikke vil kunne få de enkle jobbene som feks lagerarbeidet, butikkarbeider, 1. linje bank osv osv
    Alle har ikke interesse, eller egenskaper, til å ta lang masterutdanning. Og dersom de har det forventer de jobber som matcher …
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.006
    Antall liker
    10.532
    Mye sant der, men en må også ta med foreldrenes forventninger for avkommet. Naboens unger kan godt bli malere eller murere, mens mine barn minst skal ha en mastergrad.
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.636
    Antall liker
    2.517
    Sted
    Bergen
    Mye sant der, men en må også ta med foreldrenes forventninger for avkommet. Naboens unger kan godt bli malere eller murere, mens mine barn minst skal ha en mastergrad.
    Dette er litt i samme leia
    En go ting, men noen (andre) burde gjøre det. Grattis
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.636
    Antall liker
    2.517
    Sted
    Bergen
    Kjøyr debatt ja Valg om 2 år- kan det funke?
    Smittsomt
    Mon tro om de norske rikingene var smittebærere..
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.636
    Antall liker
    2.517
    Sted
    Bergen
    Historien om Vestres vettige bruk av våre skattepenger synes jeg denne er helt korrekt
    Eg og vil ha 40 mill for å få penger til fabrikk som uansett vil bli utkonkurrert..
     

    kasol

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    16.03.2005
    Innlegg
    4.634
    Antall liker
    4.224
    Torget vurderinger
    4
    Ref trådtittel: Norske fotballandslaget :)
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.158
    Antall liker
    12.763
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Når man i tillegg leser Freyrs resonnement at siden USA nå støtter egen btterifrabrikker langt opp i skyene, så må Norge gjøre det samme, - dvs enda flere milliarder til fabrikker som enten blir utkonkurrert eller flyttet... jfr REC Solar...
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.036
    Antall liker
    2.616
    Torget vurderinger
    2

    Henriksen avviser de sedvanlige forklaringen. At rentene er litt høyere i Norge, er en for liten forskjell til å forklare hele utviklingen. At Norge er et lite land, er heller ikke en god forklaring: Land som Sveits og Singapore har sterke valutaer, men er små og uten oljefond.

    Ness utfordrer Henriksen på om forklaringen ligger i at Norge fører en dum politikk. Det er en grunn til at Argentina ikke har like stabil valuta som Sveits.

    Hans forklaring er at risikopremien for å holde norske kroner har økt. Ustabile og uforutsigbar skattepolitikk kan være noe av forklaringen.

    – Hvis et land skal ha høye skatter, så må det i hvert fall ha stabile skatte
    r.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    11.657
    Antall liker
    11.666

    Henriksen avviser de sedvanlige forklaringen. At rentene er litt høyere i Norge, er en for liten forskjell til å forklare hele utviklingen. At Norge er et lite land, er heller ikke en god forklaring: Land som Sveits og Singapore har sterke valutaer, men er små og uten oljefond.

    Ness utfordrer Henriksen på om forklaringen ligger i at Norge fører en dum politikk. Det er en grunn til at Argentina ikke har like stabil valuta som Sveits.

    Hans forklaring er at risikopremien for å holde norske kroner har økt. Ustabile og uforutsigbar skattepolitikk kan være noe av forklaringen.

    – Hvis et land skal ha høye skatter, så må det i hvert fall ha stabile skatte
    r.
    En hard nøtt, det der. På en eller annen måte ser det ut til at jungelens lov skal tvinge den skandinaviske modellen i kne, og sørge for at pengeflyten går fra de fattige til de rike. Jeg ser ikke bort fra at "dum politikk" (les: en sterk fordelingsprofil) er "synderen" her, og i så fall har økonomijungelens lover tatt siste stikk. Det er litt som klimapolitikken, vi vet hva som er rett, men klarer ikke gjøre noe med det.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.026
    Antall liker
    14.596
    En hard nøtt, det der. På en eller annen måte ser det ut til at jungelens lov skal tvinge den skandinaviske modellen i kne, og sørge for at pengeflyten går fra de fattige til de rike. Jeg ser ikke bort fra at "dum politikk" (les: en sterk fordelingsprofil) er "synderen" her, og i så fall har økonomijungelens lover tatt siste stikk. Det er litt som klimapolitikken, vi vet hva som er rett, men klarer ikke gjøre noe med det.
    Norge har i lang tid klart å finne en rimelig grei balanse mellom skattenivå og andre hensyn. Nå er - kanskje - den balansen brutt. Det er jo gjerne slik med slikt at man ikke vet hva som menes å være "for mye" før man krysser den grensen. Jeg er 100% sikker på at regjeringen ikke så dette komme og at de har blitt tatt på den berømte senga. Skaden, i den grad den finnes, har nok uansett skjedd allerede og vil nok ta lang tid å rette opp. Det har vært påpekt til det kjedsommelige de siste 10-15 årene at Norge har lagt til seg en del vaner som kan bli krevende å finansiere i fremtiden og det er lite til ingen ting som tyder på at politikere av den ene ellera andre fargen har spesielt stor evne til å prioritere eller kutte noe sted. Forskjellen på regjeringens budsjettforslag og Høyres alternative utgjør et sted rundt 0.2% av statsbudsjettet.

    Hvor mye av dette skatteoramaet som var panikkhandlinger for å få budsjettet til å gå opp med noen galopperende utgiftsposter og hvor mye av dette som var politikk med en antagelse om at det skulle selge godt hos velgere man vil ha stemmer fra skal ikke jeg mene noe om. De gikk rimelig høyt ut på banen med å skulle ta folk og fikk særdeles entusiastiske heiarop fra mellom annet LO og SV. Nå har pipa fått en ganske annen låt så spørst det om noen faktisk tror på de, spesielt de som sitter i utlandet og regner på investeringr i Norge kontra andre steder.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    11.657
    Antall liker
    11.666
    Norge har i lang tid klart å finne en rimelig grei balanse mellom skattenivå og andre hensyn. Nå er - kanskje - den balansen brutt. Det er jo gjerne slik med slikt at man ikke vet hva som menes å være "for mye" før man krysser den grensen. Jeg er 100% sikker på at regjeringen ikke så dette komme og at de har blitt tatt på den berømte senga. Skaden, i den grad den finnes, har nok uansett skjedd allerede og vil nok ta lang tid å rette opp. Det har vært påpekt til det kjedsommelige de siste 10-15 årene at Norge har lagt til seg en del vaner som kan bli krevende å finansiere i fremtiden og det er lite til ingen ting som tyder på at politikere av den ene ellera andre fargen har spesielt stor evne til å prioritere eller kutte noe sted. Forskjellen på regjeringens budsjettforslag og Høyres alternative utgjør et sted rundt 0.2% av statsbudsjettet.

    Hvor mye av dette skatteoramaet som var panikkhandlinger for å få budsjettet til å gå opp med noen galopperende utgiftsposter og hvor mye av dette som var politikk med en antagelse om at det skulle selge godt hos velgere man vil ha stemmer fra skal ikke jeg mene noe om. De gikk rimelig høyt ut på banen med å skulle ta folk og fikk særdeles entusiastiske heiarop fra mellom annet LO og SV. Nå har pipa fått en ganske annen låt så spørst det om noen faktisk tror på de, spesielt de som sitter i utlandet og regner på investeringr i Norge kontra andre steder.
    Alt det der er så absolutt mulig, men flere land har hatt til dels MYE høyere totalbeskatning enn vi har i dag. Den tiden USA var virkelig vellykket økonomisk sett, og Elvis var i live på ordentlig, var marignalbeskatningen astronomiske 90%. Et eller annet sted underveis derfra, har lovene for økonomisk tyngdekraft endret seg, og hard fordelingspolitikk er blitt no-go.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.198
    Antall liker
    9.354
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Har lyst til å nevne denne ekstra AGA på 5% for inntekter over 750 000,- som ble innført i år.

    Informasjonene som kom ut var håpløst dårlig - er det for timelønnssatser over ca 385/time, gjeder det kun for det man har fått i lønn over 750 000,-, skal feriepenger, OTP og andre ytelser telle med i grunnlaget, hva om man får lønn fra flere arbeidsgivere - er det totalsummen for lønnsmottaker eller hos arbeidsgiver som teller - osv...Dette har generert et enormt ekstraarbeids for all som har ansatte med over 750 000 i årslønn, og ikke minst for alle de som faktuerer timene videre til en sluttkunde -> hvem skal ta regning til slutt.

    Og hva er dagens sak:
    I fjorårets budsjett innførte regjeringen også en ekstraordinær arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere på den delen av lønnen som er over 750.000 kroner.
    – Den kommer vi til å fase ut. Den er situasjonsbestemt. Når vi til høsten kommuniserer med Stortinget om budsjettet, så kommer vi til å signalisere en vei for denne og, sier han.



    Dette er så vanvittig dårlig arbeid at det er helt uforståelig at noe slik faktisk kan komme inn i et statsbudsjett.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.026
    Antall liker
    14.596
    Den tiden USA var virkelig vellykket økonomisk sett, og Elvis var i live på ordentlig, var marignalbeskatningen astronomiske 90%.
    Det er jo populært å vise til denne satsen her på forumet med jevne mellomrom, men det var stort sett ingen som betalte disse enorme prosentsatsene, og i alle fall ikke de rikeste, siden skattesystemet var proppfull av smutthull for å få den reelle prosentsatsen mye lavere.
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.306
    Antall liker
    10.242
    Sted
    Oslo
    Det er jo populært å vise til denne satsen her på forumet med jevne mellomrom, men det var stort sett ingen som betalte disse enorme prosentsatsene, og i alle fall ikke de rikeste, siden skattesystemet var proppfull av smutthull for å få den reelle prosentsatsen mye lavere.
    Er ikke det litt av poenget nå?
    Man tetter en del skattehull og det liker kapitalsterke lite.
    En aksjeeier har hatt en formidabel rabatt på sin formue
    som nå minker.
    En pensjonist med penger i banken formues beskattes fra første krone.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.026
    Antall liker
    14.596
    Er ikke det litt av poenget nå?
    Man tetter en del skattehull og det liker kapitalsterke lite.
    En aksjeeier har hatt en formidabel rabatt på sin formue
    som nå minker.
    En pensjonist med penger i banken formues beskattes fra første krone.
    Vanlige boligeiere da?

    dersom man først skal ha formueskatt så kunne man i det minste starte med å likebehandle alle former for formue uavhengig av hvordan den var plassertog ikke ha særregler for vekting. Dette var også i forslaget fra Skatteutvalget, men siden noe slikt er politisk selvmord så blir det forslaget lagt rett i skuffen som forventet.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.026
    Antall liker
    14.596
    Dette er så vanvittig dårlig arbeid at det er helt uforståelig at noe slik faktisk kan komme inn i et statsbudsjett.
    Denne var vel heller ikke utredet på forhånd og er det fort ganske mye man ikke har tenkt på. Usedvanlig klønete er det i all fall, men man skulle først og fremst ut for å ta noen og da er det tydeligvis ikke så nøye med grunnarbeidet.

    Vedum sier vel ikke at den skal bort heller men at de «skisserer en vei ut» og det kan jo bety litt ymse som innslagspunkt, satser eller varighet.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    11.657
    Antall liker
    11.666
    Det er jo populært å vise til denne satsen her på forumet med jevne mellomrom, men det var stort sett ingen som betalte disse enorme prosentsatsene, og i alle fall ikke de rikeste, siden skattesystemet var proppfull av smutthull for å få den reelle prosentsatsen mye lavere.
    Det har du jo forsåvidt rett i, realiteten er at de virkelig rike betalte i området 45% skatt av hele inntekten. Ikke så merkelig, kanskje, all den tid innslagspunktet for de høyeste satsene lå i området (i dagens valuta) 20 millioner kroner / år. Men selvsagt bedrev man skatteplalegging også den gang da.
     

    4-string

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2011
    Innlegg
    6.787
    Antall liker
    12.459
    Sted
    Interiore Simplicitate
    Syns denne var interessant. Vi har vel tidligere vært innom forskerne som trakk seg fra arbeidet med kostholdsråd.
    En av medlemmene, Marit Kolby, har trukket navnet sitt fra rapporten, – hun sier til Morgenbladet at rapporten er helt ugjenkjennelig i forhold til det fagfellevurderte arbeidet som ble gjort i forkant, det har skjedd en hel masse på veien, så budskapet som nå kommer ut om ultraprosessert mat, står hun overhodet ikke inne for


    Og nå: De nye kostrådene vi får servert 20. juni, dekker over dype, systemiske problemer med maten vi spiser, mener professor i medisin og ernæring Simon Dankel. Det handler om både matvareindustriens makt, en skakkjørt jordbrukspolitikk og en virkelighetsfjern forståelse av vitenskap.


    Ernæringsforsker: Kostrådene er på kollisjonskurs med kroppen
    De nye kostrådene vi får servert 20. juni, dekker over dype, systemiske problemer med maten vi spiser, mener professor i medisin og ernæring Simon Dankel. Det handler om både matvareindustriens makt, en skakkjørt jordbrukspolitikk og en virkelighetsfjern forståelse av vitenskap.

    – På et eller annet tidspunkt må det gå opp for oss at det har gått for langt. Vi har fjernet oss fra våre tradisjonelle matkulturer, og fra kroppens evolusjonsbiologiske tilpasning til maten vi spiser, i så stor grad at vi på veldig kort tid har fått et misforhold mellom vår biologi og det miljøet vi lever i, sier forsker Simon Dankel.

    Han er professor i medisin og ernæring, og forsker på metabolisme, ernæring, fedme, type 2 diabetes og genetikk ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. Han har vært én av flere forskere som har gått hardt ut mot komiteen som skal legge frem nye nordiske kostråd (NNR2023) 20. juni. Rådene bestemmer retningen for hva som blir presentert som sunn og usunn mat det neste tiåret.


    Etter at komiteen sendte sine anbefalinger til kostråd på høring, har debatten gått om spesielt én type mat: Den ultraprosesserte. Det står for 60 prosent av energiinntaket til nordmenn, som er i Europa-toppen på både ultraprosessert mat, fedme og diabetes type to. Flere av forskerne som bidro til såkalte bakgrunnsrapporter for rådene – gjennomgang av den eksisterende forskningen – reagerte på at innspillene deres om ultraprosessert mat ikke ble tatt inn i anbefalingene som ble sendt ut på høring. Noen trakk seg i protest.

    Fettfritt og kunstig
    Komiteen mente det ikke finnes nok forskning som viser sammenheng mellom ultraprosessert mat og uhelse. Dessuten er det vanskelig å kategorisere, og vanskelig for forbrukerne å forstå, argumenterte de. I tillegg er det egentlig vanskelig å unngå – det tar tid å lage mat fra bunnen av. Dankel mener argumentene dekker over dypere problemer med matsystemet vårt.

    – Hvis man bruker evolusjonsbiologi som et teoretisk rammeverk, og ser på de raske endringene i miljøet vi har gjennomgått, sammen med all dataen på hvordan det virker på kroppen, da har vi et grunnlag for å si at vi må være forsiktig med ultraprosessert mat.

    Etter at fett og sukker ble utropt til hovedsynderne da de første kostrådene kom i USA på 1970-tallet, har det åpnet opp for frislipp av ultraprosessert mat som er stemplet som sunn, men der industrien har erstattet råvarer med (billigere) tilsetningsstoffer og endret strukturen i maten til det ugjenkjennelige. Det er snakk om ferdigpizza, posesuppe, pølser, burgere og potetgull, men også – kanskje overraskende – de fleste typer fabrikkproduserte brød og frokostblandinger. Mange av ingrediensene i de opprinnelige råvarene er tatt ut, bearbeidet, og så satt sammen på nytt sammen med fargestoffer, overflatemidler og konserveringsmidler, for å oppnå den mest fristende kombinasjonen av smak og holdbarhet.

    – Det har gått fra et kosthold med naturlige produkter med mer fett, til et mer kunstig kosthold som industrien har laget, med lite fett, men mange tilsetningsstoffer for å allikevel få smak, sier Dankel.

    Hva er evidens nok?
    Den vitenskapelige evidensen for sammenheng med en rekke livsstilssykdommer er tyngre enn det man får inntrykk av fra komiteen, ifølge Dankel. Midt i debatten om kostrådene de siste ukene publiserte hans eget forskningsmiljø en oversiktsstudie som er den første som samler all forskning på kreft og ultraprosessert mat og ser resultatene i sammenheng. Snittet i studien viser 10–20 prosent økt kreftrisiko, men enkelte studier viser opp til 50 prosent økt risiko for noen typer kreft, spesielt brystkreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og bukspyttkjertelkreft.

    – Hvis en utelater å ta det inn i anbefalingene, hvilken retningen går vi i? Skal vi gå og vente i det uendelige på den ultimate dokumentasjonen for at dette er uheldig? Eller skal vi ta innover oss at det har en sterk sammenheng med nesten alle livsstilssykdommene, og være føre var og be folk eksplisitt om å moderere inntaket av det? Og spørsmålet er: Når får man egentlig nok dokumentasjon?

    Gullstandarden innen farmakologisk forskning, randomiserte kontrollerte studier, er blitt direkte overført til ernæringsvitenskapen. Det er ikke uten problemer, advarer Dankel, som mener at gullstandarden har endt opp med å bli viktigere enn kritisk systemforståelse og et føre-var-prinsipp.

    – Randomiserte kontrollerte studier er jo viktig for å etablere årsakssammenhenger, i hvert fall i den grad det er mulig. Og selvfølgelig skulle vi hatt mye mer forskning fra slike studier når det gjelder ultraprosessert mat. Men når man skal komme med anbefalinger, kan man ikke basere seg på kontrollerte studier som varer i 10 til 20 for å påvise sammenheng med kreft.

    Det er også et spørsmål om hvordan man vekter bevismaterialet. Det er egentlig lav evidens for sammenhengen mellom rødt kjøtt eller fete meieriprodukter og livsstilssykdommer og hjerte- og karsykdommer, sier Dankel.

    – Men der velger man å legge stor vekt på studier som viser svakere assosiasjon, og ikke nødvendigvis kausalitet.

    Kvelende konsensus
    Dankel mener det lenge har vært en konsensustenkning hvor kravet til evidens som kreves for å endre på det etablerte, er «utrolig høyt». Når nye kostråd skal lages, er de sårbare for personlige meninger og uvilje mot å utfordre det etablerte.

    – Det skal vågale folk til for å tørre å endre på det. Oslo-miljøet, spesielt Avdeling for ernæringsvitenskap på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, har vært veldig sentralt i utformingen av anbefalingene i Norge. Det har nok vært en mindre nysgjerrighet der og vilje til å stille spørsmål ved den såkalt etablerte kunnskapen. De som har vært i et annet akademisk miljø, har kanskje følt seg friere til å stille de kritiske spørsmålene som vi trenger å stille for å komme videre. Personlige meninger og ønsker spiller inn i en sånn prosess, og da er det utrolig viktig med transparens og representasjon av ulike miljøer.

    Bakgrunnsrapportene fra et bredere spekter av ulike fagfolk var et forsøk på nettopp det, selv om Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har hatt en hovedrolle i arbeidet. Komiteen står fritt til å vrake konklusjoner i rapportene som er basert på dypdykk i den globale forskningen.

    Stine Marie Ulven, professor i ernæring og leder av Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, svarer i en e-post på kritikken fra Dankel:

    – Jeg er litt overrasket over at dette er Dankels syn på «Oslo-miljøet», at vi angivelig «er mindre nysgjerrige og har mindre vilje til å stille spørsmål ved etablerte sannheter». NNR2023 er en totalrevidering av forrige utgave på alle mulige måter, og krever nettopp stor grad av nysgjerrighet og vilje til å stille spørsmål ved etablerte sannheter som imøtekommes med involvering og en transparent prosess.

    Hun understreker at arbeidet har inkludert mange fagmiljøer i Norge, inkludert Universitetet i Bergen, i tillegg til fagmiljøer i hele Norden og de baltiske landene.

    – Konsensus er en viktig del av vitenskapelig metode og hvordan man vurderer evidens. Og det er helt riktig at akkumulert kunnskap har betydelig innvirkning på totaliteten av evidensen. Jeg er også helt enige i at personlige meninger potensielt kan påvirke de endelige rådene, og igjen er det derfor viktig at prosessen er transparent, slik den har vært i arbeidet med NNR2023, skriver Ulven.

    Bærekraft er mer enn klima
    For første gang er det et eksplisitt mål at bærekraft skal være integrert i kostrådene. Nettopp det gjør dette til et enda viktigere veiskille, hvor ikke bare vår egen helse, men også bærekraften i økosystemene våre står på spill, mener Dankel.

    – Hvis vi ikke gir noe signal nå om at ultraprosessert mat kan være uheldig både med tanke på bærekraft og helse, selv om den er plantebasert, så vil vi bare underbygge de systemene vi har med storskala industri. Det vil være en katastrofe for økosystemene og måten vi burde bruke landområdene våre på. Det blir en fortsatt flytting av matsystemet fra det lokale til et multinasjonalt nivå.

    Norsk småbrukarlag er blant dem som har kritisert kostrådene for feilaktig fokus og mangelfull systematikk i hvordan de ser på bærekraft. Dankel sier seg enig.

    – De gjør en kjempefeil i de nye kostrådene når de bare henger seg opp i klima og reduksjon av klimagassutslipp i stedet for å tenke bærekraftig i et større, langsiktig perspektiv. De har sett bort fra miljø, biomangfold, økologi og økosystemer. Industriell matproduksjon basert på monokultur av få avlinger er ikke i tråd med bærekraftige økosystemer, og det er heller ikke i tråd med god helse. For mye av den industrielle maten utfordrer den naturlige måten kroppen reagerer på mat på.

    Ultraprosessert erteburger
    Plantebasert mat er løftet frem som udelt positivt i de nye forslagene til kostråd. I Norge egner bare tre prosent av arealet seg til plantedyrking, og vi er blant landene i verden som er minst selvforsynt med landbruksvarer. To tredjedeler av landbruksarealet kan derimot være egnet til beite for husdyr. Ved å fokusere på plantebasert mat, er det uunngåelig å bli mer avhengige av import, også av ultraprosessert plantebasert mat.

    – Det gir ingen mening å snakke om klima og kjøttproduksjon på samme måte overalt. I FNs bærekraftsmål er det inkludert at land skal land være i stand til å produsere sin egen mat. Er det dårlig for klimaet å ha dyr på beite ute i distriktene sånn som vi kan i Norge? Det som er klimautfordringen, er at dyreproduksjonen er blitt storskala. Det går an å utnytte landarealene på en helt annen måte, og derfor har dette også en politisk dimensjon, i og med at vi legger ned 200 småbruk i Norge per år.

    Også i forståelsen av bærekraft ender kostrådene derfor opp med å bare se foten på elefanten, mener Dankel.

    – Man ser isolert på klima og ikke de andre av FNs bærekraftsmål. Man bruker klimaeffekten fra storskala kjøttindustri internasjonalt som argument for å kutte kjøtt. Hovedandelen av plantebasert mat er ultraprosessert, typisk bestående av mel, vegetabilsk olje, sukker og ulike tilsettingsstoffer. Så har vi også alle de nye ultraprosesserte veganske produktene, som kjøtterstatninger laget av ertepulver. Bruken av begrepet «plantebasert» i anbefalingene er ikke mer presis enn «ultraprosessert».

    Hvis du forresten følte deg trygg på at grovt mel er grovt mel, tenk igjen: Det meste av grovt mel i dag er fint mel der fibret er blitt helt separert vekk, før det settes tilbake. Det er altså fint mel med fibertilsetning.

    – De som har mest interesse av å motvirke tanken om at vi skal spise mest mulig råvarer, er jo de som tjener penger på ultraprosessert mat, og det er de som har sendt inn flest høringssvar om kostrådene. De har mye midler til å drive med lobbyvirksomhet sammenlignet med de som forfekter tradisjonell matkultur. Det er vanskelig å ikke se at det ikke virker inn, sier Dankel.

    Hvis kostrådene peker i riktig retning, kunne det derimot ha stimulert bedriftene til å produsere mindre ultraprosessert mat og gitt oss bedre tilgang på alternativer og ferskvarer, poengterer han.

    – For det finnes ofte alternativer til ultraprosesserte produkter. Industrien kunne ha gått over til å lage flere varianter basert på skikkelig surdeigskultur, for eksempel, istedenfor å tilsette konserveringsmidler.
     

    oen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.03.2010
    Innlegg
    2.351
    Antall liker
    3.019
    Sted
    Portugal

    Av Jon Gunnar Pedersen
    Direktør i Arctic Securities
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.026
    Antall liker
    14.596
    Det har du jo forsåvidt rett i, realiteten er at de virkelig rike betalte i området 45% skatt av hele inntekten. Ikke så merkelig, kanskje, all den tid innslagspunktet for de høyeste satsene lå i området (i dagens valuta) 20 millioner kroner / år. Men selvsagt bedrev man skatteplalegging også den gang da.
    Den norske debatten handler heller ikke om inntektskatt i særlig grad. Der har det ikke skjedd særlig mye og uansett om man tjener noe mer eller mindre enn disse berømte 750.000 så er den prsonlige inntektsskatten kun kosmetisk endret. Hele slaget står på eierbeskatningen, da i form av formueskatt og skatt på realisert utbytte. Disse satsene har økt relativt mye i Norge men dette er jo i liten grad noe folk flest betaler. Av min skatteskjerpelse for 2022 kom så godt som hele endringen på formueskatt (endring av vekter på aksjer og bolig over 10 mio i markedsverdi) samt fjerning av et par goder (hvor mye man kan skyte inn på Individuell Pensjonssparing og fjerning av skatterabatt ved kjøp av aksjer i egen arbeidsgiver)

    Hva som er riktige satser, når noe er blir for høyt eller ikke skal ikke jeg påberope meg noe fasitsvar på og det er neppe noen som egentlig vet heller. På ett eller annet tidspunkt, som også varierer individuelt, på veien mot ordentli' rikdom så består for øvrigetter hvert det aller meste av ens "inntekt" av kapitalinntekter i ymse former og ikke i form av lønnsinntekt.
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.636
    Antall liker
    2.517
    Sted
    Bergen
    Man kan diskutere dette i det uendelige og akademia samt de som jobber innen faget står på hver sin side.
    Det er alltid lurt å ta høyde for og se på hva som skjer i den virkelige verden.
    I denne saken er det meget enkelt;
    1 de rike beskytter sine verdier som de fleste, alle?, andre
    2 de rike vil ikke som de fleste, alle?, andre betale for mye skatt
    3 de fleste, alle?, vil konkurrere på like vilkår.

    For norske rikinger betyr det å flytte utenlandsk og få bedre økonomiske rammevilkår og mer rettferdig konkurranse i et globalt marked.
    For utenlandske investorer har denne type stor økonomiske omlegginger skapt usikkerhet, det skyr de som pesten.

    Loooser= den norske stat= den jevne norske borger fordi skattebyrden går opp på alle gjenværende når det flytter ut mange som tar med seg store økonomiske verdier
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.306
    Antall liker
    10.242
    Sted
    Oslo
    Man kan diskutere dette i det uendelige og akademia samt de som jobber innen faget står på hver sin side.
    Det er alltid lurt å ta høyde for og se på hva som skjer i den virkelige verden.
    I denne saken er det meget enkelt;
    1 de rike beskytter sine verdier som de fleste, alle?, andre
    2 de rike vil ikke som de fleste, alle?, andre betale for mye skatt
    3 de fleste, alle?, vil konkurrere på like vilkår.

    For norske rikinger betyr det å flytte utenlandsk og få bedre økonomiske rammevilkår og mer rettferdig konkurranse i et globalt marked.
    For utenlandske investorer har denne type stor økonomiske omlegginger skapt usikkerhet, det skyr de som pesten.

    Loooser= den norske stat= den jevne norske borger fordi skattebyrden går opp på alle gjenværende når det flytter ut mange som tar med seg store økonomiske verdier
    Mao vi må gjøre som Sveits, Lichtenstein, Jersey Panama and what have you.
    Race to the bottom og vekk med velferdsstaten.
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.036
    Antall liker
    2.616
    Torget vurderinger
    2
    Mao vi må gjøre som Sveits, Lichtenstein, Jersey Panama and what have you.
    Race to the bottom og vekk med velferdsstaten.
    Sveits har vel en brukbar velferdsstat mener jeg. Jeg mener det er svært få av de som flytter nå som er imot velferdsstaten, i form av gratis sykehus, utdanning, eldreomsorg etc for alle. Det går veldig fint an å få til dette med en langt mer forsiktig eierbeskatning. Da vil man etter min mening skape større verdier, øke skattegrunnlaget, og resultatet kan bli bedre for alle.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.803
    Antall liker
    39.957
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Mao vi må gjøre som Sveits, Lichtenstein, Jersey Panama and what have you.
    Race to the bottom og vekk med velferdsstaten.
    Nei, men man kan spare seg uforutsigbare skatteskjerpelser med tilbakevirkende kraft,
    som til og med iverksettes noen dager før høringsfristen man selv har satt. Vedums behov for å vise «handlekraft» koster kongeriket svinedyrt. Hvorfor la penger stå i NOK hvis det er politisk risiko for plutselig konfiskasjon etter innfallsmetoden? Investorer avskyr sånt.

    Dessuten kan man spare seg å straffe bedrifter for at deres eiere tilfeldigvis har norsk adresse heller enn utenlandsk. Om man som bedriftseier kommer i lojalitetsskvis mellom hensynet til bedriften og dens ansatte vs hensynet til statskassen er det fort gjort at man kjenner mest på det første. Ihvertfall hvis man selv også sparer millionbeløp på det.

    Den sveitsiske velferdsstaten ser da helt OK ut:
    Healthcare costs in Switzerland are 11.4% of GDP (2010), comparable to Germany and France (11.6%) and other European countries, but significantly less than in the USA (17.6%). By 2015 the cost had risen to 11.7% of GDP -the second highest in Europe.[16] Benefits paid out as a percentage of premiums were 90.4% in 2011. Total gross benefits per person and per year in 2011 were CHF 3,171 (PPP-adjusted US$5,168), of which CHF 455 (PPP-adjusted $742) are cost sharing.[17]

    According to the OECD Switzerland has the highest density of nurses among 27 measured countries, namely 17.4 nurses per thousand people in 2013.[18] The density of practising physicians is 4 per thousand population.[19]

    In the 2018 Euro health consumer index survey Switzerland was placed first overtaking the Netherlands, and described as an excellent, although expensive, healthcare system.[20]

    Switzerland has the highest rate of psychiatrists per population in the OECD (Iceland has half as many psychiatrists as in Switzerland and is ranked second).[21]
    1687197603848.png
     
    Sist redigert:

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.636
    Antall liker
    2.517
    Sted
    Bergen
    Mao vi må gjøre som Sveits, Lichtenstein, Jersey Panama and what have you.
    Race to the bottom og vekk med velferdsstaten.
    Man må gjerne ta binære ståsteder. Personlig tror jeg at livet er mer gråsoner.
    Hva var galt med skattemodellen Norge hadde til Ap/Sp kom til makten? Det er vel ikke slik at Norge har akkut pengemangel. Bruk tia vel med slike store endringer og det kan være at det funker med gradvis tilpasning.
    Man kan gjerne mene at velferdsstaten blir ødelagt. Rikingene og utenlandske investorer bryr seg ikke om det.
    Tilbake til mitt poeng; man må se hva som virkelig skjer også tilpasse politikken etter det mht så store endringer.
    På samme måte som Rødts russlands politikk; helt utenfor det som faktisk skjer og litt bort i moralsk overlegenhet som kun eksisterer i teorien
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.306
    Antall liker
    10.242
    Sted
    Oslo
    At rikfolk har hatt en mye lavere skatt enn lønnsmottakere i lang tid er ingen hemmelighet.
    At de nå begynner å få en skatteprosent i nærheten av hva folk med halvannen million i inntekt må betale
    er jo hvorfor de flykter til Sveits.
     

    Ole_Martin

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.02.2002
    Innlegg
    2.263
    Antall liker
    875
    Men uansett så er det viktigste med dette nødvarslingsystemet at det ikke blir tilgjengelig for ordførerne. Da vil vi ha det gående.
    Var med noen amerikanere når varslet kom onsdag. Dem forklarte de hadde deaktivert disse nødvarslene på iphonen fordi i USA kom de hele tiden til alle døgnets tider (typisk varsler ved værfenomen som orkan, hagl osv)
     

    morbid

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.08.2018
    Innlegg
    4.602
    Antall liker
    2.992
    Vanskelig å se hva som har gått så galt der, han ble tilbudt helsehjelp i dagene før, han ble tilbud å komme på legevakten, det han ikke fikk var en lege hjem til seg med sterke sovepiller, da tente han på kåken
     

    hogen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.12.2003
    Innlegg
    3.036
    Antall liker
    2.616
    Torget vurderinger
    2
    At rikfolk har hatt en mye lavere skatt enn lønnsmottakere i lang tid er ingen hemmelighet.
    At de nå begynner å få en skatteprosent i nærheten av hva folk med halvannen million i inntekt må betale
    er jo hvorfor de flykter til Sveits.
    Dette stemmer ikke.
     

    4-string

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2011
    Innlegg
    6.787
    Antall liker
    12.459
    Sted
    Interiore Simplicitate
    Fortsatt tillit til en som bommer på så opplagte habilitetsspørsmål. Djisess.

     

    Roald

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    25.06.2005
    Innlegg
    5.715
    Antall liker
    3.014
    Torget vurderinger
    1


    Nå er det lest to ganger og ja nødetater kan selvsagt bli bedre, det er jo en grunn for at de driver og øver.

    Men det er to andre ting som er interessante siden det er du som poster denne i hva som har gått galt i Norge.

    Mener du det bør endres på reglene som gjør at folk med psykiske problemer bare kan skrive seg selv ut eller hva er din plan på hvordan samfunnet skal håndtere slike som er til skade for seg selv og andre, det kan være en meget vanskelig oppgave så hvor mye resurser skal dedikeres til slike oppgaver når de kan spasere ut døren når det passer?

    I ruspolitikken er jo du for fri flyt av narkotiske stoffer og slik som dette er jo ikke helt uvanlig

    Men livet tok for alvor en annen retning da han dro til Hawaii for å studere marinbiologi. Der ble det mye eksperimentering med rus, ifølge familien.
    Mener du at alle skal alltid skal kunne gjøre akkurat hva de vil og samfunnet må ta regningen og hvorfor skal det eventuelt bare gjelde rusmidler og ikke fart på motorvei?
     

    I_L

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.03.2003
    Innlegg
    3.768
    Antall liker
    6.616
    1. Nå er det lest to ganger og ja nødetater kan selvsagt bli bedre, det er jo en grunn for at de driver og øver.

    2. Men det er to andre ting som er interessante siden det er du som poster denne i hva som har gått galt i Norge.

    3. Mener du det bør endres på reglene som gjør at folk med psykiske problemer bare kan skrive seg selv ut eller hva er din plan på hvordan samfunnet skal håndtere slike som er til skade for seg selv og andre, det kan være en meget vanskelig oppgave så hvor mye resurser skal dedikeres til slike oppgaver når de kan spasere ut døren når det passer?

    4. I ruspolitikken er jo du for fri flyt av narkotiske stoffer og slik som dette er jo ikke helt uvanlig.

    5. Mener du at alle skal alltid skal kunne gjøre akkurat hva de vil og samfunnet må ta regningen og hvorfor skal det eventuelt bare gjelde rusmidler og ikke fart på motorvei?
    1. Enig.

    2. Det er mye som har gått galt her og det er i Norge, så det fremstår derfor som riktig tråd å poste det i. Jeg er sterkt kritisk til bevæpning av politiet for å ta det første. Som det står er seks personer skutt og drept av poltiet bare siden 2019, hvorav fem har vært psykisk syke, og det har vært en kraftig økning i slike tilfeller i takt med at terskelen for politibevæpning har sunket. Det er også mange som tar til orde for generell bevæpning, som er en relevant kontekst. Videre er jeg kritisk til Spesialenheten som alt for ofte henlegger politisaker og ikke stiller poltiet til ansvar. Og måten de agerer på viser ofte også en nedsettende holdning til mennesker med psykiske problemer og rusproblemer.

    3. Psykiatri er et vanskelig problemkompleks, men var ikke hovedtema i denne artikkelen.

    4. Tull og tøys, jeg er for regulert omsetning av rusmidler. "Fri flyt" er en mer korrekt beskrivelse på situasjonen vi har i dag, hvor de fleste rusmidler omsettes uten noen form for kontroll og lovverket er helt fristilt fra skadefølgeprinsippet.

    5. Det bør generelt være høy terskel for frihetsberøvelse og tilsvarende inngripen i folks liv, selv hvis man bedriver risikoatferd. Motorveieksempelet er veldig dårlig siden råkjøring på offentlig vei setter andre mennesker i fare, så fallskjermhopping eller kjøring i høy hastighet på bane ville vært en mer relevant parallell. Men den har også store mangler siden det heller ikke er noen sammenheng mellom risikoprofil og juridisk status for ulike rusmidler. De som er lovlige er farligere enn de aller fleste som er forbudt. Og til slutt er det ingen ting som tyder på at dagens ruspolitikk har noen samfunnsgevinst, men tvert om et hav av forskning som viser at den fører til massive samfunnskostnader uten å ha noen positiv effekt på summen av skadefølger av rusbruk. Jeg mener på generelt grunnlag at frihetsberøvelse og inngripende tiltak kan berettiges dersom det kan bevises at det har en klar samfunnsmessig gevinst, men i dette tilfellet er det ingenting som tyder på annet enn at de samfunnsmessige følgene er overveldende negative. Regningen som kommer med dagens politikk er enormt mye høyere enn den jeg tar til orde for.
     
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    7.522
    Antall liker
    11.556
    Fortsatt tillit til en som bommer på så opplagte habilitetsspørsmål. Djisess.

    En tabbe det der, MEN hun har fortsatt bilde av Miles Davis på veggen hjemme i stua, det er kraftig formildende spør du meg.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn