Syns denne var interessant. Vi har vel tidligere vært innom forskerne som trakk seg fra arbeidet med kostholdsråd.
En av medlemmene, Marit Kolby, har trukket navnet sitt fra rapporten, – hun sier til Morgenbladet at rapporten er helt ugjenkjennelig i forhold til det fagfellevurderte arbeidet som ble gjort i forkant, det har skjedd en hel masse på veien, så budskapet som nå kommer ut om ultraprosessert mat, står hun overhodet ikke inne for
Nye kostholdsråd er på trappene, og igjen er det uenighet og diskusjon. Flere forskere har trukket seg fra arbeidet, de kjenner ikke igjen rapporten.
margitvea.no
Og nå:
De nye kostrådene vi får servert 20. juni, dekker over dype, systemiske problemer med maten vi spiser, mener professor i medisin og ernæring Simon Dankel. Det handler om både matvareindustriens makt, en skakkjørt jordbrukspolitikk og en virkelighetsfjern forståelse av vitenskap.
De nye kostrådene vi får servert 20. juni, dekker over dype, systemiske problemer med maten vi spiser, mener professor i medisin og ernæring Simon Dankel. Det handler om både matvareindustriens makt, en skakkjørt jordbrukspolitikk og en virkelighetsfjern forståelse av vitenskap.
www.morgenbladet.no
Ernæringsforsker: Kostrådene er på kollisjonskurs med kroppen
De nye kostrådene vi får servert 20. juni, dekker over dype, systemiske problemer med maten vi spiser, mener professor i medisin og ernæring Simon Dankel. Det handler om både matvareindustriens makt, en skakkjørt jordbrukspolitikk og en virkelighetsfjern forståelse av vitenskap.
– På et eller annet tidspunkt må det gå opp for oss at det har gått for langt. Vi har fjernet oss fra våre tradisjonelle matkulturer, og fra kroppens evolusjonsbiologiske tilpasning til maten vi spiser, i så stor grad at vi på veldig kort tid har fått et misforhold mellom vår biologi og det miljøet vi lever i, sier forsker Simon Dankel.
Han er professor i medisin og ernæring, og forsker på metabolisme, ernæring, fedme, type 2 diabetes og genetikk ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. Han har vært én av flere forskere som har gått hardt ut mot komiteen som skal legge frem nye nordiske kostråd (NNR2023) 20. juni. Rådene bestemmer retningen for hva som blir presentert som sunn og usunn mat det neste tiåret.
Etter at komiteen sendte sine anbefalinger til kostråd på høring, har debatten gått om spesielt én type mat: Den ultraprosesserte. Det står for 60 prosent av energiinntaket til nordmenn, som er i Europa-toppen på både ultraprosessert mat, fedme og diabetes type to. Flere av forskerne som bidro til såkalte bakgrunnsrapporter for rådene – gjennomgang av den eksisterende forskningen – reagerte på at innspillene deres om ultraprosessert mat ikke ble tatt inn i anbefalingene som ble sendt ut på høring. Noen trakk seg i protest.
Fettfritt og kunstig
Komiteen mente det ikke finnes nok forskning som viser sammenheng mellom ultraprosessert mat og uhelse. Dessuten er det vanskelig å kategorisere, og vanskelig for forbrukerne å forstå, argumenterte de. I tillegg er det egentlig vanskelig å unngå – det tar tid å lage mat fra bunnen av. Dankel mener argumentene dekker over dypere problemer med matsystemet vårt.
– Hvis man bruker evolusjonsbiologi som et teoretisk rammeverk, og ser på de raske endringene i miljøet vi har gjennomgått, sammen med all dataen på hvordan det virker på kroppen, da har vi et grunnlag for å si at vi må være forsiktig med ultraprosessert mat.
Etter at fett og sukker ble utropt til hovedsynderne da de første kostrådene kom i USA på 1970-tallet, har det åpnet opp for frislipp av ultraprosessert mat som er stemplet som sunn, men der industrien har erstattet råvarer med (billigere) tilsetningsstoffer og endret strukturen i maten til det ugjenkjennelige. Det er snakk om ferdigpizza, posesuppe, pølser, burgere og potetgull, men også – kanskje overraskende – de fleste typer fabrikkproduserte brød og frokostblandinger. Mange av ingrediensene i de opprinnelige råvarene er tatt ut, bearbeidet, og så satt sammen på nytt sammen med fargestoffer, overflatemidler og konserveringsmidler, for å oppnå den mest fristende kombinasjonen av smak og holdbarhet.
– Det har gått fra et kosthold med naturlige produkter med mer fett, til et mer kunstig kosthold som industrien har laget, med lite fett, men mange tilsetningsstoffer for å allikevel få smak, sier Dankel.
Hva er evidens nok?
Den vitenskapelige evidensen for sammenheng med en rekke livsstilssykdommer er tyngre enn det man får inntrykk av fra komiteen, ifølge Dankel. Midt i debatten om kostrådene de siste ukene publiserte hans eget forskningsmiljø en oversiktsstudie som er den første som samler all forskning på kreft og ultraprosessert mat og ser resultatene i sammenheng. Snittet i studien viser 10–20 prosent økt kreftrisiko, men enkelte studier viser opp til 50 prosent økt risiko for noen typer kreft, spesielt brystkreft, tykktarmskreft, endetarmskreft og bukspyttkjertelkreft.
– Hvis en utelater å ta det inn i anbefalingene, hvilken retningen går vi i? Skal vi gå og vente i det uendelige på den ultimate dokumentasjonen for at dette er uheldig? Eller skal vi ta innover oss at det har en sterk sammenheng med nesten alle livsstilssykdommene, og være føre var og be folk eksplisitt om å moderere inntaket av det? Og spørsmålet er: Når får man egentlig nok dokumentasjon?
Gullstandarden innen farmakologisk forskning, randomiserte kontrollerte studier, er blitt direkte overført til ernæringsvitenskapen. Det er ikke uten problemer, advarer Dankel, som mener at gullstandarden har endt opp med å bli viktigere enn kritisk systemforståelse og et føre-var-prinsipp.
– Randomiserte kontrollerte studier er jo viktig for å etablere årsakssammenhenger, i hvert fall i den grad det er mulig. Og selvfølgelig skulle vi hatt mye mer forskning fra slike studier når det gjelder ultraprosessert mat. Men når man skal komme med anbefalinger, kan man ikke basere seg på kontrollerte studier som varer i 10 til 20 for å påvise sammenheng med kreft.
Det er også et spørsmål om hvordan man vekter bevismaterialet. Det er egentlig lav evidens for sammenhengen mellom rødt kjøtt eller fete meieriprodukter og livsstilssykdommer og hjerte- og karsykdommer, sier Dankel.
– Men der velger man å legge stor vekt på studier som viser svakere assosiasjon, og ikke nødvendigvis kausalitet.
Kvelende konsensus
Dankel mener det lenge har vært en konsensustenkning hvor kravet til evidens som kreves for å endre på det etablerte, er «utrolig høyt». Når nye kostråd skal lages, er de sårbare for personlige meninger og uvilje mot å utfordre det etablerte.
– Det skal vågale folk til for å tørre å endre på det. Oslo-miljøet, spesielt Avdeling for ernæringsvitenskap på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, har vært veldig sentralt i utformingen av anbefalingene i Norge. Det har nok vært en mindre nysgjerrighet der og vilje til å stille spørsmål ved den såkalt etablerte kunnskapen. De som har vært i et annet akademisk miljø, har kanskje følt seg friere til å stille de kritiske spørsmålene som vi trenger å stille for å komme videre. Personlige meninger og ønsker spiller inn i en sånn prosess, og da er det utrolig viktig med transparens og representasjon av ulike miljøer.
Bakgrunnsrapportene fra et bredere spekter av ulike fagfolk var et forsøk på nettopp det, selv om Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har hatt en hovedrolle i arbeidet. Komiteen står fritt til å vrake konklusjoner i rapportene som er basert på dypdykk i den globale forskningen.
Stine Marie Ulven, professor i ernæring og leder av Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, svarer i en e-post på kritikken fra Dankel:
– Jeg er litt overrasket over at dette er Dankels syn på «Oslo-miljøet», at vi angivelig «er mindre nysgjerrige og har mindre vilje til å stille spørsmål ved etablerte sannheter». NNR2023 er en totalrevidering av forrige utgave på alle mulige måter, og krever nettopp stor grad av nysgjerrighet og vilje til å stille spørsmål ved etablerte sannheter som imøtekommes med involvering og en transparent prosess.
Hun understreker at arbeidet har inkludert mange fagmiljøer i Norge, inkludert Universitetet i Bergen, i tillegg til fagmiljøer i hele Norden og de baltiske landene.
– Konsensus er en viktig del av vitenskapelig metode og hvordan man vurderer evidens. Og det er helt riktig at akkumulert kunnskap har betydelig innvirkning på totaliteten av evidensen. Jeg er også helt enige i at personlige meninger potensielt kan påvirke de endelige rådene, og igjen er det derfor viktig at prosessen er transparent, slik den har vært i arbeidet med NNR2023, skriver Ulven.
Bærekraft er mer enn klima
For første gang er det et eksplisitt mål at bærekraft skal være integrert i kostrådene. Nettopp det gjør dette til et enda viktigere veiskille, hvor ikke bare vår egen helse, men også bærekraften i økosystemene våre står på spill, mener Dankel.
– Hvis vi ikke gir noe signal nå om at ultraprosessert mat kan være uheldig både med tanke på bærekraft og helse, selv om den er plantebasert, så vil vi bare underbygge de systemene vi har med storskala industri. Det vil være en katastrofe for økosystemene og måten vi burde bruke landområdene våre på. Det blir en fortsatt flytting av matsystemet fra det lokale til et multinasjonalt nivå.
Norsk småbrukarlag er blant dem som har kritisert kostrådene for feilaktig fokus og mangelfull systematikk i hvordan de ser på bærekraft. Dankel sier seg enig.
– De gjør en kjempefeil i de nye kostrådene når de bare henger seg opp i klima og reduksjon av klimagassutslipp i stedet for å tenke bærekraftig i et større, langsiktig perspektiv. De har sett bort fra miljø, biomangfold, økologi og økosystemer. Industriell matproduksjon basert på monokultur av få avlinger er ikke i tråd med bærekraftige økosystemer, og det er heller ikke i tråd med god helse. For mye av den industrielle maten utfordrer den naturlige måten kroppen reagerer på mat på.
Ultraprosessert erteburger
Plantebasert mat er løftet frem som udelt positivt i de nye forslagene til kostråd. I Norge egner bare tre prosent av arealet seg til plantedyrking, og vi er blant landene i verden som er minst selvforsynt med landbruksvarer. To tredjedeler av landbruksarealet kan derimot være egnet til beite for husdyr. Ved å fokusere på plantebasert mat, er det uunngåelig å bli mer avhengige av import, også av ultraprosessert plantebasert mat.
– Det gir ingen mening å snakke om klima og kjøttproduksjon på samme måte overalt. I FNs bærekraftsmål er det inkludert at land skal land være i stand til å produsere sin egen mat. Er det dårlig for klimaet å ha dyr på beite ute i distriktene sånn som vi kan i Norge? Det som er klimautfordringen, er at dyreproduksjonen er blitt storskala. Det går an å utnytte landarealene på en helt annen måte, og derfor har dette også en politisk dimensjon, i og med at vi legger ned 200 småbruk i Norge per år.
Også i forståelsen av bærekraft ender kostrådene derfor opp med å bare se foten på elefanten, mener Dankel.
– Man ser isolert på klima og ikke de andre av FNs bærekraftsmål. Man bruker klimaeffekten fra storskala kjøttindustri internasjonalt som argument for å kutte kjøtt. Hovedandelen av plantebasert mat er ultraprosessert, typisk bestående av mel, vegetabilsk olje, sukker og ulike tilsettingsstoffer. Så har vi også alle de nye ultraprosesserte veganske produktene, som kjøtterstatninger laget av ertepulver. Bruken av begrepet «plantebasert» i anbefalingene er ikke mer presis enn «ultraprosessert».
Hvis du forresten følte deg trygg på at grovt mel er grovt mel, tenk igjen: Det meste av grovt mel i dag er fint mel der fibret er blitt helt separert vekk, før det settes tilbake. Det er altså fint mel med fibertilsetning.
– De som har mest interesse av å motvirke tanken om at vi skal spise mest mulig råvarer, er jo de som tjener penger på ultraprosessert mat, og det er de som har sendt inn flest høringssvar om kostrådene. De har mye midler til å drive med lobbyvirksomhet sammenlignet med de som forfekter tradisjonell matkultur. Det er vanskelig å ikke se at det ikke virker inn, sier Dankel.
Hvis kostrådene peker i riktig retning, kunne det derimot ha stimulert bedriftene til å produsere mindre ultraprosessert mat og gitt oss bedre tilgang på alternativer og ferskvarer, poengterer han.
– For det finnes ofte alternativer til ultraprosesserte produkter. Industrien kunne ha gått over til å lage flere varianter basert på skikkelig surdeigskultur, for eksempel, istedenfor å tilsette konserveringsmidler.